Hund ombord på langtur - er det dyreplageri?

[Mizar]

Jousjua Slocum skrev i sin tid at hund i skip var dyreplageri. Han hadde sett hunder som "klikket" totalt etter lang tid til sjøs. Jeg ser problemet ganske klart: Hunder er "løpsmaskiner" fra naturens side. De er laget for å strekke ut bena og løpe i timevis i terrenget.

 

De kan kanskje trenes ned og vennes til begrenset aksjonsradius også, og dette kommer an på rasens egenskaper. Men i utgangspunktet har jeg tenkt at jeg ikke kan reise av sted uten å finne et godt fosterhjem til min kjære portugisiske vannhund. Og jeg ville savne ham der ute på havet også, hvis han måtte bli hjemme.

 

Nå er portugisisk vannhund en rase som er "designet" for å være hjelpemannskap i de gamle enmanns portugisiske kystfiskebåtene. De har svømmehud mellom tærne. Og rasen var visstnok en vanlig skipshund i den protugisiske krigsflåten i gamle dager, og svømte med meldinger mellom skipene. Det er således en robust rase som er flink til å finne seg i de rådende forhold. Samtidig er den meget energisk, muskuløs og aktiv av natur. Den kjeder seg lett.

 

Men nå tenker jeg vel at jeg kanskje kan ta ham med likeevel, og gi ham den nødvendig trim med daglige svømmeturer i havet, festet i langline og kanskje med en flytevest med håndtak på, så jeg lett får ham opp i båten igjen....

 

Noen som har erfaringer med hund på langtur?

Det er jo også et viktig spørsmål hvordan dette behandles ved inn- og utsjekking i ferskjellige land og territorier.

Andre lang har hund på menyen i restaurantene, så det er mange ting å tenke over! :-)

Redigert 18.Mai.2013 av Propell1 (see edit history)

[grawis]

Tja, hunder er vel som folk flest. Noen av oss liker å bare sitte på ræva, selv om vi fra naturen er skapt for å springe rundt i skogen...

[Guest Avmønstret#]

Husker ei bikkje som klikka totalt ombord, den fikk solstikk (antar jeg). Noen bøtter vann gjorde susen.

 

Har aldri tenkt på hund ombord som dyreplageri, men det kan vel fort bli det, men ikke sånn generelt syns jeg.

[Mizar]

Husker ei bikkje som klikka totalt ombord, den fikk solstikk (antar jeg). Noen bøtter vann gjorde susen.

 

Har aldri tenkt på hund ombord som dyreplageri, men det kan vel fort bli det, men ikke sånn generelt syns jeg.

 

Hadde det at den hunden "klikka" noe sammenheng med at den var ombord? Eller var det bare varmen generelt? Hvordan "klikket" det for den, hvordan oppførte den seg?

 

Jeg har ingen betenkeligheter med å ha hund ombord, bare så det er sagt. Det er det mange som har, inkludert meg. Men på langtur?

 

Jeg lurer på slikt som

 

Blir hunder sjøsyke?

Livredde og en plage (eller plaget) i storm?

Problemer med vaksinasjon, karantenebestemmelser eller annet ved inn- og utsjekking.

Er svømmeturer en fornuftig trimløsning. - Hva med daglig saltvann i pelsen?

 

Det må jo tas en lengre prøvetur selvsagt, så jeg finner kanskje ut mer om dette selv også.

Men hunder reagerer jo så forskjellig på ting.

 

Kom igjen, hvis noen har erfaring fra langtur med hund!

Redigert 19.Mai.2013 av Propell1 (see edit history)

[bare lek(k)er]

Tror jeg hadde droppet det:( spesielt mtp karantene, og evt lang periode med dårlig vær så blir det lite mosjon. Når det er sagt så kommer det vel også litt an på båten. Mener j så jeppe juul lufte bikja si (husky? ) for mange år siden på rs Stavanger. Han syklet rundt på dekk med den :)

 

Trygve

 

ps ja hunder kan bli sjøsyke

 

og daglig saltvann uten ferskvann skylling etterpå kan gi eksem og andre hudplager

Redigert 19.Mai.2013 av bare lek(k)er (see edit history)

[egilwh]

Hunder er ikke skapt for å løpe timesvis, men de er skapt for noen timers (2-4) aktivitet hver dag. Resten av tiden kan de gjerne sove.

 

Hvis du med langtur mener 24/7 på havet uten landkjenning, så ville jeg vel latt hunden bli hjemme. Bortsett fra det, så går det greit med hund ombord.

