Hvorfor forskjellige former på akterende på seilbåt.

[Medås`n]

Sikkert ett noob spørsmål så det holder. Men må få tilfredsstilt nyskjerrigheten. Spørgesmålet er om forskjellige akter former på seilbåten. Noen skråer mye bakover og andre er mere rette. Noen har høy akterende (Gambling). Har overhørt folk snakke om hva som er bra og dårligt. Men har det noe med hvordan den takler sjø bakenfra eller glir i vannet ??

[avmønstret5]

Det ligger erfaringer, beregninger og tankprøver bak de ulike skrogformer. Derfor er det ikke lett å noe utfyllende svar. Men litt generelt tilstreber en lengst mulig vannlinje under ulike krengingsforhold. Dette kan konstrueres fra det ekstreme til det mer moderate ut fra hva som er båtens bruksområde , f.eks, ulik vektlegging på tur evnt. regatta.

[quantumduck]

Skrogform generelt blir også delvis diktert av diverse konstruksjonsregler for regattabåter, og cruisingbåter tar etter, i større og større grad.

 

Dette med vannlinjelengde er viktig, lang vanlinje = høy fart. Trenden går mot båter som er mer flatbunnet og bredere akter. Det gir høyere fart på slør og lens, og større skrogstabilitet, så seilarealet kan økes uten at båten trenger mer vekt i kjølen. Er båten bred nok akter vil roret løftes opp av vannet når den krenger og miste taket, derfor leveres en del moderne båter med to ror.

 

Det er vel kanskje slik at et skrått akterspeil gjør seg best på båter med litt mer klassiske linjer og smalere akterskip? Dessuten må vel akterspeilet stå i forhold til stevnen for at båten skal få en nogenlunde harmonisk profil.

[avmønstret5]

"Harmonisk profil" oppfatter vel mange som den klassiske med spring og positiv hekk..60-talls og eldre. Noen fabrikamter( noen svenske også) legger inn slike elementer også i dag for å appelere til folk sin ofte konservativr oppfatning av båtens utseende, også gjerne med bruk av mye trematerialer. Det selger godt uten att det nødvendigvis er funksjonelt. Det er derfor mange ting som bestemmer utseende av både hekk og båten totalt

[GeirT]

Trend og moter opp igjennom årene vises igjen også på (seil)båter.. Det er sågar enkelte typer som har fått påsatt ny akterende for å øke båtens egenskaper.

Det hender jo ofte at damer oppe i åra fikser på eksteriøret..

 

Geir

Redigert 12.Juli.2013 av GeirT (see edit history)

[avmønstret5]

Trend og moter er vel mer et motorbåtfenomen, skrogene utvikler seg lite en kjører bare på med motorkraft.

[Popeye70]

Jeg valgte visst feil bakende-melding da jeg svarte, så jeg kopierer innlegget hit:

 

Mye av forskjellen på akterenden har også endel med varierende designfilosofi opp gjennom tidene. Seilskøytene har buet akterende. På 60- og tildels 70-tallet var det smal bananfasong og akterende som var løftet ut av vannet. På 80-tallet kom skrånende hekk på moten (gir lenger vannlinje), på 90-tallet ble bakenden bredere (mer plass, mer stabil), utover 2000-tallet og fram til nå har bakendene blitt enda bredere og åpen (tømner vann raskere - krav for klassifisering som havgående?) og de siste årene med knekkspant på noen båter.

Som tillegg kan jeg si at utforming av akterende også har med ønskede egenskaper å gjøre.

[quantumduck]

"Harmonisk profil" oppfatter vel mange som den klassiske med spring og positiv hekk..60-talls og eldre.

Antagelig, jeg tenkte vel mest på at hekk og stevn også må "rime", har båten rett stevn, som mange nyere båter har, synes jeg det ser feil ut m veldig positiv/klassisk hekk, og omvendt.

