3 fot syken eller 3 knop syken?

[Anjuma]

Som de aller fleste båteiere av et skip på under 30" (og max 10 knop) så ble også jeg smittet av 3 fot syken rimelig kjapt. Dog har jeg (enn så lenge) avstått fra å realisere besmittningen.
Men så oppdager jeg at denne syken egentlig er todelt.

1 - man ønsker seg en større båt... for det er jo mye kjekkere med større plass og kanskje en som er litt bredere også.

2 - man ønsker seg en raskere båt... for når man avslutter turen og det er mørkt så vil man bare hjem. Og da går jo båten aaaalt for seint.

 

Så jeg er veldig i stuss på om jeg er smittet av "fot" eller "knop" -syken. For båten man har er jo egentlig stor nok... den har alle fasiliteter jeg trenger (og noen som jeg helt sikkert ikke trenger, men er kjekt å ha) og hun går jo egentlig akkurat så fort som jeg ønsket meg når jeg kjøpte henne...for jeg skulle jo ha noe å kople av i, kose meg med, dulle litt med, og jeg så for meg rolige og avstressende turer uten tempojag og mas.

 

Men så, når man tøffer utover fjorden en varm sommerdag og møter en flott og stor båt som ikke nødvendigvis går fortere enn din, men er sååå mye større så får man liksom et slags drømmende drag over pannebrasken og kan lett se for seg å sitte på flybrigden mens ungene boltrer seg i den romslige kahytten og du hører kanskje at noen lukker døra på dusjkabinettet. Man kan til og med se for seg det flotte interiøret og en mer enn velutstyrt pentry.
Så i neste øyeblikk kommer det en annen båt som er like liten/stor som din, men den går i plan... og 22 knop. Og da foretar hjernen en hyperrask fokusendring, 40 foteren er glemt og man sitter plutselig å foretar kjappe svippturer ut i havgapet med like raske retretter når mørket melder sin ankomst.

 

Når så begge disse ytterpunkter av forstyrrende elementer er ute av syne og du tøffer videre i dine 7 knop på 2500 rpm med beina i x og plassert høyt, kaffekoppen i ene handa og den andre handa henger slapt på utsiden av relingen og radioen spiller favorittlåten din (og livet egentlig er helt topp) så melder forvirringen seg... man vet plutselig ikke lenger hva man egentlig ønsker seg. Man vet ikke engang om den totale følelsen av lykke man akkurat hadde er reell eller bare skapt av illusjoner.... eller er det drømmene som er illusjoner som prøver å ødelegge lykkefølelsen du tillot deg selv å kjenne på akkurat i sted?

 

Nei, denne aller høyst smittsomme syken er ikke bare bare å være smittet av og heller ikke lett å forstå seg på... men den neste båten jeg skal ha skal dekke mine innerste ønsker og behov... hverken mer eller mindre... det er garantert... tror jeg!

... eller kan det være jeg ender opp med å bytte til en som er 3 fot lengre og går 3 knop fortere!? - og så er vi i gang igjen med drømmer 3 mnd senere.

 

Redigert 25.Juli.2013 av Anjuma (see edit history)

[Teerex]

som regel går man vel ned 3 knop når man går opp 3 fot.. sånn rundt regnet. Jeg gikk ned 9 fot og opp 9 knop faktisk

[sap_2000]

Min er erfaring er at farten betyr mindre når størelsen og komforten øker.

[oivindg]

Deilig å ha mulighet til å komme seg fort frem innimellom. :)

[Kenneth 81]

Morsomme betraktninger å lese!

Selv har jeg en 22-fots cabincruiser som gjør over 40 på maks og som jeg vanligvis marsjer mellom 25 og 35 knop.

Men jeg ser lengselsfullt etter omtrent alt som passerer og er over 27 fot med tak på toppen. Dagdrømmer om varmtvannstank og dusj innomhus. Kanskje til og med muligheten for at mer enn ett menneske av gangen kan stå innomhus. Men all den luksusen kan ikke kombineres med farten jeg har nå (ikke uten komplett og fullstendig økonomisk ruin ihvertfall) så jeg har lært meg til å drømme om mer avslappede langdistanseetapper i mer pengebokvennlige hastigheter.

