Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'Ankring/fortøyning'.

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Forum
    • Båtforumet
    • Båtadvokaten svarer
    • Vannsport
    • Bil, bolig, fritid og hobby
  • Ønskes
    • Båt, motor og utstyr kjøpes
    • Private tjenester utenfor forumet ønskes
    • Båtplass ønskes leid/kjøpt
  • Linker og annet nyttig
    • Dokumentarkiv
    • Eksterne linker
    • Båtrelaterte foreninger
    • Havner og utsettingsramper

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

  1. Swingswong

    Blytau for vinsj

    Lurer på å bytte ankertauet da vinsjen slurer. Er det forskjellige kvaliteter på blytau for vinsj? Hvilket merke anbefales?
  2. I påvente av at båten jeg har kjøpt blir levert så planlegger jeg innkjøp av blant annet fortøyninger og fendere til bruk i den faste havnen (bås i flytebrygge i lun havn). Og... med planlegging kommer spørsmålene :) Båten er ca 12 meter lang og snaue 3,5 meter bred og vil veie rundt 6,5 tonn i havn. Jeg ser for meg å ha faste fortøyninger som ligger klar på bryggen når jeg er ute og som dermed kan være festet godt til bryggen. Siden båten har en stor badeplattform som er fin å bruke ved lasting og lossing er planen å rygge inn i båsen og da fortøye med akterenden inn mot bryggen. Planen er å ha fortøyninger fra kryssholt forut og akter på hver side ned til de ytre "hjørnene" av båtplassen. I tillegg ser jeg for megså bør jeg supplere med spring fremover for å hindre akterenden å slå mot bryggen. Sammen med akterfortøyningen bør båten da ligge godt i ro i lengderetningen, særlig sammen med fortøyningen forut? Er dette en god tilnærming til fortøyningen, eller trenger jeg også spring akterover? Jeg vet at vi aldri fortøyer med brest når vi skal forlate båten, men kan det alliekvel være en ide på flyttebrygge hvor tidevann etc. ikke er et problem? Brest er vel også utfordrende med tanke på bølger fra andre båter etc. så da blir det kanskje bedre å la fendere ta jobben med å holde skuteside og bryggekant fra hverandre? Grunnen til at jeg lurer på dette med brest er at jeg "frykter" at båten er lenger enn utliggerne fra bryggen og at det blir stor vinkel/"lange" strekk for fortøyningene forut. Så blir jo også spørsmålet om hvilket merke av tau jeg bør velge? Jeg ser for meg at faste fortøyninger bør være av god kvalitet slik at de kan vare lenge. Av strekkavlastere ser jeg for meg å basere meg på gummi gitt at disse passer til båtens mål, enten ha en hvor tau tvinnes rundt en sylinder eller en hvor tauet tres gjennom en serie hull i avlasteren. Det gir kanskje mer mekanisk slitase over tid med den varianten hvor tauet føres gjennom hull i avlasteren og som dermed korter ned levetiden? Samtidig er det kanskje nettopp dette som gir en bedre avlastning enn varianten der tauet tvinnes rundt? Brukes de gammeldagse stålfjærene lenger? Hvilket merke kjøper jeg av tau og avlastere? Jeg er anbefalt av forhandler å bruke 14mm tau og det høres rimelig ut (uten å ha prøvd i praksis ser det ut til å være god størrelse på kryssholt. Det følger med fire fendere når jeg kjøper båten, men ser for meg å supplere med både et par mellomstore blåser og fendere til å ha mellom badeplattform og bryggen akter. Hvor store bør disse være og hvilket merke bør jeg gå for ved valg av fendere? Hvis noen har tips til hvor man kan kjøpe fendertrekk med mulighet for å brodere inn båtnavnet så hadde det også vært interessant å vite :) Takk for alle tips og innspill!
  3. Hei Jeg ligger mye på svai, det er for meg den enkleste måten å overnatte i lun havn på. Imidlertid er det av og til for trangt til å svaie helt rundt. I det siste har jeg da forsøkt å holde båten med begge anker Her ligger bauganker på veldig grunt vann inn i en bukt. Ca 1 meter dybde Veldig god gjørme med godt feste. Hekkanker blir lagt ut først, lenger ute. Minst 40 meter. Så siger jeg så langt inn på grunna jeg tør Også her henger anker i god gjørme. som dere ser av bildet under er det ikke plass til å svaie rundt. Dette har vært en grei måte for meg å snike meg langt inn i trange viker, for å få le av sjenerende vind. Hva er deres erfaring med dette?
  4. Kjøpte meg et slik et https://seatronic.no/skjotestykke-for-kjetting-8-mm Men jeg har ikke funnet noen instruksjoner for hva jeg skal gjøre med disse to delene for at de skal henge sammen. Har lest på en tilsvarende type at delene skal klinkes sammen. Hva betyr det? Slå på de med en hammer? Vil gjerne være sikker på at dette blir rett, da det er ankerkjettingen det er snakk om.
