3 robåter - til praktisk bruk! (ikke passive forgangne!)

[roeren]

 

”Ormen Korte”, ”Ormen Halve” og ”Ormen Lange” sammen og bruksklar. OL har vært i sving to mndr - ukestur med seilaser i regn og vind - og OH noen uker. OK kom ut først for en uke siden.

 

Merk at både OH og OL har motorbrønn, OH også senkekjøl. Det er jo dette velsigna halvrommet som kan brukes til så mangt; batteriet til el.-pumpen står også her, og her er plass til en liten kasse med div utstyr og verktøy.

 

Alle tre har sideror, mye tryggere og mer bekvemt enn stevnror - og styrer like godt. Men kun OK har de bekvemme tollepinne-årefestene, der årene kan ha enkle, små tauringer som hamleband; disse smettes av og på på et øyeblikk (OL og OH har mer finurlige ”kneppehamleband” på sine arkaiske keiper, der bandet kan kneppes av og på en skrue på toppen av keipnevet. Ganske lettvint, det også - men mer tungvint enn pinner og tauringer!)

 

OK har fått vaterbord og skvettrip, til erstatning for råtne esinger, og OL har fått skvettrip til forsterkning av sine. Vaterbord er best; heia Rogalands-, Trøndelags- og Nordlandsbåter (og noen på Møre?)!

[Stella Polaris]

Hei Roeren

En sjelden samling flott, håndbetjent kystkultur slik OK, OH og OL fremstår :-).

Dette må ha en historie,- gir du oss et innblikk?

Mvh

Arne

[roeren]

Takk for hyggelig kommentar, Stella Polaris!

 

Ja, vil du ha historien til disse konkrete båtene, eller til disse robåttypene generelt?

[Nero II]

jeg er enig med Stella Polaris, og synes det hadde vært kjekt om du begynte med historien til de tre konkrete båtene, jeg tviler ikke på at du kan dra deres historie videre i forhold til hvilke typer de er og hvordan de ulike typene ble utviklet etc, men hvorfor ikke begynne med den konkrete historien?

[Stella Polaris]

Hei Roeren

Jeg tenkte først og fremst på disse tre båtene så ser vi hvor vi ender :-)

Mvh

Arne

[jumbo]

Flotte båter du har der roeren :-)

 

Jeg syns at jeg oftere og oftere treffer på eldre og nye færinger når jeg er ute. Syns det er ganske kjekt. Det er ikke fritt for at jeg selv myser litt på finn etter noe selv, Det er kjekt å ro.

 

Stemmer i med Stella Polaris og Nero II, kom med historien til båtene.

[hub]

Pragmatisk rigg til rank oselver-færing - noen tips?

 

Fin samling med mange pragmatiske løsninger. Har du et tips til minimumsrigg for 17 fots oselver? Standard spririgg med mast på over fire meter, høy spri osv. gjør båten min alt for rank og lite familievennlig. Så jeg leter etter en rigg som kan setter opp undeveis når det passer og som ikke gir fare for kullseiling. Ønsker å bruke den som robåt med noko attåt. Litt a la fiskere før i tiden som slang opp et seil når forholdene lå til rette.

Redigert 27.Juli.2013 av hub (see edit history)

[roeren]

13

”Ormen Lange”:

Oselver 7,6 x 1,98, bygd 1918-19 av en berømt båtbygger, Nils Søvik (far til Alfred og Nicolay Søvik - også berømte!) (Oselver er en av mange typer av 3-bords-båter fra Sør-Vestlandet (3 bord på hver side))

Bygd til regattaseiling,tydelig på at bunnbordet foran og bak er hogd i sterkt innhul form. (Hogde halser - ble brukt i de fleste båtene på hele Vestlandet frem til ca 1900.)

Først utstyrt med 25 kvm seil og en stor trekjøl som hvert år ble skrudd fast under. Siden rigget ned til 13 kvm Bermudarigg, på 7,5 m mast. Jeg prøvde litt med dette, men gikk så over til å bruke den mer som robåt, rigget ytterligere ned, og sluttet med løskjølen.

Første langtur Kristiansand - Kragerø - Kristiansand i 1969; to og en halv uke underveis, sammen med kamerater. Samme sommer Stavanger - Bergen.

Sideror (a la vikingskip) i 1970 etter et par rorhavari. Dette første roret brukte jeg i nesten 40 år. Store tiljer halvveis oppe i båten i fram- og bakskut.