 

Hunder kan bli sjøsyke, og de kan sikkert bli livredde, men ikke av bølger i seg selv om de er vant til det. De kan ikke se for seg havariscenarier slik som oss, så mannskapet blir sikkert livredde før dem. Når det gjelder storm og bølger, så er det noe de må tilvennes.

 

Når det gjelder saltvann og pels, så tror jeg nok det er litt individuelt/rasebetinget. Jeg hadde en Border Collie som elsket å bade og svømme, og hun var mer i sjøen enn på land gjennom sommeren. Hadde aldri problemer med eksem eller lignende. Andre hunder kan få det etter ett bad.

 

Vaksiner, pass o.l. kan kanskje være den største utfordringen, litt avhengig av planlegging av reiserute.... Men det er bare gjetning, har aldri vært på langtur med hund.....

[quantumduck]

Jeg tror svømming i seg selv kan være veldig bra trim, men er ikke sikker på hvordan hunden ville oppleve slike svømmeturer midt ute på havet ... viktig at det oppleves som trygt ihvertfall. Og så er det spørsmål om hunden liker å bade i utgangspunktet, det vil jeg jo anta at din gjør? Merk det andre skriver om eksem osv. ifm. saltvann også.

 

Redsel i dårlig vær - det blir vel individuelt - akkurat som noen hunder liker å kjøre bil mens andre ikke gjør det. Noe handler om tilvenning også, men visse forhold man kan møte på langtur er det ikke mulig å venne seg til, hverken for tobente eller firbente.

 

Alt i alt så tror jeg det *kan* funke, hvis alle forutsetninger er på plass, men hva gjør du om det plutselig ikke gjør det lengre? La oss si hunden får eksem først når det er gått 3-4-5-6 måneder og den da plutselig er avskåret fra å få mosjon? Skal den sendes hjem med fly og sitte 3mnd i karantene i Norge? Det må den kanskje gjøre uansett når dere kommer hjem ... men det er jo veldig mange faktorer som skal gå opp her og stor - tror jeg - sannsynlighet for at noe kan oppstå underveis som gjør at den ikke kan være med lengre. Da må du ha en bombesikker plan B for din firbente venn, ellers kan det fort ende opp som verdens tristeste tur tror jeg ...

 

Inbiller meg også at ymse formalia gjør det vanskelig å ha med hund? Blir ikke reiseruta svært begrenset? Og hva gjør du om det oppstår overraskelser, her hjemme er det jo nå "plutselig" blitt mye vanskeligere å ha med hund til Sverige. Hva om du "plutselig" ikke får gå til havn etter 3-4 uker på havet? Jeg vet ikke om det er en reell problemstilling, men det må man jo være temmelig bombesikker på at det *ikke* er om man skal ha med firbente.

 

Vet ikke hva jeg hadde gjort, men det beste er vel å høre på andres erfaringer her, og å undersøke hvilke bestemmelser som gjelder hvor. Akkurat hvordan *din* hund takler å være i båt vet du best selv. Min hund likte seg bedre utafor enn i båten, så i sum var seilferie helt ok for han pga. all badinga :-)

 

Prøv på sorgenfri.com også, mange langseilere der som kanskje har nyttig input.

[Jens_P]

Er det den hunden du har som er aktuell å ha med på langtur?

Hvis det er en hund som er aktiv som skal være med, så kan det by på utfordringer å aktivisere den tilstrekkelig.

Skal du anskaffe hund før langtur, tenk alternativt når det gjelder rase.

Det finnes raser som forlanger mindre mosjon enn andre.

 

Hunder kan bli sjøsyke og de kan bli redde. Vi erfarte det med hund på båtferie når vi kom ut i (for vår båt) grov sjø.

Redselen var relatert til at "underlaget" ikke var i ro.

Noe som må løses på langtur er hundens behov for å "tre av på naturens vegne" når den ikke kan komme i land.

 

Tror ikke jeg hadde sluppet hunden uti på åpne havet for at den skulle trimme med en svømmetur.

I så fall bør resten av mannskapet tenke i samme bane. Svømming er fin mosjon, men du skal være god til å svømme før det fungerer som trening.

Du skal svømme langt/lenge før det har noe særlig verdi som trening. En times tid, eller +/- 1000m regner jeg som treningsøkt - i basseng.

 

Mine tanker og også svar på noe du ikke spurte om.

 

[Enzo]

Ville droppet det om mulig.

Hunden vil jo være permanent ombord i ukesvis til tider. Den må passes på til tider når du kanskje har nok med å passe på deg selv, den må passes på i forhold til løshunder og andre skapninger.