  5. Har tenkt å kjøpe nytt anker til båten, da dreggen jeg har er litt i letteste laget (anslår 3,5 kg på 22 fot båt ca 1 tonn). Var på overnattingsturer med den i sommer og dreggen holdt, med unntak av ett sted, men dette var under gode forhold og kanskje litt flaks mtp bunnforhold. Tenkte i utgangspunktet å kjøpe 10kg dregg, men ser at mange anbefaler Bruce kopi, og lurer på om denne anbefalingen gjelder over hele fjølen mtp lokale bunnforhold. Har inntrykk av at det er mye stein og bunnvekster på Vestlandet, men har ikke veldig mye erfaring så skal ikke si det for sikkert. Turer kommer nok til å bli for det meste rundt Bergen, Sotra og Austevoll. For å oppsummere ; er Bruce kopi å foretrekke fremfor dregg i nevnt område, eller er det bedre motsatt grunnet bunnforhold i området jeg ferdes?
  6. Jeg har en ankervinsj av type TX Engbo, vet foreløpig ikke årgang eller modell, som jeg ikke går styrt. Vinsjen har fungert ok etter vinteropplag, har brukt den et par ganger tidligere i år, og sist jeg var ute slapp det ut som forventet, men da jeg skulle låse det begynte det å trekke inn ankeret uten at jeg fink kontroll på dette. Etter dette skjedde går motoren så lenge jeg har strømmen på.. (har egen strømkurs for vinsjen heldigvis). Jeg har ikke noe erfaring med dette, men har forsøkt noe feilsøking: har koplet fra alle ledninger i koplingsboksen ved førerposisjon og kunne bare konstatere at vinsjen fortsatt gikk da jeg skrudde på strømmen igjen. Har også sjekket at ledningen fra førerposisjon til vinsjen er hel og at den ligger greit uten å bli klemt. Antar derfor at årsaken til at motoren kjører konstant ligger i selve vinsjen. Mulige årsaksforklaringer og tips til videre feilsøking mottas med stor takk!
  7. Ser i en annen tråd folk snakker om anker og dregg som setter seg fast her da området mellom nordre og søndre er fylt med søppel fra gammelt av. Går ut i fra dette mest gjelder buktene ved siden av fyllområdet, men er det like ille i begge buktene? Eller er det et problem rundt hele?
  8. Noen som har erfaringer eller synspunkter på P-ringen som mooring? Se bilde.
  9. Blir nødt å fortøye med spring (fra midtfestet og akterover) i trang bås hvilket betyr at tauet kommer til å få god kontakt med skroget og dette kan umulig være bra for gelcoaten. Det er egentlig samme i baugen da vinkelen fra kryssholtet og ned er skarp og tauet står derfor i spenn på skroget. Min første tanke er å bruke mikrofiberklut som jeg på en eller annen måte syr fast rundt tauet der det er kontakt, men kanskje de vil virke som oppsamlere for smuss og salt og gjøre ting verre? Kanskje best med noe glatt a la polyester?
  10. jo etEr det noen som vet om en fjernkontroll fra 1992 virker sammen med ny side power ankervinsj?
  11. Min 3,5 tonn seilbåt er fortøyd med 4 rep med rykkdempere, 2 foran og 2 bak. Ligger mellom utriggere som deles med nabobåt og bakre feste, en fortøyningsring, deles med nabobåt. Festet med hver sin forholdsvis kraftige lyresjakkel. I tillegg hadde jeg lagt et ekstra rep fra bakre nevnte sjakkel, til kryssholt i baugen, for ekstra sikkerhet. Når jeg kom til båten i går, har ikke vært der på lenge, lå bakre fortøyning i vannet, det samme med den ekstra fortøyningen i baugen. Dro opp bakre fortøyning, ingen spor etter stor påkjenning. Dro opp ekstra fortøyningen, som fremdeles satt i fremre kryssholdt, og der hang den syrefaste sjakkelen, uten pinne. Nabobåten som lå ved siden av meg tidligere i år var borte, ny nabobåt var fortøyd i ringen jeg tidligere var fortøyd til. Sjekket de 3 andre sjaklene, ingen tegn til bolter som hadde rikket seg en millimeter. Kan det være annen forklaring enn at noen fysisk har løsnet bolten?
  12. hei har en Engo Ankervinsj som har låst seg, tauet har strammet seg altfor hardt siden coppertråden som skal hindre ankeret å dra seg så langt inn en borte, jeg har målt strømmen og det er mer enn nok, men ingen liv, bryterpanelet er helt dødt. noen tips på hvordan jeg bør gå fram ? evt hvordan jeg får løs tauet
  13. Nå koster 33kilo Vulcan og 30kilo spade omtrent det samme. areal er dog 1730cm2 kontra 1400cm2 i favør Vulcan. Er det noen som har sett Vulcan slå spade i det siste ?
  14. Noen som har et tjuvtriks for frakt av moring på sjøen når jeg ikke har tilgang på egnet båt for frakt? Leste en plass om å støpe i en gummibåt for så å ta hull i denne. Men er redd det ikke blir tungt nok for en seilbåt på ca 2 tonn?
  15. Jeg har overtatt en GH 14 fots med 25 påhengsmotor. Jeg trenger å lage en moring og har lest her på forumet. Hvor tung moring trenger jeg å lage til denne båten (det er litt vær hardt og blåser litt). Hvordan frakter jeg moringen ut i vannet? - Blir den for tung å frakte ut i båten eller for tung til å dra den? Er det lurt å lage to mindre moringer? Er det like bra som å lage en stor? Som dere sikkert skjønner har jeg lite peiling på dette - har lest på forumet men det blir mer og mer komplisert jo mer jeg leser. Er takknemlig for alle svar :)
  16. Runhum

