Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'Ankring/fortøyning'.

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Forum
    • Båtforumet
    • Båtadvokaten svarer
    • Vannsport
    • Bil, bolig, fritid og hobby
  • Ønskes
    • Båt, motor og utstyr kjøpes
    • Private tjenester utenfor forumet ønskes
    • Båtplass ønskes leid/kjøpt
  • Linker og annet nyttig
    • Dokumentarkiv
    • Eksterne linker
    • Båtrelaterte foreninger
    • Havner og utsettingsramper

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

  1. Skogtroll2

    Ankervinsj i baug på FM35

    Hei! Er det noen som har en FM35 (eller den noe forlenga versjonen på ca 38 fot) med ankervinsj i baugen? Jeg drømmer om en sånn, men det er ikke allverdens av plass. Vil gjerne se om det finnes noen gode eksisterende løsninger!
  2. Rookie_332

    Anbefaling av ekstra anker ombord

    Jeg tenkte å kjøpe ett ekstra anker ombord på min bavaria 360 sport ved evt ekstra sikring akter slik at dette blir brukt sammen med hoved ankre bak som er ett 15kg plog anker . Dette hvis det skulle blåse opp ekstra når vi liger i uthavn, noen anbefalinger her. Tenker da med dregg tau og 5m kjetting .
  3. Rocna-ankeret har et stort problem, i følge Steve Goodwin som har testet mange ankre: Favorittanker for mange, men har det et stort problem? (seilmagasinet.no)
  4. Har en ilas ankervinsj montert på kasse på badeplatform, den tar litt mye plass og kunne tenke meg å flytte den innvendig, noen som har noen tips her? det er nok av plass i motorrommet .
  5. Så, jeg skal sikre fast en flytebrygge med hus. Konstruksjonen er rundt 6x7m, med kortsiden mot fastland. Alt sammen + folk veier mellom 6-7.000kg uten landgang. Jeg har tenkt å bruke en landgang på rundt 4-5m. Usikker på hvordan den skal festes, trenger innspill på det. I tillegg så lurer jeg på hvordan jeg skal holde det hele stabilt uten for mye spenninger i sikringspunktene som er festa i fastlandet. Har tenkt på "mooringsankere" på havbunn. Men så er det stor variasjon flod og fjære. Så da blir det jo slakk i de ankringspunktene som ligger på havbunnen. Så noen tips? Å feste en stor tung konstruksjon i fjord med mye havkrefter... Tusen takk!
  6. tobixen

    Anker - tau eller kjetting?