Det store spørsmålet er jo selvsagt hvor mye jeg kommer til å stirre lengselsfullt etter små, raske båter når jeg endelig er plassert bak rattet i min egen flytende hytte med både dusj og varmtvann og all den andre luksusen som 22 føtter rett og slett ikke har plass til....

Det er jo selvsagt bare en måte å finne ut av det på; derfor har jeg sånn smått begynt å se meg om etter større og tregere båt for neste sesong. Da gjenstår det bare å se om jeg er på vei mot det totale økonomiske ruin etter neste sesong hvis jeg finner ut at "tregere" ikke er noe for meg

Av og til så lurer jeg virkelig på om båtlivet egentlig er en livsstil, eller om det faktisk er en eller annen form for alvorlig, kronisk, psykisk lidelse...

Redigert 25.Juli.2013 av Kenneth (KAH81) (see edit history)

[Teerex]

det er en kronisk livsstilssykdom (meningsløst innlegg av meg men håper å passere 4000 innlegg før utgangen av juli).

Redigert 25.Juli.2013 av teerex (see edit history)

[MaxMekker_com]

Gikk ned 9fot og opp 25knop angrer ikke for det passer meg mye bedre, men så bor jeg kun 400m i fra sjøen.
Men skjønner godt hva du snakker om da jeg gikk fra 26fot/20knop til 25fot/7knop og nå 19fot og 35knop.
Jeg trives best med kjappe turer ut på sjøen.
Lykke til med valgets kvaler :)

[Sjeldenutpå]

Vi valgte å få litt meir plass, men ville helst ha meir fart. Lommeboka tillot ikkje fart... Så vi gikk fra 27fot/12knop, og til 34 fot/12knop. Meeen straks etter kjøp fikk motor havari...så etter motorbytte fikk vi 16knop. Å du hendelse så mye bedre :-)

[alfb]

Tja, vi har 36 fot/40 knop så det blir vel litt i begge leirer også passer jeg på å tanke opp når jeg er aleine så hu mor har vel ikke noe mer formening om at diesel er jo billig i drift,så ;-)

Meen, spøk tilside - det har jo litt med hvor vi bor også tenker jeg. Noen kan tøffe ut og være midt i paradiset ila av kort tid mens andre (som oss) har endel "transport etapper" for å komme oss til Siv mål. Da kan jo det å kunne marsje i 25-35 knop også være avgjørende for å komme seg på tur..

[Anjuma]

Tja, vi har 36 fot/40 knop så det blir vel litt i begge leirer også passer jeg på å tanke opp når jeg er aleine så hu mor har vel ikke noe mer formening om at diesel er jo billig i drift,så ;-)

Meen, spøk tilside - det har jo litt med hvor vi bor også tenker jeg. Noen kan tøffe ut og være midt i paradiset ila av kort tid mens andre (som oss) har endel "transport etapper" for å komme oss til Siv mål. Da kan jo det å kunne marsje i 25-35 knop også være avgjørende for å komme seg på tur..

 

Scan 360 SE er jo en aldeles nydelig båt... til en aldeles utenkelig pris for et enkelt husoldningsbudsjett. Det er som Kenneth skriver... skal man ha i både pose og sekk så ender man i økonomisk ruin eller man ender med båten som eneste bosted i det ens bedre halvdel har beholdt både gård og grunn!

Redigert 25.Juli.2013 av Anjuma (see edit history)

[Teerex]

å bo i båt er vel ikke det verste som kan skje

[Gurine]

Sliter med det samme dilemmaet. Skal man velge flybridge, eller store takluker, kanskje? Tverr eller rund hekk? En eller to motorer, eller kanskje seil?

Det eneste som er sikkert er at sommeren er altfor kort.

[Marida]

Akkurat derfor skal du velge flybridge, da får du fra begge leire.

 

Selv foretrekker jeg tverr hekk da dette gir mer plass og to motorer pga sikkerhet.

 

Dette er min tredje med to motorere

[TICORA]

Uansett kjøp vil du begynne å tenke på ny båt kort tid etter. Gammelt jungelord:

 

En båteier er kun helt fornøyd to gsnger, den dagen han kjøper båte og den dagen han selger den:-).

[Stella Polaris]

Både symptomer og diagnose er godt beskrevet og får frem gjenkjennelige faser i mitt liv med båt. Anfallene kan komme snikende eller mer akutt. Særlig etter overdreven søken på Finn.no sliter jeg. Men en båttur i beferdet kystfarvann kan også utløse dette. Heldigvis har ikke all vett og forstand røket så når feberanfall bølger kommer etterhvert også motforestillingene opp.