    Spleise blyline

    Hei. Noen i Molde som kan bistå med å spleise inn et øye i en ankerline med bly?
  17. Hei folkens, Jeg venter på nybåt som etter planen skal leveres innen få uker. For de som ikke kjenner typen er det en 28 fots båt på ca 5500kg. Båtselger / forhandler skal montere ankervinsj foran og bak. De foreslo Sleipner / engbo Maxi 34 D foran og Midi 202 bak. Jeg har ingen erfaring med disse annet en hva jeg har lest her inne. (Synest vinsjen foran så litt kjedlig ut med plastdeksel istedet for krom/rustfri, ikke at utseende skal bestemme) Problemet er at sleipner ikke har disse på lager for levering før uti juni. Så da er det selvsagt mulig å foreslå andre merker eller typer. Jeg har ikke lyst på mye ekstra vekt i hekken, så kjetting utgår der. Foran er det 50/50 for min del, og ja jeg har lest alle tråder her om kjetting vs tau 😉. Jeg tror båten blir levert med en quick baugpropell (bilde under fra manual), så vet ikke om det er lettere å få samme fjernkontroll hvis jeg går for quick vinsjer også. Så noen tanker om hvilke vinsjer jeg bør ønske meg? Takker for tips.
  18. Jeg er en nyslått båteier som skal ha båten i en innsjø i et uregulert vassdrag, der vannstanden kan variere med 4-5 meter i løpet av en sesong. Jeg vil gjerne fortøye båten i ei bøye, hvordan lager jeg til dette med så store endringer i vannstanden?
  19. Noen som har erfaring med en lensmann fortøyningspumpe? Har en Polar 20 som ligger en stund i båthavn mellom hvert besøk
  20. Hei, I år har jeg kjøpt meg ny båt, en 22 foter som veier 1200kg. Tidligere har jeg hatt en 15 foter på ca 400kg. Til denne har jeg brukt en fortøyning som ligner den på tegningen her. Spørsmålet er om dette fortsatt kan fungere på den nye og større båten eller om det er noen nye ting jeg bør tenke på. Det er altså en bøye bak med god moring og moringstau ned til bunn. Det er en sikring fra ringen under bøyen til ringen over og i denne er det festet en trinse/blokk. Fra denne går det tau inn til brygga. På det ene tauet har jeg spleiset inn ett tau med en fast løkke. Her tenker jeg at jeg i stedet skal ha en ring med tre øyespleiser. Med denne draghaleren kan jeg dra båten inn/ut. Jeg tenker å feste baugen to punkter (spesielt i hardt vær). Det kan være noe sidestrøm på stedet. Noen tanker/innvendinger? mvh, Christian
  21. Har 50m syrefast kjetting i dag - noe kort for bruk på vestlandet. Jeg ser for meg å kunne ankre opp på 20-25m dyp, og ikke i vind som er meldt over 6 ms. Det er vel 3 alternativ. 1)7 Ny kjetting, 2) mer kjetting som skytes på med kjettingledd eller 3) spleise inn nylontau i enden av dagens kjetting. Husker ikke hvilken ankervinsj som er montert, men mener den skal kunne dra over kjetting/tau spleis. I og med at tau er lettere, og vi ikke tenker å svaie når det blåser mye - er det noen god grunn for å forlenge kjetting eller å kjøpe ny (kjettingen ser fin ut, og ketten-waelder kjettinger er dyyyrt) fremfor å spleise på 16 eller 18mm nylontau fra f.eks Norsk Fletteri? Det eneste jeg er litt bekymret for er om spleisen holder. Men det burde gå fint i og med det er mot glatt syrefast kjetting, og at det ikke er planlagt brukt i hardt vær... Har det noe for seg å gå for flettet tau? Er en spleis med flettet tau, som flettes inn i kjetting) bedre enn spleis med 3-slått tau som kun går rundt et ledd i kjetting?
  22. danols

