Fortøyning av båt ved strandhugg

[dpm]

I nordnorge har vi et problem når det kommer til å gå på land og levne båten i noen timer med tanke på flo og fjære, det er ikke bare bare å skyve ut en båt på 700 kg hvis sjøen har feldt mens man har vært på land.

 

Jeg husker fra min barndom sammen med bestefar på hytta at han brukte å legge 14 fotingen litt utpå for å slippe å sette den helt opp i støa når vi kom på land fra fisketur og hadde planer om ny tur ved neste flo eller neste dag.

 

Måten dette ble gjort på var ved å feste et dregtau på f.eks 4m, alt etter dybde og tidevannsforskjeller til festet i baugen på baten, for så å knyte fast et landtau rundt bladene på dreggen, langt nok til å nå over flomålet med båten utpå.

Når dette er gjort la vi dreggen i baugen på båten med bladene mot land, skjøv båten ut av støa slik at den når et godt stykke utenfor full fjære også rykker man til i landtauet slik at dreggen dras ut og går til bunns, deretter knytes landtauet fast godt inne på land.

Når man da kommer og skal bruke båten igjen var det bare å dra båten inn da dreggen skal løsne lett fra bunn ved drag i landtauet.

 

Noen andre som har praktisert dette prisnippet? Vi har i dag en Buster XXL, men har vært litt i tvil til å bruke denne metoden på båten når den ligger uten tilsyn over natten hvis vi drar på hyttebesøk hos foreldrene mine hvor det ikke ligger fastfortøyning eller er tilgang til brygge. Det er ofte mye vind i området på formidagen.

 

Hva tenkes av dere proffene? og kom gjerne med tips til andre metoder :-)

[ivar]

har brukt metoden, som her kalles "røkkanker" på båter opptil 16 fot, men bare for noen timers strandhogg. Ville ikke sovet spesielt godt med 1 tonn båt lagt på dette viset....

 

Er framherskende vindretning, mot, fra eller langs land?

 

Tror jeg heller ville lagd til en draghale her. med skikkelig moring eller ankerfeste, og så dra båten inn og ut til land. Landtauet kan jo her dras på land når det ikke er i bruk slik at det ikke gror helt ned

[dpm]

Røkkanker ja.

 

Vindretningen er ofte pålandsvind, noe som ikke er bra. Vi har altid hatt skikkelig fortøyning liggende ute her med dregg rett ned, dregg ut fra bøyen og landtau med dregg oppe i fjæra, men det var mens bestear hadde en Rana 17 som nå er solgt.

 

Men et slikt røkkankerprinsipp bør jo være uproblematisk hvis man skal på land for å grille og kose seg og er i nærheten av båten, selv med en båt opp mot tonnet?

[ivar]

jada, med tilsyn så ser jeg ikke noe problem. Eneste er at man må ta hensyn til bunnforholdene - vet kompiser som har måttet svømt ut til båten pga at dreggen har kilt seg fast på bunnen

[Lars H.]

Egentlig burde jeg vel ikke si noe om dette da jeg har båten på Østlandet med minimalt med flo og fjære, men det som vel er det usikre punktet med denne metoden er vel at en ikke aner noe om hvordan ankeret har festet seg. Det kan jo for det en vet ligge helt løst oppå en stor stein eller fjell.

[avmønstret5]

Langgrunne områder i nord er ofte leire (m/rikelig med fjærmark) og derfor lite å huke seg fast i. Fra min barndom husket jeg at jeg var med moderen på tyttebærtur. Vi rodde til et område med mye bær. Da vi skulle hjem om ettermiddagen var junsen (robåten) felt solid opp.Jeg var ganske liten og hadde dreti i buksa. Hun hisset seg opp og ble så "sintsterk" att hun dro ut den tunge båten. Og hjem kom vi i godt behold, om enn litt utdreten. .

[ivar]

junsen - det uttrykket har jeg ikke hørt før

[avmønstret5]

Det er nok et uttrykk fra Vesterålen.