 

Rett stevn er forøvrig klønete når man skal i land

[Bidevind]

Skrogform generelt blir også delvis diktert av diverse konstruksjonsregler for regattabåter, og cruisingbåter tar etter, i større og større grad.

...

 

Riktig !

På 80-tallet ble mange seilbåter kontruert for å kunne seile optimalt i forhold til et regelverk ved bruk i regattasammenheng.

Disse ble da kontruert for å få gunstig lystall og dermed lettere kunne vinne regattaer. Ikke først og fremst for å seile fortest mulig.

 

Noen tenkte annerledes og kontruerte seilbåter som seilte fortest mulig uten tanke på regattaenes rigide regelverk.

Dette ble gjort i kontrast til mange andre båter, og navnet på båten ble dermed: Contrast

[avmønstret5]

Så du har en Contrast..Bra båt

.Da IOR reglene ikke ble lagt til grunn ble volum og ok seilegenskaper mer prioritert ja. Men mange IOR båter seilte også godt og hadde gode sjøenskaper, feks Hero 101.

[millisivert]

Ikke minst kommer hvor/hvordan konstruktøren ser for seg at båten skal brukes, og hva kjøper ønsker. Er det "mor" som styrer pengene når familien skal kjøpe, så må båten ha romslig dass, en solid bobbeltseng, egne køyer til ungene, en trygg og god badeplattform, koselig salong etc. Da får man en annen båt enn når far og 4 kompiser spleiser på en ragattabåt som utover å seile fort og å ha en plass å koke kaffen ikke trenger særlige fasiliteter.

Tilsvarende vil det bli forskjellig utforming av hekken om båten er tenkt å fortøyes med akterenden mot brygga i en byhavn i Middelhavet, eller om båten skal ligge med nesa inn mot granitten i en bukt på Skagerrakkysten.

[wave]

I lite vind har man ingen fordel av lang vannlinje og stor, våt flate som produserer motstand. Men når vinden øker, vil vannlinjelengden gi et tilsvarende økt fartspotensiale. Det ekstreme eksempelet er de 100 år gamle, elegante metermåtene som fortsatt er gode seilere, selv med sine lange kjøler. Når vinden og krengningen øker, kan vannlinjelengden øke dramatisk når de lange hekkene ligger i vannet.

Med rett stevn og hekk er vannlinjelengden nær konstant, og med stor bredde i tillegg, er den våte flaten betydelig i lite vind. Men så får man gjerne noen flotte surfeegenskaper på slør og lens når vinden river i håret.

[Mulligan]

 

Riktig !

På 80-tallet ble mange seilbåter kontruert for å kunne seile optimalt i forhold til et regelverk ved bruk i regattasammenheng.

Disse ble da kontruert for å få gunstig lystall og dermed lettere kunne vinne regattaer.

 

På 80 tallet var det klin umulig å konstruere båt for lavest mulig LYS tall. LYS tallet var utelukkende basert på resultater på banen. Det var etter at de korrupte, hemmelige formlene kom at det var mulig.

En annen som så helt bort fra regatta og regler var Pelle Petterson.

[Medås`n]

Nyttigt lesestoff folkens. Takkar og Bukkar ;)

[quantumduck]

Disse ble da kontruert for å få gunstig lystall og dermed lettere kunne vinne regattaer. Ikke først og fremst for å seile fortest mulig.

Det er flere regelverk som har satt sine spor, IOR blant annet. Og så har man entypebåter ja, som Contrast, Express mv, og så har man box-regler som vel er noe midt imellom, F18, og GP42 kommer jeg på i farta ... det er vel kankje de aller morsomste, går ihvertfall ofseleg fælt!

Redigert 12.Juli.2013 av quantumduck (see edit history)

[Bjørkski]

De rette stevne som ses på "alle" nye båter skylle kun at man ønsker lengst mulig vannlinje i forhold til overall lengde. En skrå stevn vil gi en mykere gange i sjø fordi skrogvolumet øker mer når båten dykker i bølgjene enn med en rett stevn.