 

Den trenger å røre på seg for å ha det bra, svømme kan du bare glemme på lengre overfarter, da må det være vindstille. Si fra om du finner vindstille mellom 10-25N der man gjerne tilbringer endel tid

[Guest Avmønstret#]

Proppell1: Det var en langhåra cocker spaniel, varmt, vindstille og for motor i seilbåt. Den likte seg ikke noe særlig nedi båten og ble solsteikt i cockpit helt til den plutselig ble "gal" og agressiv og prøvde å jage oss ut av cockpit og overbord. Noen bøtter sjøvann så normaliserte bikkja seg resten av turen.

 

Vet jo ikke om det var solstikk, men nedkjøling fungerte nå uansett :-)

[Mizar]

Ja, dette var god nok info for meg til at jeg lar det være. Takk for alle innspill! -Lar det være på langtur vel og merke.

 

-Jeg kan avslutte med å fortelle om første gang han var med på båttur. Jeg hadde med min datter som da var 10-11 år (nå snart 18) og vi koste oss utover fjorden i snekkefart. Så fant hun (jentungen), på å gå frem for å sitte på baugen og vifte med bena. Jeg satt og styrte og koste meg med en røyk. Det var småbølget vann. Der satt jentungen, her satt jeg og styrte tenkte jeg -og der var ....hu... nden???! ikke på dørken der jeg så den sist. Ikke framme på dekk. Ikke i kabinen. jeg så ut over vannet fra styreposisjonen, og ned på vannet rett nedenfor styrbord side. Der svømte den! så opp på meg og gapte, den virket i grunnen veldig blid der den svømte! Han så opp på meg og lurte nok på om han kunne komme opp i båten igjen?

 

Jenta og jeg klatret ned badestigen bak, men det var en utfordring å få den opp av vannet. Vi hadde bare en ledig arm hver av oss. Så kom jeg til å tenke på hvordan de portugisiske fiskerne får sin vannhund opp av vannet: De sitter ved ripa, hunden svømmer inntil, og så presser mannen hunden mot skroget, slik at den klarer å klatre opp og inn i båten. Det ser ut som et umulig enarms "løft" når fiskeren gjør dette, men grunnen til at det går, er at det er et samarbeid mellom hund og mann.

 

Så ved å skyve hunden inntil det nederste stigetrinnet, var det bare å støtte den på baksiden mens den klatret opp. Det foregikk langt mindre grasiøst enn det nevnte samarbeidet mellom hund og mann. Og da den hadde kommet så langt opp at hundesnuten var høyere enn ripa, ga jeg den et sikkelig skyv i baken så han landet på dørken innenfor.

 

Det hører med til historien at vi straks kjøpte redningsvest for hund, med håndtak. Og når jeg tenker etter, måtte jeg kjøpe en større utgave av hundevesten senere. Så dette skjedde altså antagelig mens den var ettåring.

 

Jeg grøsser litt med tanke på at jeg sannsynligvis så ut på vannet i akkurat rette øyeblikk. Han er svart og ikke direkte synlig i vannet. Jeg vet ikke om hvor lenge han hadde kalrt å holde følge i 4-5 knop som antagelig var kosefarten båten hadde. Noen sekunder senere, kunne han kasnkje vært tapt for alltid. Trøsten i den tanken, er at det var ikke mer enn 8-900m fra land, så han kunne greidd seg selv om vi seilte fra ham. Disse hundene kan svømme 8 km hvis de må. Det er hele Drammensfjorden på langs, det.

 

Jeg har planer om å ta ham med til Sverige i år. Men langtur over havet? Nei, jeg lar det være. Det kunne kanskje gått, men hva hvis det ikke funker. . Hans velferd er viktigere enn det faktum at jeg kommer til å savne ham.

Proppell1: Det var en langhåra cocker spaniel, varmt, vindstille og for motor i seilbåt. Den likte seg ikke noe særlig nedi båten og ble solsteikt i cockpit helt til den plutselig ble "gal" og agressiv og prøvde å jage oss ut av cockpit og overbord. Noen bøtter sjøvann så normaliserte bikkja seg resten av turen.

Vet jo ikke om det var solstikk, men nedkjøling fungerte nå uansett :-)

For lite drikkevann til hunden, kanskje? Hvis ikke varmeveksleren (hundens tunge) - "radiatortungen" får nok vann til å kjøle hele kroppen, kan jeg tenke meg det går slik. Nok et argument for å ikke ta hund med over havet. En hund krever en ekstra drikkevannstank.