    Som nevnt i en annet tråd har jeg nå smertelig erfart at tauverk kan slites av dersom det er skarpe stener mellom båt og anker. Jeg opprettet en egen tråd på dén insidenten - det ble noe diskusjon om tau eller kjetting der - men jeg synes den diskusjonen hører bedre hjemme i en egen tråd, så derfor oppretter jeg denne tråden. Fordeler med kjetting Mange her på Båtplassen hevder at kjetting er "overlegent mye sikrere enn tau". Ihht offisiell informasjon fra Spade (eller rettere sagt, Spade Anchors USA) står det bent frem: Peter Smith, som har designet ankeret Rocna, mener også at effekten av å ha tyngde i ankerkjetting (eller i daumann) er oppskrytt og at man heller burde putte vekta i ankeret (men man må vurdere at han har økonomisk interesse i at vi putter mer vekt i ankeret, i allefall dersom vi kjøper Rocna). Nå har jeg erfart hva "aggressive sea beds" kan gjøre med et ankertau, og det er jo et meget vektig argument for å anskaffe seg noe kjetting. Slike bunnforhold er normalt ikke noe problem i Norge - stenene er sjeldent så skarpe, og ofte ankrer man opp i gjørme eller klebrig sand. Hvis man ser bort fra risikoen med "aggressive sea beds", er det da sant at kjetting bare representerer ulempe? Jeg er tilbøyelig til å være enig både i "båtplasskonsensus" og "ekspertkonsensus" her. Ekspertene tar ikke feil - når kjettingen er skikkelig stram ("bar tight"), så gir den ingen fordeler. Dette er imidlertid en tilstand som de færreste norske båtbrukere opplever. Den normale norske båtbruker ligger for anker i pent vær, blåser det for mye så ligger båten fortøyd i hjemmehavna. Når ankeret slippes ut gjøres det i en uthavn hvor man ofte er noe beskyttet mot vinden. Tidvis - i allefall i Oslofjorden - ligger vi tett, i Middagsbukta, Sandspollen, Fredagshullet eller andre steder. Ofte ligger vi i relativt smale viker og sund, uthavner hvor det ikke er plass til å ligge på svai med 5 ganger dybde. Når man ligger tett i tett med andre båter som benytter kjetting på en dag med svak vind, så er det en stor ulempe å bruke tau - svingradiusen blir så mye større. Når det er lite vind kan man være ganske gjerrig på mengden kjetting man legger ut, men med tau er 3x et absolutt minimum. Så lenge kjettingen ikke er "bar tight", så gir den alltid bedre sikkerhet enn tilsvarende lengde med tau. Problemet er jo imidlertid at den ekstra sikkerheten man får av ankerkjettingen reduseres jo mer det blåser - og ingen sikkerhet kan tidvis være bedre enn falsk sikkerhet. Personlig finner jeg det svært viktig å ha ankringsutstyr som takler skikkelig ruskevær. Jeg er mye ute i båt, i forskjellig vær, som regel langt unna hjemmehavn, og dersom det blåser mye så føler jeg meg veldig mye mer komfortabel med å bare slippe ut et anker enn å prøve å navigere inn i en trang båthavn. Jeg hadde i lang tid en skikkelig tung kjetting i baugen, og jeg opplevde nesten aldri at den ble "bar tight" - det var vel den ene gangen hvor ankerkjettingen satte seg fast i noe skrot på sjøbunnen, samt en annen gang hvor jeg hadde for lite kjetting ute - ellers var det alltid bare å slippe ut litt mer kjetting dersom jeg anså risikoen for "bar tight" som overhengende. Det var en annen fordel jeg også bet meg merke i - kjettingen transporterer lyd og vibrasjoner, tidvis er det mulig å få et inntrykk av ankringsforholdene, om man dregger eller ikke, samt om kjettingen dras over sten eller ikke ved å lytte på kjettingen. Sist jeg hadde en insident var utfor Göteborg for noen år siden - da blåste det ganske kraftig og ankeret ble fylt av sjøgress og fikk ikke feste. I tillegg sluttet plutselig motoren å gå pga dieseldyr. Det var da noen som hevdet at jeg lett ville ha fått feste dersom jeg hadde hatt kjetting. Tja - kanskje dersom det hadde vært en frislippsvinsj, men neppe med den vinsjen jeg har i baugen i dag. Noen titalls kg ekstra i ankeret ville nok også vært mer effektivt enn noen hundre kg ekstra i kjettingen. Fordeler med tau Jeg skrev i tråden at jeg generelt sett (i allefall frem til insidenten med avgnagd ankertau) føler meg mer komfortabel med tau enn med kjetting, og her er noen av begrunnelsene: Det er enklere, ingen avhengigheter av at "ting skal fungere" (og er det for mye vind til at jeg greier å trekke det opp med håndkraft, kan jeg hjelpe til med motor eller bruke en av vinsjene på mast, etc). Sant nok, det var stort sett lite problemer med ankervinsjen da den virket ... bortsett fra at det var to brytere som man måtte passe på å skru på før ankervinsjen ble brukt. Og bortsett fra at det har vært mye tull med bryterene ute på dekk, de har vært byttet to ganger. Ja, også da ankervinsjen forran sluttet helt å virke og hele ankerkjettingen var ute, da ... sliter man med å få opp ting. Ankervinsjen forran har ikke noe frislipp-modus, så det tar tid å slippe det ut (men utslippet skjer i det minste litt mer kontrollert med vinsjen enn med ankertauet, frislipp eller ikke). Kjettingen er ikke elastisk - det kan medføre veldig kraftige rykk f.eks. dersom kjettingen hekter seg fast i noe skrot på bunnen. Det var også en tråd her tidligere om noen som hadde mistet hele baugsprydet pga kraftige bølger mens ankeret ble forsøkt vinsjet opp. Lat som jeg er, pleide jeg normalt bare å vinsje ut kjetting og så henge