[avmønstret5]

Dagens båter er helt klart bedre turbåter enn tidligere konstruksjoner. De er er optmalisert mot de behov turseilere har (ikke bare norske). Stort volum og gode seil egenskaper på halvvind og slør. Brukbare egenskaper på kryss, men her kan man også bruke motor. Tidliger tiders kryss-sterke båter er mindre etterspurte.

[quantumduck]

og med stor bredde i tillegg, er den våte flaten betydelig i lite vind.

 

 

 

Med den type "jolleskrog" kan man få noe mindre våt flate ved å krenge. Skroget har mest oppdrift pr. areal der skroget er mest "krumt", og et moderne skrog med flat bunn har da mye våt flate når båten ligger helt "i vater", mens når den krenger vil relativt mye av den flate bunnen løftes ut av vannet, og den runde delen av skroget (mellom bunn og fribordet) står for oppdriften isteden. (Tenk på ei kule, den har maksimalt volum i forhold til overflate.)

[wave]

Ja, det er et poeng. Mange flatbunnede båter, som din Bavaria Match har i tillegg et velvoksent seilareal. Og da skal det ikke mye vind og/eller mannskap til før man greier å reduserer den våte flaten. Verre er det med tyngre og brede turseilere som i tillegg har vel moderat seilføring. Men så sitter de jo trygt og godt lenger opp i vindskalaen.

[quantumduck]

når du ser på charterbåter i hellas feks så er det ikke store lommetørklær de er utstyrt med, men så blåser det også ganske mye der nede. Matchen er vel rundt regna 10 år nå, så den er ikke på langtnær så flatbunnet som f.eks. de nye fra elan. vil ikke påstå det er veldig stor forskjell fra bav cruiser fra samme årstall. men den er nok litt smalere, særlig i forskipet, og lettere.

[volfro]

Er jo helt på linje med de 3 siste innleggene, men stusser litt i hvorfor det er slik.

 

I min lille hjerne så er det vekten av båten som genererer arealet av den våte flaten?

Men visst oppdriften blir større på større dyp, så tar eg selvfølgelig feil.

 

På den andre siden så har det vel mer å gjøre med hvordan formen på skroget er når det er krenget til en viss vinkel, og

dette kan man selvfølgelig påvirke når man konstuerer ett skrog. Her kommer vel teoriene og praktiske tester mer til sin rett?

 

Hadde vært fint men noen kommentarer av folk som er utdannet i faget.

[Vestkystseiler]

I min lille hjerne så er det vekten av båten som genererer arealet av den våte flaten?

Men visst oppdriften blir større på større dyp, så tar eg selvfølgelig feil.

 

 

Vekten av baaten bestemmer hvor mye volum som befinner seg under vann. Forholdet mellom overflaten og volumet av et legeme er minst for et kuleformet legeme. Med andre ord, for en gitt baatvekt vil vaat overflate vaere minst dersom undervannsskroget har kuleform.

[quantumduck]

Og desto mindre flatbunnet skrog, desto mer kuleformet undervansskrog også når den ikke krenger, samtidig som den da ikke vil klare å plane, ihvertfall ikke lett.

 

Forøvrig strekker ikke kompetansen lengre enn geometritimene for hundre år siden :)

 

Gitt oppdriftsegenskapene til kuleformede legemer, hva er da greia med knekkspant i akterenden på moderne seilbåter? Det gir jo bare mere våt flate igjen?

Redigert 14.Juli.2013 av quantumduck (see edit history)

[Popeye70]

 

Knekkspant gir mindre krengning, som er bra for utnyttelsen av seilarealet. Det er om å gjøre å holde masta loddrett så kreftene i seilet blir brukt til vannrett bevegelse, ikke til å dytte båt/mast ned i vannet.

[quantumduck]

bredere i vannlinja uten at båten blir bredere totalt sett. stabilitet er bra i mye vind, men det gir vel også noe mer våt flate og friksjon i lite vind.