[ivar]

har bodd der oppe (Andøy), der ble den bare kalt spissa

[Folk I Båt]

Har selv ei eldgammel spissa bygget i Salten et sted. Juns er et nytt begrep for min del. Men du skal ikke se bort i fra at de innfule vesterålingene hadde et eget ord for spissa (også). Er vel en båt som kommer fra Helgeland og Salten?

Fadern hadde ei motorspissa med 4/5 hk Sabb.

 

Det jeg ofte har gjort er å dumpe dreggen med blytau/kjetting opp til ei lita blåse med islått garnring i tykk og solid plast.

http://stokken.mamutweb.com/Shop/Product/Garnringer/103738

I garnringen trer jeg landtau som igjen er festa i båten. Dermed kan båten enkelt dras ut og inn samtidig som man kan dumpe dreggen og få sjekket festet imens man selv er i båten.

Redigert 6.Juli.2013 av Folk I Båt (see edit history)

[HiMi]

Har heller ikke hørt om junsen, født og bosatt midt i Vesteraalen. Men mulig det er et generasjonsskille her? Spisse, robåt , jolle, prammen osv men noe juns har jeg ikke hørt snakk om ;)

[dpm]

Bunnforholdene får man vel betraktet og vurdert sånn nogenlunde når man går i land. Men å ha med seg ei lita blåse med garning og noe tau er jo ingen dum ide så den skal jeg ta med meg :-)

[Bakstørn]

Kan fort være noen store lokale forskjeller i ord og uttrykk om jolla. Beste foreldrene mine kalte det for ei ferga, og besteforeldrene til min bedre halvdel for ei Sneittja. Spissa eller jolla er vel gjerne det som er mest brukt hos meg tror jeg. Men morsomt med mange ord og uttrykk om samme ting, om enn litt forvirrende :)

[BAN]

Bruker rykkanker som permanent fortøyningsystem til slepejolla. Når dreggen fester seg så er det like solid som dragtau. Problemet er bare at man aldri vet om dreggen sitter før det blåser opp, og to ganger i vinter har den blåst på land.

 

Andre ganger kaster man dreggen utenfor en steinete marbakke, og da sitter det skikelig...

[Folk I Båt]

 

Kan fort være noen store lokale forskjeller i ord og uttrykk om jolla. Beste foreldrene mine kalte det for ei ferga, og besteforeldrene til min bedre halvdel for ei Sneittja. Spissa eller jolla er vel gjerne det som er mest brukt hos meg tror jeg. Men morsomt med mange ord og uttrykk om samme ting, om enn litt forvirrende :)

Spissa er en helt egen båttype, opprinnelig fra Nordland, med noen lokale varianter alt ettersom hvor de er bygd og hvem de er bygd av. Vanligvis fra 12-14 fot, og opp til 17-18 (toroms, to og ethalvtroms og treroms).

http://kailinde.files.wordpress.com/2013/04/4-spisse.jpg

[Ida Marie III]

I nordnorge har vi et problem når det kommer til å gå på land og levne båten i noen timer med tanke på flo og fjære, det er ikke bare bare å skyve ut en båt på 700 kg hvis sjøen har feldt mens man har vært på land.

 

 

 

Forstår godt problemet ditt. Er selv på vei sørover nå, etter en tur opp på Helgelandskysten.

Flott her oppe, men savner det og kunne legge seg inntil en fjellvegg med kulefendere i uthavn, slik vi gjør hjemme.

Blir til at vi blir liggende på " campingplasser " innhavner...

Har jolle med, så har lagt litt på svai på anker, og i land med jolle som bæres på land.

Ligger værfast nær Rørvik nå, venter på vær for krysse Folla..

