Liming eller plastring av bunnstokker/innerliner?

[bjoris]

Jeg var på messen på tirsdag og snakket med flere seilbåtleverandører, men det er for meg noe uklart hvilke merker som limer og hvilke merker som plastrer innerliner/bunnstokker og skott i båtene. Ser dette ble debattert i siste SeilMagasin og fordeler/ulemper rundt de forskjellige metodene, men det fremkommer (naturlig nok) ikke hvem som gjør hva.

 

Noe som vet?

 

(jeg snakket med flere leverandører, men fikk ikke gode svar fra alle) Hanse og Bavaria hevder at de plastrer, men andre seilbåtlev hevder at BAV limer og knapt nok det)... Hanse hevder at deres båter plastres over alt, men så ser jeg skrog og dekk, ja det limes iflg brosjyren...

 

Det er utrolig vanskelig å finne ut hva som faktisk stemmer og ikke i denne verden og om ting er godt nok eller ikke, ja det er helt umulig å vite. Men en hadde jo kommet et stykke ved å vite hvordan båtene er satt sammen iallefall....

 

Noen som VET vedr nye:

 

Jenneau

Beneteau

Hanse

Dufour

Elan

GibSea

Hunter

[Suzuki]

Seilbåter fra 70 tallet ble plastet.

Den gangen fantes ikke bra nok lim.

Ifølge takstmannen, finnes det heller ikke idag.

 

Utover dette, kan enhver fundere over følgende

* Hva er mest arbeid av å plaste ( polyester, matte, flere lag )

* Tømme ferdig lim rett fra en "sementblander" og rett på plass.

 

Er det mindre arbeid / kostnader med liming ? Absolutt. Er det bedre enn plasting ? Neppe.

Er det trend at ting skal byttes og ikke repareres ? Absolutt. Se bare på biler. Før blei det banka mye mer karosseriplater, idag byttes "enheten" ut. Elektronikkbokser, til 10-15K byttes fordi det ikke er "lønnsomt" å reparere de. Brødristere, kjøkkenmaskiner, hørføhnere er IKKE utstyrt med skruer, fordi de "ikke skal repareres". Feil = pælm. Gjelder sikkert snart båter også, for Norske verft blir jo lagt ned, fordi utenlandske båter importeres så billig. Å sende en båt tilbake til der den kom fra, fordi eieren har forsøkt å flytte litt norsk grunnfjell med den, er neppe lønnsomt.

 

Er utviklingen akselrerende ? Absolutt. Er den gunstig for fobrukeren ? Neppe...

 

PS - den B38 ( mener jeg at det var ) som sto på Bærum Plastservice uten kjøl og delvis innredning, hadde iallefall ikke fastplastede bunnstokker.

 

Suzuki

Redigert 11.Mars.2005 av Suzuki (see edit history)

[GeirKS]

Jeg er ikke så sikker på at lim er dårligere enn å "plaste fast", dvs. støpe over. Bunnstokkene blir neppe støpt fast før skroget har herdet så lenge at overstøpet blir å regne som liming med polyester - og polyester er som kjent ikke noe spesielt godt lim.

 

Det burde derfor ikke være vanskelig å lime innerliner og skrog sammen slik at det blir like sterkt som å "plaste fast" innerlineren.

 

Den stor forskjellen, slik jeg ser det, er når man trenger en større eller mindre reparasjon pga. delaminering. Da kan det blir veldig vanskelig å reparere den limte konstruksjonen, for selve limfugen sitter jo utilgjengelig.

 

Comfortina 32 er vel limt? De har jo (foreløpig) et godt rykte, men det har jo balsakjerner også...

[Krapyl]

Artikkelen i Seilmagasinet peker på et viktig punkt.

Dersom man laminerer på et laminat som ikke lenger er aktivt, så er det en liming. Det kan ikke lenkes til noe som ikke lenker.

Dersom man laminerer et par lag i en båt for deretter å laminere opp til full tykkelse et par dager senere, så har man faktisk to båter inne i hverandre, limt sammen. På 70 og 80 tallet var det en del problemer med delaminering som følge av dette.