på vinsjen. Det fungerer på en godværsdag, men skal man gjøre ting skikkelig må man bruke tau med strekkavlastere de siste metrene inn til båten. Det er mye styr (innebærer å sitte ytterst ute på baugsprydet - og de dagene hvor det virkelig er viktig, så er det både bølger og vind). Med tau er det ganske enkelt å bare kaste tauet rundt kryssholt, og ferdig med det. Tilsvarende når ankeret er dratt opp - da bør det helst ikke være vinsjen som tar belastningen, skal man gjøre ting skikkelig får man merarbeid med å sikre ankeret. Skal man ut i røff sjø bør ankeret sikres også om det er festet med tau, men det er litt mer "tilgivelse" når ankeret er festet til kryssholt i stedet for dyr vinsj og når det er festet med et tau som er litt elastisk i stedet for en inelastisk kjetting. Miljøvern - ankerkjetting som dras rundt ankeret i en stor diameter gjør skade på flora og fauna Kjetting som har vært dratt gjennom gjørme kan være ekstremt møkkete. Denne møkka vil man helst ikke dra gjennom ankervinsj og ned i kjettingbrønn, og den får kjettingen til å ruste raskere. Jeg vurderte å lage noe rørkoblinger frem til baugen slik at jeg kunne spyle kjettingen med ferskvann mens jeg drar den opp. Tau blir også skittent, men det er litt mer "tilgivelig" og enklere å håndtere, pluss at det ikke er så mye av tauet som graver seg dypt ned i gjørma ... Jeg liker å komme stille og rolig til en uthavn, slippe ut ankeret uten at noen hører noe som helst, og forlate like stille og rolig neste morgen. Ekstra bonus om jeg kan gjøre begge deler uten å starte motor, særlig dersom det er sovende naboer i uthavn. Det er ikke så ille med vinsjen forran, men den bak den bråket veldig mye da den enda virket. Såpass ille at noen brølte til meg: "HVA FAEN ER DET DU DRIVER PÅ MED?" en gang jeg slet litt med å få til en oppankring med to anker. Og det var til og med midt på dagen. Enklere å måle opp taulengder og markere lengden med tau enn med kjetting. Ligger man lenge på samme plass, og båten roterer mange ganger rundt ankeret ... så føler jeg meg mer komfortabel med tau enn med kjetting. Særlig om det er relativt grunt vann. Tau er enklere å håndtere og gir meg mer fleksibilitet, eksempelvis ... Tauet kan enkelt flyttes eller byttes ut, lånes bort til en nabobåt, etc Flytte ankerfestet mellom baug og hekk. Relativt enkelt dersom man har en taustump og holde i, ikke like enkelt med ankervinsj og kjetting. Ja, jeg har gjort slikt en del ganger. La ankeret ligge igjen, festet til en flaske, ballong, fender eller lignende. Joda, man kan gjøre det med kjetting også, men det er litt mer styr (bl.a. må man være trygg på at flyteredskapet er stort nok ifht vekta på kjettingen). Bruke ankertauet til andre formål. Det hender rett som det er at jeg har behov for et ekstra langt tau. Forlenge ankertauet - såre enkelt med tau, skjøter jeg sammen alt jeg har av tauverk ombord så har jeg mulighet til å ankre opp på temmelig dypt vann (på den andre siden, under rolig vær kan man ankre opp på dypt vann med tung kjetting uten å gange lengden med tre). Når akterkjettinglengden er brukt opp ... så er den brukt opp, denne er festet på innsiden av en passelig utilgjengelig boks, skal jeg ha den helt ut må jeg fjerne en madrass på senga i akterlugaren og finne frem verktøy. På ankervinsjen forran har jeg litt enklere forhold, men det er fortsatt mye styr med å få ut hele kjettingen uten å miste den på sjøen, særlig om man "for sikkerhets skyld" har festet kjettingtampen et sted på undersiden av vinsjen. Ja, også glemmer man å feste den igjen når man har fått opp ankeret ... jeg har mistet hele ankerkjettingen minst én gang (og fisket opp utstyret med hekkankeret). Også må kjettingen skjøtes med tau på en eller annen måte ... og denne måten må være god nok til at man kan legge seg ned og sove komfortabelt gjennom natta. Det er mindre masse som skal ut og inn igjen - hvilket totalt krever mindre energi, enten det gjøres med vinsj eller håndkraft. Peter Smith mener at massen heller bør ligge i ankeret i stedet for kjettingen. Kjettingen representerer mye masse med relativt lite nytteverdi - ref at massen heller burde ligge i ankeret. En god kjetting som er lang nok kan veie mange hundre kilogram, det gir litt sikrere oppankring enn om man bruker tau. Vel, vekt er normalt ikke noe jeg optimaliserer for - men jeg antar at det har noe innvirkning på fart og eventuelt drivstofforbruk. Min regattaseilende ekskollega mente at det var meget viktig å velge riktig anker, men begrunnelse av at man ikke skulle ha mer vekt i baugen enn absolutt nødvendig!
  7. Hei! Neste års sommerferie er allerede i boks. Vi skal seile 7 dager i Kroatia med utreise fra Split. I informasjonen fra charterselskapet fikk vi en oversikt over marinaen og hvor selskapets båter pleier å ligge. Det ser VELDIG trangt ut i marinaen og veldig lite manøvreringsmulighet. Vi har seilet noe før, men er ikke eksperter. Ser at båten vi skal leie ligger på den trangeste piren og det er ikke en båtlengde til neste pir. Er det noen som har leid båt med utreise fra denne marinaen som vet hvordan man tar ut båten? Gjør de klar båten på en utsjekkplass eller liknende? Evt hjelper de til med å komme ut av "båsen"? Håper på hjelp til å få ned "havnepulsen"
  8. finnmarken