Dragninger har for mitt vedkommende gått i retning fete skøyter eller andre solide "treiginger". Baatplassens unike erfaringsutveksling mellom båtfolk har hjulpet meg til å avstå sålangt ved bl a å beskrive feller og utfordringer vedlikeholdsmessig. Flere imponerende tråder viser hva man selv kan klare om kunnskaper og ferdigheter er på plass (f eks Svaap) derfor er det fortsatt plastbåt som gjelder for meg :-0

Mvh

Arne

[grawis]

Jeg blir mer og mer fornøyd med båten min for hver dag som går! Har ikke planer om å bytte! :-)

[Maruma]

Hjernen min funker på to måter når det gjelder båt, fornøyd og ikke fornøyd.....

 

Jeg er fornøyd når båten virker og jeg kan gjøre som planlagt når helgen kommer.

Jeg er ikke fornøyd når jeg tenker på at det er en gammel båt og med de begrensningene en 22foter har.

Jeg må da gå i meg selv og tenke på hva alternativet er, det er uten båt. Dette er det jeg har råd til som bor alene og har tre barn og alt som følger med i det dagligdagse.

Jeg må snu tankegangen dithen at jeg får gjort akkurat det samme som de fleste andre med båt.

Jeg er på sjøen, bader og koser meg med venner. Når barna er med bryr de seg lite om hva slags båt jeg har, de vil ut i båt de... så enkelt er det, koser de seg koser jeg meg :-)

 

Jeg lider vel mest med knopsyken tror jeg, båten makser på 36 og jeg kunne tenkt meg at dette kunne vært marsfarten og at maks kunne vært nermere 50, får se hva som skjer i vinter da jeg har planer om å bytte ut den sjøvannskjølte til noe jeg kan stole 100% på.

Litt rart når jeg også er interessert i seiling også, har vokst opp med det og savner det litt. Positive der er jo plassen, men så var det dette med den greia under båten som subber borti alt og den stanga rett opp som er veien for bruer og denslags.... også farten da.....

 

Hue jobber med alt dette men jeg koser meg på sjøen uansett, lukta av sjø, grillmat, barn som ler og har det gøy er nok egentlig :-)

[KongKing]

Jeg sier: Ja takk, begge deler :-)

 

Har en snekke på 24 fot som marsjer på 5-6 knop...

 

Drømmer om en p35 eller p45 fra 80-tallet, men også de er for dyre for meg. Min neste båt er trolig noe i Baltic-størrelse. Har akkurat feriert 1uke i en fra 80-tallet med 3 år gammel yanmar 240hk. Funker fint.

 

Men jeg tror jeg er lysten på lukket båt...

 

Uansett ønsker jeg meg mer fart for å kunne øke radiusen litt. Blir langt i 5 knop og motvind å komme seg f.eks til Fredrikstad-Strømstad-området...

 

Kk

[Mariell]

 

 

Farta er o problem, 7 knop er behaglig hastighet, Hvorfor komme fortest mulig fram? Er det noe galt med å være på vannet?

 

Hvis jeg skulle bytte båt.

Blir det nok 3-4 fot mer, med samme fartspotensialet. Ikke umulig med seil. En eller annen motorseiler variant har begynt å friste.

[M/B Cathy]

Hadde det vært en finn.no knapp på ipad og ikke bare en app hadde den vært slitt:-)

 

Men utrolig glad i den båten jeg har:-)

[GunR]

Er smittet av 3 - knopsyken, definitivt. Tok ikke lang tid heller, før jeg fikk nytt anfall! Deilig å kunne velge selv, 6knop, eller 36. Men nå kunne jeg tenke meg 3 knop til på topp...

[Anjuma]

Hadde det vært en finn.no knapp på ipad og ikke bare en app hadde den vært slitt:-)

 

Men utrolig glad i den båten jeg har:-)

Hehe, ja det å dykke inn i arkivet til Finn.no er nærmest som å be om feberfantasier.

Men som du og påpeker... man er dog veldig glad i den båten man har... vel og merke så lenge det ikke er noe feil.

 

Et godt tegn er det når jeg i går skulle nedenom båten en svipptur for å legge på kalesja. Bare det å entre båten gav meg lave skuldre og følelsen av å komme "hjem".

