Jump to content

synspunkter / erfaring med offeranode i aluminium?


killmeister

Recommended Posts

Som tittelen sier er jeg på jakt etter noen som kjenner til hvordan offeranoder fungerer kontra normale sinkanoder?

Enkelte mener dette er bedre på feks trebåter da de ikke skaper elektrokjemisk råte i treverk.

Selv har jeg kun erfaring med sink, men vil gjerne lære litt mer om dette. Selv bruker jeg så lite sink som mulig for ikke og øke de galvaniske strømmene med for stort sinkareal.

 

Alle som har en mening om dette håper jeg kan komme med sine synspunkter!

 

Legger ved en link til et firma jeg kom over...

 

forhandler av alu anode

Link to post

Ja det er jeg enig i, men de står jo relativt ulikt i spenningsrekka seg imellom og i forhold til Cu. selv er jeg av den oppfattningen at alu tæres saktere og mindre enn sink ettersom dette ligger tettere opptil Cu. Men samtidig så tror jeg arealet av offeranoden også betyr noe...? Men som sagt...jeg bare tror :lol:

Link to post

Aluminium er et svært reaktivt metall som binder seg lett til oksygen og danner aluminiumoskid, akkurat som jern binder seg (ikke fullt så) lett til oksygen og blir til jernoksid (rust). Men til forskjell fra rust er aluminumoksid et svært stabilt og homogent stoff som danner en hard overflate som beskytter aluminiumet mot videre korrosjon, og jeg ville derfor tro at aluminium egner seg dårlig som materiale til offeranode. Men det kan vel tenkes at det er spesielle legeringer som gjør det egnet likevel. Det er jo også litt andre forhold i saltvann enn i luft...

Et fyselig, humsk, hyrlig, smakelig, forskamma og behøvla tyske

med fattelig mange bønhørlige lemper. Bruker kun kvemsord på BP!

Link to post

Eg bruker aluminiumsanoder, for det er det som har vert nytta tidlegare. Om eg hugsar rett, so skal aluminiumsanodene reagere betre med Jotamsticen som er på skroget.

Veit òg at på ein 60 fots kutter har det vert nytta aluanoder i åresvis uten at det har gjort noko merkbart med skroget.

 

Handler anoder rett frå Beme Corrosion., betraktelig rimeligare enn biltema ol.

"Fast window went on reason"

Link to post

I min tidligere jobb brukte vi aluminiumsanoder på undervannsfarkoster (ROV'er) med aluminiumsramme! Det er visstnok en forskjell i legeringen, da aluminiumsanodene tæres mye lettere enn rammen i i sjøvannsbestandig aluminium. Jeg har ikke prøvd med aluminium på båt, men det burde jo fungere greit. Jeg ser helt klart fordelene på trebåter med å redusere faren for lutråte...

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post

Kommentar fra moderator:
Innlegget er satt usynlig da det ikke følger reglene for sitering.
Aluminium er et svært reaktivt metall som binder seg lett til oksygen og danner aluminiumoskid, akkurat som jern binder seg (ikke fullt så) lett til oksygen og blir til jernoksid (rust). Men til forskjell fra rust er aluminumoksid et svært stabilt og homogent stoff som danner en hard overflate som beskytter aluminiumet mot videre korrosjon, og jeg ville derfor tro at aluminium egner seg dårlig som materiale til offeranode. Men det kan vel tenkes at det er spesielle legeringer som gjør det egnet likevel. Det er jo også litt andre forhold i saltvann enn i luft...

 

Dette var ikke veldig bra. Det blir en feil vinkling. Konklusjonen blir helt feil. Det blir tøv.

 

Det er to ting en anode gjør: Den ofrer seg til det metallet den skal beskytte ved å tilføre elektroner som materialet som skal beskyttes mister. Det fører til at anoden går i løsning, og det skjer en transport av ioner til det materialet som skal beskyttes. To forhold er derfor tvingende nødvendig: Elektrisk kontakt og en elektrolytt. Uten begge disse operative, så skjer det ingen reaksjon. Derfor så er anoder i luft dødfødt.

 

Oksider: Jernoksid er et meget sterkt, homogent og moderat diffusjonstett stoff. Aluminium er et meget svakt, homogent og diffusjonstett stoff. Men dette har vel egentlig ikke et døyt med anoder å gjøre, men materialets korrosjonsresistens i et ikke definert miljø.