    Engbo ankervinsj - går dårlig

    Hei, jeg har en Engbo ankervinsj som går dårlig. Jeg synes også den bråker. (Fikk ikke til å legge inn film.) Den er fra 2007/2008. Jeg mistenker at den er i ferd med "å ta kvelden". Hvordan kan jeg i så fall vite det? Noen som vet?
  9. Hei, tenkte å kjøpe ferdig utleggs lodd 45kg/opp til 1000kg båt, men det kostet jo over 4000kr så tenkte å lage ett lodd selv av div jeg hadde liggende. Har da en 20l mørtelbøtte, 12mm galvanisert armeringsjærn. Vil da,støpe full bøtten med B35 mørtel som armeres lett, har forankret en kjetting i armeringsjærn inne i bøtten som kommer ut på motsatt side av bøtten ifht armeringsjærn, der henger jeg ett 7,5kg Bruce anker(antagelig feilstavet) i en kjetting på ca 1meter ? Fester en ny galvanisert grov 5m lang / 10kg kjetting i armeringsjærnet i bøtta å rett opp i bøtta, kjettingen er tenkt som demping, fra kjetting 30m tau opp til blåse. Legges utom marbakken på 25m dyp på mudder bunn. Båten er ca 350kg med motor. Kom gjerne med innspill, er dette helt på trynet ide ?? eller vil det fungere ? Jeg har aldri lagt ut slikt før da jeg har havnplass, men ønsker en liten båt rett utom verandaen for kjappe turer ut med line ol. Selve bøtta med betong vil vel veie ca 45-50kg, + 7.5kg Bruce anker bak + 10kg på demper kjetting.
  10. frankive