    Fortøye på svai

    Hei har nettop kjøpt meg en sjark som jeg ønsker å lage en fortøyning med bøye slik at båten ligger på svai. Jeg har en gammel fortøyingstrosse jeg tenker å bruke mellom moringen og land, men problemet er at det ikke er et tau med spesiell tyngde på så det vil derfor ikke synke. Kan jeg da feste steiner eller andre typer lodd langs tauet slik at tauet vil legge seg langs havbunnen? Jeg har tenkt å lage fortøyningen slik; Borte et feste i en tung stein som jeg plasserer på havbunnen litt ifra land. Deretter trekker jeg tauet fra steinen og fester det i berget på land. Ca. midt på tauet lager jeg en løkke slik at jeg kan ta opp tauet som skal festes i bøyen. Det jeg er usikker på med denne metoden er at jeg frykter at tauet imellom moringen/steinen og land ikke vil gå langs havbunnen, men heller vil skrå opp fra steinen imot land slik at andre båter kan kjøre i tauet. (Dette er i en småbåthavn). Det er ca. 7 meters dybde der steinen skal ligge, med flat havbunn. Jeg er usikker på bunnforholdene, men plassen det er markert med et anker på sjøkartet. jeg legger ved en skisse på hvordan jeg ser for meg at dette kommer til og bli
  23. Jeg har fått lånt en brygge hvor sjø og vind stort sett kommer inn sundet. Det kan stå på nokså kraftig her, og jeg vil helst legge båten med baugen mot sjøen. Båten er en 21 fots Skibsplast 655. Det ligger en moring/blåse litt dumt plassert som jeg kan bruke rett ut fra brygga, men jeg tenker ikke å gjøre for mye i og med at jeg bare låner plassen. Legger ved et bilde på hvordan jeg tenker å ha det. Noen råd fra erfarne folk her hvordan dette ser ut, og evt om dette kan gjøres på en smartere måte? Har fått mål på båten nokså riktig med tanke på brygga. Tar gjerne i mot tips.
  24. I dag var vi ute for en ny situasjon når vi skulle ta opp ankeret. Vi lå ankret ca 200 meter fra en strand, ankerplassen var åpen direkte mot havet sør vest. Det var meldt SV vind i ettermiddag så planen var å flytte i løpet av dagen. Vinden kom tidlig og bølgene bygget seg opp raskt. Vi bestemte oss selvsagt for å bryte opp med en gang. Når vi ankrer så bakker vi alltid inn ankeret skikkelig slik at det sitter dønn. Ankeret er forøvrig et Rocna Vulcan. Det blåser rundt 10 ms. og båten dupper i bølgene når vi begynner å ta inn ankeret med ankervinsjen. Jeg kjører sakte fremover for å lette på trykket. Når vi nesten er over ankeret og kjettingen henger rett ned så løfter sjøen oss raskt opp slik at det blir et kraftig rykk, ankeret fremdeles sitter jo godt fast i bunnen samtidig som båten løftes brått oppover. Rykket er så kraftig at stålstaget som holder baugspydet i horisontal vinkel blir bøyd og spydet får en uheldig vinkel nedover. Det tidligere stolte spydet ser mer ut som det har fått litt dårlig potens Er det her vi burde brukt en ankerball festet i «tripphullet» og forsøkt å trippe ankret før kjettingen ble for stram? Spørsmålet er hva kunne vi gjort annerledes, noen med gode erfaringer? Dagens ødeleggelse....
×
×
  • Create New...