[ivar]

Kan fort være noen store lokale forskjeller i ord og uttrykk om jolla. Beste foreldrene mine kalte det for ei ferga, og besteforeldrene til min bedre halvdel for ei Sneittja. Spissa eller jolla er vel gjerne det som er mest brukt hos meg tror jeg. Men morsomt med mange ord og uttrykk om samme ting, om enn litt forvirrende :)

 

på helgelandskysten brukes gjerne "sneittja" , i vesterålen "sjekta" i betydningen jolle - spissa er helst færing/spissbåt/robåt

[avmønstret5]

Jeg er født i Vesterålen og oppvokst i Lofoten og husker nok mange uttrykk som sikkert var nokså lokale. Spissa var også et vanlig begrep for en standard robåt ofte bygget i Salten. Sjekta var den lette speilbåten med flat bunn som var fiskeskøytenes "livbåt" og ungenes båt. Bruk av dragtau var vanlig fortøyning for småbåter.

[chrisrik]

kanskje lage egen tråd om ord for spisse? Jeg er også offer for stor tidevannsforskjell og funderer litt på hvordan jeg skal takle ankring i uthavn. Båt er i samme størrelsesorden og har nå i båten tauvverk for å kaste ut en dregg med tau til en fender med et øye, hvor "landtauet" går igjennom. Løsningen fungerer for så vidt godt, men det medfører mye langt tauverk om bord. Lurer litt på å kanskje ha en form for trommel for å lette arbeidet litt. Og å sove med dette / la båten ligge uten tilsyn.. kanskje.. havna skal være godt skjermet i alle fall. Tror nok jeg vil sove med ett øye på gløtt.

 

Alternativt er søring-metoden, gitt at uthavnen er skjermet og det ikke er veldig langgrunt, da med akterfortøyning av dreggen. Man hopper i land, med passe langt baugtau som man fortøyer i god vinkel fra der man gikk i land - man får da dratt båten "ut fra land".

Vet ikke om det var godt beskrevet.

[avmønstret5]

Tradisjonell dragtau-fortøyning var en fast fortøyning. Kunne f.eks legge ut en moring med bøye. Ett dragtau gikk fra bøya og til land. Festet båten til dragtauet å dro den inn og ut. Enkelt og greit. Men det er selvfølgelig mer problematisk å ligge ved land på "søringvis" i område med stor tidevannforskjell. Derfor er det kanskje mer aktuelt å ligge på svai.

Men hvorfor ikke prøve på tyrkervis? Legg ut bauganker i marrabakken. Ta ett tau i land, lengde etter behov (dybde). Bruk jolla inn og ut.

[Ida Marie III]

Men hvorfor ikke prøve på tyrkervis? Legg ut bauganker i marrabakken. Ta ett tau i land, lengde etter behov (dybde). Bruk jolla inn og ut.

Det er nok den beste måten her oppe, og også slik vi har praktisert det her oppe på turen i uthavner.

Men det kan være jævla langt å bære gummi båten i tang og drit....

Redigert 7.Juli.2013 av Ida Marie III (see edit history)

[dpm]

Forklar litt mer om tyrkervis. Jeg har ikke med meg jolle imbord i busteren..

[chrisrik]

Forklar litt mer om tyrkervis. Jeg har ikke med meg jolle imbord i busteren..

 

Vi med båter under 25 fot blir nok ofte betraktet som folk med joller... hehe

 

glemte for så vidt å nevne i forrige innlegg den tredje "løsningen". Har ei redningsdrakt liggende, som gjør det mulig å svømme i land (og for så vidt etter båten om den begynner å drive ). Skal nevne at dette er aller aller siste løsning...

Redigert 7.Juli.2013 av chrisrik (see edit history)

[avmønstret5]

Tyrkerankring er kun min egen betegnelse. Jeg har seilt i vel to år på Tyrkiakysten, og der små muligheter å ligge mot land pga fjæra sin beskaffenhet. Derimot er det nærdypt og ankrer man i marrabakken sitter ankret godt. En tar jolla eller svømmer i land med tau som en fester i stein eller ett tre. Alt etter dybde kan en regulere båten så nært land en ønsker. Flere båter kan da også ligge på et attraktivt område enn om man ligger på svai. Er det resturant inne bukta hender det att verten ror ut å tar fortøyningen i land, gratis, det er ikke lov å ta betaling for slikt. Heller ikke for å ligge ved resturantkaier. Men man tar da i alle fall en kopp kaffe eller en øl for skams skyld, dersom man ikke er svensk;-))