Jeg ble gift og fikk barn, familien på flere langturer, i Ryfylke og ved Kristiansand. For å gjøre familieturene mer lettvinte, laget vi telt til båten, og lemmer å legge over toftene, så vi kunne sove om bord, en kjempelette. Sydde luggerseil der råen passet som mønsås til teltet. Siden spriseil og fokk. På en 3-dagerstur sov vi 7 personer om bord under teltet; mine svigerforeldre, våre to barn, en nevø og min kone og jeg.

Ca 1985 - 95 stort sett i opplag. Fra 96 en god del reparasjoner, blant annet på kjølen. I 97 motorbrønn i bakskuten, meget praktisk! Ny runde med reparasjoner og ombygninger i 2008-09, bl. a. ytterligere forbedring av kjølen, skvettlister, senkede tofter, nye keiper, nye sidelemmer, delvis nye tiljer, nytt sideror, rundholtplate akter.

Flere turer de siste årene, både korte og lange. Motorbrønnen gjør at vi kan kjøre som motorbåt, vi kan seile, og båten er lettrodd. Riktig en allbruksbåt!

 

”Ormen Korte”:

Strandebarmer, 4-bordsbåt, kjøpt våren 1969. 4,25 x 1,32, antakelig bygd på 1950-tallet.

Brukt en masse på småturer og av barna, nå for tiden barnebarna. Jeg har sydd spririgg til den, og satt på sideror. Svigerfar brukte den mye til små fisketurer, med en 2 HK- maskin på.

Esingene ble etter hvert dårlige, og jeg har snekret på vaterbord og skvettlister.

 

”Ormen Halve”:

Oselverfæring, 5,6 x 1,56. Formentlig bygd ca 1950. Noe så skjeldent som en halvromsfæring, med et halvt rom midt i båten (halvrom er ”aldri” brukt sør for Bergen, men svært vanlig de fleste steder nordenfor) I halvrommet en fiskebrønn med spunser i bunnen for å slippe inn sjøvann.

Gave til en robåtforening i Kristiansand (PiderRo-foreningen) ca 1985, siden bryllupsgave til et sentralt medlem i foreningen, og så - uten kjøl og med fiskebrønnen fjernet - forært meg i 2009. Har snekret inn kjøl, senkekjøl, sideror, rundholtbom, rundholtgaffel, sess bak, bakk forut, sidebenker, framtofte med oppbevaringsrom, flere tiljer, satt inn el-pumpe med nivåbryter. Reparert og fornyet flere keiper. Laget en lettvint liten luggerrigg til den, og kan seile med den i riktig frisk vind (og kjøre hjem igjen med motoren!)

Har hatt mange korte turer med den i Kristiansands-distriktet, særlig med blandet seil-årer-motorbruk.

 

Etterord-1:

OL er litt for stor; selv om den er lettrodd, er den litt mye å ro en tur alene i. Men den er prektig til langturer for en hel familie - og enda mer! OK er svært lettvint, men rommer ikke stort; egner seg best til småturer i nærområdet. OH er ganske all-round for 1-2 personer - og gjerne 3-4 til småturer. For én person alene er den riktig praktisk til alt mulig.

En ”ideell” robåt har vannlinjelengde på ca 6,5 m, ganske flat bunn, lang vannlinje, skarpe stevner, høy stevntopp foran, lettvint, liten rigg, og motorbrønn. Innherredsbåt, en versjon av Trøndelagsbåt (Åfjordsbåt) er nærmest akkurat slik.

 

Etterord-2:

Har en del tegninger og bilder av båtene, men de er ikke kommet med her. Skal se senere.

 

 

 

 

[roeren]

Pragmatisk rigg til rank oselver-færing - noen tips?

 

Fin samling med mange pragmatiske løsninger. Har du et tips til minimumsrigg for 17 fots oselver? Standard spririgg med mast på over fire meter, høy spri osv. gjør båten min alt for rank og lite familievennlig. Så jeg leter etter en rigg som kan setter opp undeveis når det passer og som ikke gir fare for kullseiling. Ønsker å bruke den som robåt med noko attåt. Litt a la fiskere før i tiden som slang opp et seil når forholdene lå til rette.