    Ankerline - lengde

    Jeg ser de fleste installerer 50m blytau. Men p.g.a. liten plass i dreggluke frykter jeg det kun er plass til 30m tau p.g..a lav høyde. Basert på erfaringene dere har, hvor mye tau bruker man normalt på en fortøyning inn mot land? jeg ligger stort sett på svai i lite vind og ankrer vel som oftest på 6-7m. med 3X regelen skulle man tro at jeg bare kan slippe ut alt tau (30m) og være good to go? Det kjedelig er jo naturligvis om jeg en dag skal sige inn med baugen mot land, og båten plutselig stopper 4m før land p.g.a for lite tau... Erfaringer på dette?
  11. Jeg skal i løpet av vinteren bestemme meg for ny ankervinsj akter. I første omgang er jeg interessert i å velge riktig fabrikat. Er ikke så interessert i om det er kjetting, tau, frittfall eller kontrollert utkjøring, da alle fabrikanter har løsninger for dette. For meg er det viktigste å velge basert på : - KVALITET: Her er det stor forskjell på kabular, gear og motor. Og ikke minst material valg som syrefast, aluminium, messing og hvordan det er skrudd sammen. - SERVICE: Her er det store forskjeller på produsenter og forhandler både når det gjelder kompetanse og delesalg. Men man må ikke glemme normalt vedlikehold; Det må være mulig å plukke ting fra hverandre og smøre komponenter eller bytte ut komponenter på en enkel måte. Jeg har opplevd at en enkel ting som å olje bolter og skruer på fabrikk ikke blir gjort. Da havner man opp i situasjonen at man må kaste hele skiten, for man får rett og slett ikke demontert på grunn av korrosjon. - LEVETID KOMPONENTER: Her er det nok store forskjeller og ulike erfaringer. Så kom igjen, gi oss dine erfaringer.
  12. Det er skrevet en tråd om dette før: https://baatplassen.no/i/topic/117605-bruk-av-ankervinsj/?tab=comments# Men jeg ble ikke så mye klokere når det gjelder detaljene. Jeg har forsøkt to forskjellige kroker. Her er de to jeg har kjøpt: Den første funket ikke for meg, fordi det er klin umulig å få den på eller av stram kjetting. Og hvem har krefter til å dra inn kjettingen for å få slakk når vinden står på? Den andre har jeg ikke prøvd enda, men heller ikke den blir lett å få av og på. Utfordringen ligger i at det et ganske langt baugspyd med rulle nesten helt foran. Kjettingen henger rett ned, og nesten umulig å få tak i under baugspydet. Heller ikke her er det praktisk mulig å hale inn kjettingen når det er litt vind. Hvordan gjør dere det? Er det mulig å kjøre det over ankerrulla, og fiske tak i tampen etterpå? Og det samme når det skal opp?
  13. Hvor stramt bør ankeret være når ute se bilde var rimelig stramt men burde det være noe mer svai/døgang ?
  14. Hei Er det mulig å bruke anker i små båter(Viking 440)for å unngå avdrift ved å fiske? Noen her inne på forumet som har erfaring eller gode råd å komme med.
  15. Vi er blitt mer og mer glad i å ankre opp i uthavn og ønsker tips til et solid og godt anker til vår 24 fots seilbåt (1850kg). Ligger som oftest med en tamp i land og anker ut akter, men ønsker et anker som vi også kan bruke uten tamp i land. Da vi kjøpte båten fikk vi med et anker (bilde nederst). Dette har vi frem til i dag brukt sammen med ca 10 meter kjetting og det har forsåvidt fungert greit. Men tror kanskje det finnes bedre egnede anker på markedet? Har ikke tenkt å bruke en formue på nytt anker, så kost/nytte vil for oss være viktig. Noen som har tips til anker man har gode erfaringer med?
  16. Finnes det nasjonale sikkerhetskrav/krav om godkjenning av flytebrygge marinaer i Norge? For eksempel hvor ofte skal forankringssystemet for flytepontongene kontrolleres? Hvor langt kan det være mellom badetrapper/redningsleidere. Kommentar fra moderator: Tittel redigert
  17. Rookie_332

    Tar du ankeret helt inn/stramt ?

    Ergo når du tar opp ankeret med motor tar du den helt inn til den stopper og sitter dønn fast eller tar du den også ett lite hakk til bake slik at motoren ikke har konstant belastning ?
  18. janlill

    Moring ring erfaring

    Er moring ringer brukbare og sikre til båtutlegg på blåse
  19. Nå koster 33kilo Vulcan og 30kilo spade omtrent det samme. areal er dog 1730cm2 kontra 1400cm2 i favør Vulcan. Er det noen som har sett Vulcan slå spade i det siste ?
  20. Faxen

    Gammelt skipsanker

    Jeg har et gammelt skipsanker. Sikkert flere hundre år gammelt. Jeg skal tre inn en stokk, slik at det blir stokkanker. Jeg har dessverre ikke dreiebenk. Stokken er en til 2mm for tykk. Jeg har prøvet å file i den, men den er utrolig hard. Prøvde å bore med 1mm HSS bor, men det bet ikke i det heletatt. Hvordan skal jeg øke diameter i ankeret. Eller kanskje finne noen, som kan dreie stokken. Glad for tips. Faxen
  21. Swingswong