 

Grunnen til at man anvender aluminium som anoder, er i hovedsak at de veier mindre enn sink. Dessuten kan aluminiumet ha en høyere drivende spenning enn sink, avhengig av legeringselementer.

Eks.: Sink innlegert med Cu, Fe, Hg (forbudt og man bruker In) gir -1,05 V mot Ag/AgCl. Al innlegert med Si, Zn, In, Mg, Cu gir -1,15 V mot samme referanse som foran.

 

Om man velger disse kvalitetene og samtidig bekymrer seg om luting av treverk, så bør man velge sinkanoder. Er vekt et problem, er det andre faktorer, så kan man velge aluminium. Avstand kan være en slik faktor.

 

'Forhandler av alu anode' virker vel ikke helt å skjønne hva de driver med.

Link to post

"'Forhandler av alu anode' virker vel ikke helt å skjønne hva de driver med."

Hadde vært morsomt å høre argumentene deres her ja.! Ikke det at jeg kan bidra på noen måte, men jeg har troa på at dere kunne fått en interresant diskusjon her men solide argumenter! ( Så kunne vi "grønnskaller" på området lære mens dere diskuterer) :yesnod:

 

 

Vil mengden av sink / Alu ha noe å bety i en trebåt med "feilfritt" E-lopplegg? Legger til at båten aldri er koblet til landstrøm, og havna er beskyttet av 30mA jorfeilbryter på uttakene sine.

Jeg har hørt at om du bruker for mye sink kan man forsterke de korrosjonen? Følesen sier at det stemmer...men kan ikke forklare det :crazy:

Noen meninger om mengden sink her?

Link to post

Du må først stille det selv spørsmålet om hva det er du skal beskytte. Dernest kommer om det i det hele tatt er noe poeng å beskytte dette 'et eller annet'. Din overordnede filosofi må være at en trebåt har det mye bedre uten anoder enn med anoder.

 

Vekk fra anoder, en annen sak. Jeg leste i Flak sin katalog i dag at de generelt fraråder trebåter å bruke neddykkbare lensepumper av frykt for strømlekkasjer. Man anbefaler sugepumper som står tørt over vannivået.

 

Det hele går på lekkasje av likestrøm. Det er denne strømmen som forårsaker luting, enten den kommer fra strømlekkasje fra en lensepumpe, anode eller annen kilde. Søker du på 'luting' her på BP, så regner jeg med at du får en del treff på brukbar informasjon.

 

Jeg har også hørt påstander om at for mye anoder (sink) 'ikke er bra'. Så langt er det ingen som har greid å fremsette vektige argumenter som kan overbevise en avdanket korrosjonsingeniør. Dog kan det være malingtyper (eks. på jernbåter) som ikke fikser strømmen fra anodene. Det gir seg utslag i at malingen 'bobler', ser ut som plastpest, på overflaten. Jeg har slik maling, selv om jeg fikk forsikret at den var OK.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Konklusjonen blir helt feil. Det blir tøv.

Siden det var meg du siterte så går jeg ut fra at du tror jeg har konkludert med noe. Les det jeg skrev en gang til så vil du kanskje oppdage at jeg bare kom med noen generelle kommentarer ut fra hva jeg vet om materialegenskaper, og at "konklusjonen", i den grad den er der, er at aluminiumsanoder sikkert vil fungere om man bruker rett legering.

Et fyselig, humsk, hyrlig, smakelig, forskamma og behøvla tyske

med fattelig mange bønhørlige lemper. Bruker kun kvemsord på BP!

Link to post

Hulda: Synes du kommer med gode poenger her!

Har søkt endel rundt dette uten og bare får enda flere spørsmål.

 

For å beskrive litt rundt min situasjon:

Det er ny trebåt med kobberklik, og syrefaste skruer under vannlinjen. Roret er syrefast men "hylsa" til dette og flyndra ser ut som om det er messing.

Propellanlegget er nytt så jeg tror akselen er syrefast, hylsa messing og propellen messing. (Regner med at der jeg sier messing er det en legering som ligner)...