 

Ja, her er du inne på noe helt sentralt i robåtproblematikken: De seilene som vanligvis anbefales for oselvere (og andre robåttyper) er regattaseil, og alt for store for "vanlig" bruk. Nettopp dette med å kunne sette opp en enkel, liten rigg ved høve, er den egentlige videreføringen av gamle kysttradisjoner - og dessuten det som er praktisk for vanlige folks allbåtsbruk.

 

Hardanger Fartøyvernsenter har utviklet det de kaller "Kystledbåt", med et lite luggerseil av bomullsduk til. Denne riggen er nær det ideelle for vanlig, trygg robåtbruk (selv syr jeg riktignok seil selv, enda litt mindre enn Kystledseilet, men luggerseil - av grønn, armert lettpresenning! Koster nesten ingenting, og er kjempesterkt, lett, glatt, råtesikkert! Men ser simpelt ut, synes mange)

 

Kystledseilet sys av seilmaker Brodersen i Lyngør, som ganske sikkert kan levere et i syntetisk duk, gjerne også litt mindre enn kystledseilet, og mast og rå kan du sikkert få fra Hard. Fart.v.s. (selv går jeg i skogen og henter meg ospe- eller gran-rundholt)

 

MEN: Masten til disse riggene er mye høyere enn nødvendig. Dessuten krever luggerriggen et mastefeste noe foran framtoften, og i en vanlig oselverfæring er det ingenting her! Til en betydelig kostnad kan du få en båtbygger til å snekre inn et band og en tofte, ca 40 cm foran framtoften.

 

Men du kan også lage et mastefeste på framskuttiljen (som også må sitte fast, uansett løsning) og enten støtte masten med 2 vant og forstag, eller med 3 støttetau nede (slik jeg selv bruker) Litt mer avansert er en to-beinsmast, med ett bein til hver esing, og som du kan gå gjennom i stedet for rundt, en stor fordel i en færing - men litt mer styr å lage til.

 

Det blir spennende å høre hvordan dette går videre!

[roeren]

Støtte luggermasten med 3 tau nede: Glemte å nevne to ting med denne måten: For det første gir dette svært god støtte bakover, mye bedre enn vanlige vant. For det annet er det svært enkelt å flytte masten frem eller tilbake, hvis man oppdager at seilet ikke står "ideelt" (men med et sånt lite seil er det vanligvis ikke så svært kritisk)

[Stella Polaris]

Takk for veldig interessant beretning! Så flott at slike historiske båter kan tas vare på og få være i aktivitet.

Mvh

Arne

[Lovart låring]

Fantastiske bilder av fantasiske båter. Og takk for historien til båtene.

[G-sabb]

Hei roeren,veldig fine båter du har .Selv har jeg ei fin skjerm snekke som jeg duller med.Jeg har også en robåt av type Strandebarmer (tror jeg det er) som jeg vil ha på sjøen snart.Båten kan roes av to.

Det jeg lurer på er hvordan en lager motorbrønn i en robåt?Er det noen triks som er verd å vite?slik som hvor i båten,hvor stor den bør vere ? Eller er det bare å sage hull der det måtte passe?

[roeren]

Jo, en strandebarmsfæring er helt grei å lage motorbrønn i. Jeg laget i en for en del år siden, i bakskuten (bak bakerste band (tverrstiver/"spant")), og den båten fungerer fint. Brønnen kan for så vidt lages lengre fremme, men jeg synes det var viktig å bevare muligheten for å ro med begge årepar.

 

Kanskje du skulle tenke på sideror også? Mye tryggere og lettvintere enn stevnror.

 

Jeg har noen tegninger et sted; skal legge ut så snart de er klar.

[roeren]

Her en tegning av "kort" motorbrønn; flere tegninger følger senere.

 

[G-sabb]

Supert Tenker å bruke båten mye til dorging etter ørret.

[roeren]

Nedenfor en delvis gjennomskåret tegning som viser mer av hvordan brønnen er bygd. Er opptatt av at kreftene fra motoren overføres trygt til båten; derfor den vannrette planken på tvers halveis nede i båten (for det er ofte ikke tverrbjelke - bete - her) Også derfor går planken for motorfestet ut til den ene båtsiden, og sidekanten oppå kjølen er forlenget fremover til midtbandet. Men dette siste er litt besværlig, så på noen motorbrønner har jeg droppet denne forlengelsen. Planken for motorfestet kan gå tvers over hele båten; dette er ekstra solid. Men da bør ikke overkanten av planken komme høyere enn en tofte (sitteplanke) her.