Redigert 19.Mai.2013 av Propell1 (see edit history)

[Krimart]

Svaret er at det kommer an på hunden. Men: hva er "langtur"? Joshua Slocum var på havet i flere hundre dager i en knøttliten båt - og det gjelder jo uhyre få. Hvis "langtur" er å være lenge underveis men med mange småhopp og noen store der man er et par uker underveis er det jo neppe noe særlig problem. Også aktive hunder som f.eks. grønlandshunder har jo vært med på lange overfarter og klart seg fint. Har sett mange som har med seg hund om bord som ser ut som den trives utmerket, men jeg ser jo dem når de kommer til havn.

 

Rent prakisk kan det være et problem med hund (elelr andre dyr) om bord m.h.t vaksiner etc. tillatelser til å gå i land - avhengig av hvor du skal.

 

Og Ja. Hunder blir også sjøsyke.

 

 

[quantumduck]

Der svømte den! så opp på meg og gapte, den virket i grunnen veldig blid der den svømte! Han så opp på meg og lurte nok på om han kunne komme opp i båten igjen?

 

 

Minner om et visst bekjentskap av meg :-) Heldigvis hadde han ikke for vane å hoppe til sjøs midtfjords, men å jumpe uti og svømme i land for å hilse på artsfrender og andre dyrearter, eller bare noen fine pinner for den saks skyld, det kostet ham ingenting :-) Gjerne på steder hvor det ikke var mulig å komme til med båt ... Trekke garn og teiner var også blant favorittene, måtte flere ganger svømme ut og hente ham, slikt er jo ikke mulig å rikke på for en svømmende hund, og jeg tviler på han hadde gitt opp ...

 

Siste turen var han 15 år og klarte fortsatt å klyve ombord fra jolla selv, beste turkompis i verden.

 

 

[Folk I Båt]

Det første man bør ha avklart er hundens evne til å gjøre fra seg ombord i en båt.

[Mizar]

Det første man bør ha avklart er hundens evne til å gjøre fra seg ombord i en båt.

 

Den evnen har han !!!

Det blir en liten historie til fra meg:

 

Jeg var ca en time fra hjemmebrygga mi, da han begynte å gå i ring på dørken bak meg. NÅ, tenkte jeg, blir det griseri. Han gikk rundt seg selv tre ganger, så la han seg ned. Kort fortalt, han holdt seg. Reiste seg opp, gikk i ring tre ganger, og la seg ned.

 

Så begynte han å pipe av fortvilelse. Slik jeg en gang lærte hva deenne pipelyden spesifikt betydde: Jeg må, jeg må! Jeg trengte to-tre tilfeller av parkett-tørking før jeg lærte å skille denne pipelyden ut fra annet mas. Han har nemlig dressert meg godt. Så nå skjønte jeg hva han pep for i båten, som om han hadde gitt meg beskjed i klartekst. Jeg håpet bare at vi skulle rekke fram til brygga før det skjedde noe.

 

Så ga han opp å vente på min hjelp. Og gjett hvahan gjorde! Han klatret ut av cockpitten, ut på siden og balanserte fram til fordekket! der vrengte han seg fullstendig, og det var ikke lite det han hadde spart opp! "Flink gutt" sa jeg, da han kom lettet tilbake. Så fylte jeg en bøtte med vann og gikk frem og skylte det hele vekk.

 

Jeg var så stolt av ham at det var det første jeg fortalte til en kollega i båtforeningen etterpå, som også hadde hund: -"Du er jammen heldig", sa han - "Det der har jeg prøvd å lære bikkja mi to år snart!"

 

Svaret er at det kommer an på hunden. Men: hva er "langtur"? Joshua Slocum var på havet i flere hundre dager i en knøttliten båt - og det gjelder jo uhyre få.

 

Joshua Slocum hadde ikke med seg hund - han kritiserte folk som hadde det, fordi han mente det var dyreplageri.

Redigert 20.Mai.2013 av Propell1 (see edit history)

[Careka]

Her inne finner du mye info om hva hvert lang krever , ang hund ombord. bruk søkefeltet.

Det er endel land du ikke skal tenke på å seile til,

 

http://www.noonsite.com/Countries

[GeirT]

Her inne finner du mye info om hva hvert lang krever , ang hund ombord. bruk søkefeltet.

Det er endel land du ikke skal tenke på å seile til,

 

http://www.noonsite.com/Countries

Var det ikke en film som het "I Kina spiser de hund" ?

La bikkja bli hjemme du. Du vil savne den mer en den vil deg.

En trang båt er ikke stedet for et dyr hvis tilværelse er daglige

turer for å støvsuge bakken med snuten.

 

Geir