Man trenger ikke engang å legge i fra kai for å ha båtglede.

[Mizar]

Artig og sjelden tråd, som treffer noe som gjelder alle båteiere.

 

Spørsmålet er vel egentlig om man skal delta for fullt i et "rotte-race" eller ikke. (Her passer det jo også å vise til min egen avatar !)

Rotte-racet gjelder mer enn båt (men det også) og foregår på (minst) to plan: Ett inni som trådstarter beskriver så treffende, og ett utenpå. Det siste handler om hvordan man fremstår og oppfattes av andre. Så smitter det du tror andre tenker om deg, eller hvordan de faktisk tenker om det du har, over på ditt indre liv det også.

 

Det er noe som heter at klær skaper folk. Det lønner seg å kle seg litt sharp hvis man skal fremstå med selvrespekt og bli respektert av andre.

Noe tilsvarende gjelder også med båt, campingvogn, hus/hage, og ikke minst bilen man kjører. Det er bare å innrømme. Så gjelder det å ikke bli en robot eller et offer. For er det noen som har skjønt hvordan dette fungerer, så er det alle som skal selge ting til oss. Så snart vi er mette og ikke fryser, kommer disse sekundære behovene for fullt, og forsterkes av omtrent alt vi oppfatter i omgivelsene våre. Et utstillingsvindu, en parkeringsplass med fete biler, eller en tur på sjøen eller i en båthavn til fots. Man sikler etter mer, mer, mer. -Det kan ikke bety annet enn at man ikke ble fornøyd av forrige oppgradering. Så hvorfor tror man at det blir en forbedring å gjøre det samme en gang til?

 

I båt kommer i tillegg problemet med å bli forbikjørt. Da våkner mannens konkurranseinnstinkt, og drømmen om flere hestekrefter.

 

Jeg vet at det ikke er det mest geniale sånn når det gjelder sosial anseelse, og heller ikke for min egen selvaktelse, men jeg har en tendens til å drite i alt dette. Jeg har samme lidelser/sårbarhet/ambisjoner skal jeg innrømme, men det er viktig å blande inn fornuft i rotte-racet. Hvis ikke, blir man aldri fornøyd, uansett hva, eller hvordan man "oppgraderer".

Og det er jo fornøyd man synes det er viktig å være. Selv de rikeste mangemillionærene blant oss vil ha "mer".

 

Hvis jeg hadde hatt stinnt av penger, hadde jeg vel også hatt båt med flybridge, to motorer, uklanderlige gelcoatoverflater, samt faciliteter tilsvarende en middels villa ombord. Og kanskje også en 40-50 fots seilbåt i reserve, som brukes noen ganger i året. "Fordi jeg kan". -Men mye vil ha mer, uansett nivået man er på fra før. Og der er jo ikke jeg. Så jeg har laget meg to regler, for å hjelpe meg selv til å ta gode avgjørelser:

 

Uten at jeg har dyptenkt formuleringene, omtrent slik fungerer det for meg:

 

1. Uansett hvor mye man skaffer seg av ting, blir man aldri helt fornøyd. De viktigste ting i livet, er slike ting som ikke er til salgs. F. eks. fred i sinnet.

 

2. Den rikeste blant oss, er den som ikke savner noe. Han er nemlig fornøyd, og trenger ikke mer. Rikere går det ikke an å bli!

 

Kombinasjonen av regel 1 og regel 2 har bidratt til å spare meg for mange tanker om kjøp av forbedringer i livet - og masse penger.

Mener ikke å lage dette som forbilde for andre, det får man finne ut av hver enkelt. Og regel nr. 2 er vanskelig å innfri. Den er mest et mål man kan sette seg i det man foretar seg.Ville bare fortelle om mine egne mentale øvelser rundt trådstarters åpenhjertige beskrivelse.

 

Så jeg gikk fra 25 knop/17 fot til 7 knop/24 fot. Og jeg skal innrømme med en gang: Jeg drømmer fremdeles om en seilbåt jeg kan kjøpe uten at kreditten min i banken får x00-000 kroners syken! Men det er jeg som styrer drømmen, og ikke den som styrer meg. Det er jeg veldig fornøyd med.

Redigert 28.Juli.2013 av Propell1 (see edit history)