 

Ellers anser jeg det som vesentlig at alt som skal festes til bordene er ferdig skåret og høvlet til før hullet sages, slik at det hjelper til å holde bunnen i riktig form.

 

Både på selve kjølen og på bordet på styrbord side av brønnen, er det skrudd litt tykke labanker (f. eks. 5 cm, 2 tommer), og godt med tettemasse under (f. eks. fibermasse/tak-kitt), Labankene skal være til å feste veggene til. Veggene i brønnen kan være 10 mm finer. (Bakveggen er den minst krevende, men egentlig skal det være labank her også)

 

Legg merke til at dette er en båt uten et smalt kjølrennebord ned mot kjølen, og oselvere er vanligvis nettopp slike "kjølrenne-løse" båter. Har også snekret inn brønner i båter med kjølrenne, men dette er ganske trangt og vanskelig.

 

Når motoren er ute av brønnen, lukker jeg hullet med et lokk lagd av det bordstykket jeg skar ut av brønnen.

 

Jeg har brukt motorer med kort stamme. Men mål til hva som passer i din brønn.

 

 

[G-sabb]

Takk skal du ha.Skal prøve å få lagt inn noen bilder av båten en av dagene.

[roeren]

Glemte å ta med: Jeg har dorget ørret med "Ormen Halve" - og en strandebarmer, også med motorbrønn.

[hub]

Støtte luggermasten med 3 tau nede: Glemte å nevne to ting med denne måten: For det første gir dette svært god støtte bakover, mye bedre enn vanlige vant. For det annet er det svært enkelt å flytte masten frem eller tilbake, hvis man oppdager at seilet ikke står "ideelt" (men med et sånt lite seil er det vanligvis ikke så svært kritisk)

 

Jeg går nok for en lugger-seilløsning, men la merke til en tegning du la ut i 2010 av en rosjekte fra Agder med et skikkelig lavt luggerseil og tilsynelatende kort mast (2-2,5 m?). Det seilet er formet annerledes en kystled-seilet, men ser umiddelbart ut som en lsøning som kunne funke. Har du erfaring med det seilet? Er det brukbart i en oselver?

[roeren]

Det var kanskje denne du tenkte på:

 

 

 

Jeg tror nok et seil med litt høyere pigget rå, underliket litt høyere oppe fra båten og tilsvarende kortere framkant, og med bom nede, er mer praktisk - uten at mast og rå trenger å bli lengre. Skal komme tilbake med en tegning om en stund.

[roeren]

Noe om å støtte masten med tau nede; følg lenken:

https://baatplassen.no/i/topic/51957-robaattraaden/?p=1476787

[Nero II]

Hei Roeren.

Du nevnte tidligre i trpden at du har laget motorbrønn i båtene dine. Jeg var en tur på Stord i sommer og der så jeg en kar som hadde en 14 fots Askeladden, av de gamle som de lagde for Kystverket. I denne båten hadde han laget en motorbrønn. Men han hadde satt den midt i båten, dvs slik at den tar ut et stykke av kjølen. Er det optimal plassering?

Hva mener du?

[roeren]

Brønnen bør absolutt stå på siden av kjølen, med åpning kun i selve bunnen. Turbulenser og "graving" i sjøen blir mye større med kjølen brutt - i tillegg til at brutt kjøl svekker båtbunnen vesentlig, i motsetning til brønn i bare bunnen. Et lokk i en brønn på siden blir også nesten helt flatt, ganske enkelt og lett å få til å slutte godt ned i åpningen når motoren er vekk fra brønnen.

 

De fleste motorbrønner står da også på siden av kjølen (noen er det da oppover langs kysten). På Færøyene har nesten hver eneste trerobåt motorbrønn - på siden av kjølen.

[roeren]

Her er et luggerseil jeg tror vil være fint på en færing. Det er litt høyere pigget enn Kystledseilet, og er endel mindre enn dette (Kystkedseilet er ca 4,5 kvm) Men det er noe lavere pigget enn det seilet jeg bruker på færingen for tiden; dette er bare 2,8 kvm, men har vært greit nok til seilas i frisk vind. Masten blir ca 2,5 m lang.

 

Man kan selvsagt bruke noen tusen til å få en seilmaker til å sy et slikt seil. Selv bruker jeg heller ca 100 (hundre ) kroner til presenning, heftestift og teip, og får et lett, vanntålende, glatt og kjempesterkt seil.