Dersom jeg dropper anode i sommer, finnes det noen måter og bedømme eventuellt behov for anoder? Kan jeg måle potensialforskeller med et fintfølende måleinstrument av noen slag? ( Tenker da på og måle fysisk mellom utsatte deler for eventuelle potensialforskjeller).

 

Jeg kjøpte en "nedsenkbar" pumpe som hele tiden sjekker om det er vann i båten. dvs at det til en vær tid står spenning på den. Må innrømme at jeg ble blendet av selgeren som skrøt uhemmet av disse. Selv er jeg missfornøyd ettersom det i en åpen tresjekte altid står vann. Det som skjer er at den hele tiden "tar en suup" og tror det er så mye motstand at den må pumpe. Virker som om den er så fintfølende at når det vannet som er i slangen renner tilbake er det akkurat nok til og starte en ny syklus. Det gjør at den sviver irriterende mye. Jeg har hatt lyst til og bytte den ut, å nå fikk jeg et godt argument :cheers_wine:

Link to post

Du vil i praksis neppe greie å måle potensialforskjell mellom materialene. Noe av messingen du ser er muligens akkurat det, andre detaljer kan være bronselegeringer. Det eneste stedet jeg kan tenke meg muligheten for at du kan trenge en anode er eventuelt å feste en til rorbladet og en på propellmutteren. Mulig det sitter en anode eller to inne i motoren som trenger å være der.

 

Man må være åpen for at før eller senere vil man få en tæringskade et eller annet sted. Det er ingenting som varer evig. Personlig har jeg innsett dette og plukket av anoden på propellen, den bare irriterte meg. Og så får jeg heller sette inn en ny aksling om et tiår eller to.

 

Glad for å kunne hjelpe deg med avgjørelse på lensepumpen.

Link to post

Ja lensepumpa blir erstattet :yesnod: (Følte det faktisk som en lettelse og endelig få bestemt seg..hehe TAKK!!!)

 

Men er det "ett fett" hvor en kjøper anoder? Er det noe en bør passe på eller?

Selv har jeg en lten anode rett forran propellen på akselen, og en liten en på roret.

 

Jeg har jo fått forståelsen av at offer anoden kun beskytter det som den er i metallisk kontakt med. Vil det si at dersom jeg kan sørge for god kontakt mellom ulike metaller og anoden, kan man se litt bort ifra alt en hører om og blande metaller.?

Link to post

Det er ikke ett fett hvor anodene kommer fra. Men kjøper du anerkjente saker, så skaldu være godt beskyttet. Med et par anoder, så blir det uansett ikke mange kronene.

 

Uansett anoder eller ikke, man skal bestandig være kritisk til å blande metaller som ligger mer enn 50 mV fra hverandre i spenningsrekka.

 

Nå sitter jernbåten og skriver nede jernbåten. ICE net fungerer prikkfritt. Godt å tenke på siden jeg har subsidiert dem med kr. 199/mnd et halvår uten å bruke så mye som kb. Båten ble klemt fast i brygga av isen, men er nå kjørt fri. Livet begynner å virke vennligere.

Link to post

Har lest igjenom, men må vel innrømme at jeg fikk litt følesen av at de anbefalte endel mere sink enn det jeg trodde var fornuftig... Ellers en bra artikkel!

Hmmm... skal ikke være lett dette :crazy:

Uten at jeg skal fortelle andre hva de skal gjøre, tror jeg løsningen min blir kun anode på akselen. Så tar jeg et voltmeter med lav feilvisning og sjekker om jeg finner potensialfoskjeller når båten er på vann... dumt? ikke vær redd for å si dere uenige!

Link to post

Den danske artikkelen var bra. Detaljer som kan debatteres, men man skal ikke pirke for mye heller. Jeg har bevist at aluminiumanoder passiverer i sjøvann, blant annet.

 

Ditt dyreste problem blir hvis du overdriver og skaper luting.

 

Du kan måle potensialforskjeller hvis begge metallene du skal måle ligger i en felles elektrolytt. Men da må de ikke være elektrisk koblet sammen. Den eneste koblingen ska være voltmeteren ditt. Men hvis de ikke er elektrisk koblet sammen, så vil det heller ikke oppstå galvaniske spenninger. Og da er vi tilbake til utgangspunktet, en slags Catch 22.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...