    Blytau for vinsj

    Lurer på å bytte ankertauet da vinsjen slurer. Er det forskjellige kvaliteter på blytau for vinsj? Hvilket merke anbefales?
  22. I påvente av at båten jeg har kjøpt blir levert så planlegger jeg innkjøp av blant annet fortøyninger og fendere til bruk i den faste havnen (bås i flytebrygge i lun havn). Og... med planlegging kommer spørsmålene :) Båten er ca 12 meter lang og snaue 3,5 meter bred og vil veie rundt 6,5 tonn i havn. Jeg ser for meg å ha faste fortøyninger som ligger klar på bryggen når jeg er ute og som dermed kan være festet godt til bryggen. Siden båten har en stor badeplattform som er fin å bruke ved lasting og lossing er planen å rygge inn i båsen og da fortøye med akterenden inn mot bryggen. Planen er å ha fortøyninger fra kryssholt forut og akter på hver side ned til de ytre "hjørnene" av båtplassen. I tillegg ser jeg for megså bør jeg supplere med spring fremover for å hindre akterenden å slå mot bryggen. Sammen med akterfortøyningen bør båten da ligge godt i ro i lengderetningen, særlig sammen med fortøyningen forut? Er dette en god tilnærming til fortøyningen, eller trenger jeg også spring akterover? Jeg vet at vi aldri fortøyer med brest når vi skal forlate båten, men kan det alliekvel være en ide på flyttebrygge hvor tidevann etc. ikke er et problem? Brest er vel også utfordrende med tanke på bølger fra andre båter etc. så da blir det kanskje bedre å la fendere ta jobben med å holde skuteside og bryggekant fra hverandre? Grunnen til at jeg lurer på dette med brest er at jeg "frykter" at båten er lenger enn utliggerne fra bryggen og at det blir stor vinkel/"lange" strekk for fortøyningene forut. Så blir jo også spørsmålet om hvilket merke av tau jeg bør velge? Jeg ser for meg at faste fortøyninger bør være av god kvalitet slik at de kan vare lenge. Av strekkavlastere ser jeg for meg å basere meg på gummi gitt at disse passer til båtens mål, enten ha en hvor tau tvinnes rundt en sylinder eller en hvor tauet tres gjennom en serie hull i avlasteren. Det gir kanskje mer mekanisk slitase over tid med den varianten hvor tauet føres gjennom hull i avlasteren og som dermed korter ned levetiden? Samtidig er det kanskje nettopp dette som gir en bedre avlastning enn varianten der tauet tvinnes rundt? Brukes de gammeldagse stålfjærene lenger? Hvilket merke kjøper jeg av tau og avlastere? Jeg er anbefalt av forhandler å bruke 14mm tau og det høres rimelig ut (uten å ha prøvd i praksis ser det ut til å være god størrelse på kryssholt. Det følger med fire fendere når jeg kjøper båten, men ser for meg å supplere med både et par mellomstore blåser og fendere til å ha mellom badeplattform og bryggen akter. Hvor store bør disse være og hvilket merke bør jeg gå for ved valg av fendere? Hvis noen har tips til hvor man kan kjøpe fendertrekk med mulighet for å brodere inn båtnavnet så hadde det også vært interessant å vite :) Takk for alle tips og innspill!
  23. Hei Jeg ligger mye på svai, det er for meg den enkleste måten å overnatte i lun havn på. Imidlertid er det av og til for trangt til å svaie helt rundt. I det siste har jeg da forsøkt å holde båten med begge anker Her ligger bauganker på veldig grunt vann inn i en bukt. Ca 1 meter dybde Veldig god gjørme med godt feste. Hekkanker blir lagt ut først, lenger ute. Minst 40 meter. Så siger jeg så langt inn på grunna jeg tør Også her henger anker i god gjørme. som dere ser av bildet under er det ikke plass til å svaie rundt. Dette har vært en grei måte for meg å snike meg langt inn i trange viker, for å få le av sjenerende vind. Hva er deres erfaring med dette?
  24. Kjøpte meg et slik et https://seatronic.no/skjotestykke-for-kjetting-8-mm Men jeg har ikke funnet noen instruksjoner for hva jeg skal gjøre med disse to delene for at de skal henge sammen. Har lest på en tilsvarende type at delene skal klinkes sammen. Hva betyr det? Slå på de med en hammer? Vil gjerne være sikker på at dette blir rett, da det er ankerkjettingen det er snakk om.
  25. Har tenkt å kjøpe nytt anker til båten, da dreggen jeg har er litt i letteste laget (anslår 3,5 kg på 22 fot båt ca 1 tonn). Var på overnattingsturer med den i sommer og dreggen holdt, med unntak av ett sted, men dette var under gode forhold og kanskje litt flaks mtp bunnforhold. Tenkte i utgangspunktet å kjøpe 10kg dregg, men ser at mange anbefaler Bruce kopi, og lurer på om denne anbefalingen gjelder over hele fjølen mtp lokale bunnforhold. Har inntrykk av at det er mye stein og bunnvekster på Vestlandet, men har ikke veldig mye erfaring så skal ikke si det for sikkert. Turer kommer nok til å bli for det meste rundt Bergen, Sotra og Austevoll. For å oppsummere ; er Bruce kopi å foretrekke fremfor dregg i nevnt område, eller er det bedre motsatt grunnet bunnforhold i området jeg ferdes?
×
×
  • Create New...

Det anbefales å skru av annonseblokkering for denne siden i nettleseren.