Moderne injeksjonstøping metoder eliminerer dette helt.

Enten man limer eller laminerer fast et system av bunnstokker, så har man fremdeles limt dette fast. Men, selvfølgelig, ved bruk av fiber over et større område blir det mer areale å holde fast i.

Proffe båtbyggere avslutter laminering av skrog med et "peellayer". Dette er en matte som ikke festner til laminatet, men lager en overflate med et fint nett av firkantede spor. Deretter når noe skal settes fast, fjerner man "peellayer" i et stort nok område slik at det lamineres på et helt rent grunnlag med struktur helt optimal for vedheft.

C-32 har ganske riktig hverken spant eller bunnstokker. Den har et sprøytestøpt (æsj) skrog, forsterket med rettede fibre, limt sammen med en innerliner med en stålramme liggende imellom. 900 bygde båter med utallige grunnstøtinger og langfarter har iallefall bevist styrken i den limingen.

[Suzuki]

C-32 .....

Er det COMFORT 32 eller COMFORTINA 32 Krapyl befester sin posisjon som sjømann ved hjelp av ?

 

Suzuki

[Krapyl]

Det er en Comfortina 32 som foranlediger meg til å fuske i faget.

Bitteliten tegning ved siden av inseratet mitt.

[Suzuki]

Det er en Comfortina 32 som foranlediger meg til å fuske i faget.

Bitteliten tegning ved siden av inseratet mitt.

<{POST_SNAPBACK}>

En uvitende klarer ikke å skille den fra en Comfort 32

 

Suzuki

[Krapyl]

De er i utgangspunktet ganske like. Største forskjellen, hvis man ser bort fra innredningdetaljer, er riggen. Comforten har mastheadrigg mens Comfortinaen har 7/8 rigg. ( Og en h--- masse flere taustumper å dra i).

[GeirKS]

Ja, når det først er nevnt - hvorfor ikke spore helt av...?

 

Stålramme. Det har jeg sett at flere båter har, men jeg har aldri hatt det selv, på en måte i alle fall, Norlin 34 (som jeg har hatt) har noe stål i bunnen da.

 

Pleier disse å være galvaniserte, syrefaste, eller? Det må jo være en kjempejobb hvis dette begynner å ruste, da er det jo som kjent vanskelig å stoppe rusten, og hvis man har et eksemplar som ikke er tatt skikkelig vare på så må man vel begynne å tenke på å bytte stålramme? Det er vel nesten umulig, pga innredning og overstøping?

 

Geir

[Suzuki]

Comfortinaen har 7/8 rigg.

Dette visste jeg egentlig. Og dermed burde jeg sett det på tegningen din også ..

 

Suzuki

[bjoris]

Dette visste jeg egentlig. Og dermed burde jeg sett det på tegningen din også ..

 

Suzuki

<{POST_SNAPBACK}>

Ser det er vanskelig å komme frem til noen holdepunkter for hvilke båter som er bra lagd og hvilke som det er "tatt noen innersvinger på" for å spare penger. Det vil jo også være skummet å kjøpe disse båtene brukt da det som det er nevnt i div artikler om temaet er vanskelig å se mindre krakeleringer. Det nevnes at kontakt med moder jord helt ned mot 2 knop kan få store skader.

 

Nei, jeg vet sannelig ikke.

 

PS - den B38 ( mener jeg at det var ) som sto på Bærum Plastservice uten kjøl og delvis innredning, hadde iallefall ikke fastplastede bunnstokker.

Hvis du leser på nettsidene til LundeBåt om hvordan disse båtene lages så debateres dette med liming og de presiserer at disse båtene lamineres for å være på den trygge siden. Ikke lett å bli klok på dette...

 

Vel, er egentlig glad jeg ikke står på farten til å kjøpe meg seilbåt igjen. Håper det ikke blir altfor lenge til, men i det siste har jeg blitt mer og mer i tvil og innser at det kanskje er mer i disse diskusjonene enn jeg trodde i starten. Man lærer så lenge mann levere, men klokere? Jo, nå vet jeg at jeg vet mindre enn jeg visste før:)