Trawler kontra planende/halvplanende båt og sjø

[Tor Arild]

Har lest mye på tråden fra Astor og SAP.

Synes selv trawler er mye og ofte nydelig båt for pengene.

 

Har selv stor fasinasjon for spesielt GB og Flemming (hvem har ikke det...?).

 

Men - etter denne sommeren begynte jeg å lure på et aspekt med trawler:

 

Sommerferien i år gikk til Nord-Norge. Har en Targa 37 som ligger på Hitra - bor selv på Nøtterøy - og bruker anledningen til å vise familien den delen av landet.

Har vært ned til Geiranger, Ålesund, Finnøy, Ona, Trondheim, Mausund etc. Men - i år gikk altså turen nord.

 

Kan vel si at timingen var alt annet enn god: 16 dager med stiv kuling til storm - og MYE nedbør.

Det vil si at vi forflyttet oss stort sett når det kun var kuling i de timene vi hadde litt mindre vind.

Vi kom oss til Alstahaug og Tjøtta - spurte der madammen om hun ville jeg skulle sette på radaren - slik at hun fikk sett syv søstre?

 

Hjem hadde vinden snudd - og vi fikk alt "i trynet" over havstykkene hjem også.

Var glad i båten før denne turen - nå er jeg enda mer imponert.

 

Men - her kommer sakens kjerne:

Når vi får mye sjøgang - spesielt fra siden - så kan jeg gi litt mer gass for å få dynamisk løft i skroget.

Da går alt meget rolig for seg.

Samme når jeg får det forfra - over Folla hadde vi 1,5 til 2m "kvaps" - altså bølger som er svært tette - la meg da på 25 - 29 knop og "løftet skroget over" det verste.

 

Når sjøen er med en planende båt - er det jo ingen problemer.

 

Jeg lurer derfor på hva man gjør i en båt hvor man ikke kan få fart nok til å begynne å løfte skroget ut av vannet (vet at Swift Trawler er unntak).

Hva gjør de med trawler under slike forhold?

Rir det ut?

Lar være å gå?

Begynner å spare til stabilisatorer?

 

 

[-morten-]

sjøegenskaper er subjektivt!! hvis du snakker med en fisker er det langsgående kjøl og mye deplassement sok gjelder.. den føyer seg etter sjøen og har jo ganske mye bevegelse.. når det gjelder planende skrog finnes det jo ganske mange forskjellige skorgkonstruksjoner som vil oppføre seg forskjellig alt etter bruksområder.. Har man en skarp v bunn god tyngde(stor båt) vil jo dette oppleves som trygt .. bred baug liten V og store bæreflater vil ikke være like egnet i grov sjø..Jeg synes det optimale skrog for gode sjøegenskaper både i grov sjø og i kvapsete sjø er MTB skroget.. det er semiplanende med relativt mye våt overflate, men samtidig smalt forskip som skjærer sjøen veldig bra.. Problemet er at man med det lengde bredde forholdet hadde fått en 30 forts lystbåt bare med 2 meters bredde hehe.

[All In]

I mitt tilfelle har jeg 444 HK, og kan ta den opp i 18 knop. Kommer meg godt gjennom det meste da. En Colvic jeg vet om kan gjøre 26 knop, men da ryker det penger i diesel. Men vi snakker vel om tidsmessige bagateller opp mot alle fordeler en trawler gir.

 

 

Sent from my iPad using Tapatalk HD

[Sigurd]

Blir det for ille lar jeg være å gå. Hva som er ille er jo selvfølelig veldig subjektivt og mor bestemmer.

Ellers er jo ett lite støtteseil en grei stabilisator.

[sap_2000]

En deplassementbåt vil bli med i sidesjø, men den blir også en god del stivere ved å gå opp til litt over skrogfart. For min del ofrer jeg økonomien og dobbler lett l/nm når man har sjøen fra en ugunstig retning.

 

Samtidig er det også helt klar at man tilbringer lengre tid i sjøgang da det går saktere.

Mest bevegelse er det høyt oppe i båten. Frøken har sovet endel når vi har hatt ugunstig sjø. Hun går da ned i sidekabinen som er omtrent i høyde med vannlinjen og sier hun ikke merker stort der.

 

Skal ikke stikke under en stol at jeg gjerne hadde klemt til med 25 knop om jeg kunne, f.eks når vi gikk fra Risør til Koster med sjøen litt aktenfor tvers. men samtidig synes jeg det var helt greit. Tror det blir en vanesak det hele...

 

For de som forventer stuegulv, er det nok ikke tingen. Båten oppleves dog som utrolig trygg og massiv i grov sjø selv om den beveger seg endel.

 

Vi fikk litt ekstremforhold på vei hjem i April, og da kom et tungt deplasementskrog med kjøl og høy baug til sin rett. Vind på opptil 27 m/sek og krappe, brytende bølger på over 4 meter (uten overdrivelse) rett i fleisen i noen perioder nord for Grenå.

 

Jeg hadde nok ikke gått ut i det været med en 40-fots sportscruiser med drev eller en FB-båt på aksler med 2 mikroror uten kjøl med nedoverpekende, lav baug og store frontruter.

Om man i det hele tatt hadde greid å ikke blitt vippet ut av kurs tror jeg vanlige, store frontruter hadde blitt slått inn tvert.

 

Oppsumert er min oppfatning at en deplassementtrawler er trygg men mer ubehagelig enn en planende båt i grov sjø fra siden og akterover.

[Astor]

Støtter det Sap skriver men legger til;

En trawler med mer motorkraft gir større stabilitet i grov sjø. Avhengig av baugfasongen hvordan sjøen merkes inne i båten. Vår GB er spiss og rett i baugen og går tett inn i sjøen å uten at man hører at det " slår".

Befrielsen er den frihet vi har under gange å kunne bevege oss overalt i båten uten å føle at man setter livet på spill. Det sedate livet kommer inn etter hvert.

Følger du Regina III ser du at avstander ikke er problem. Men man må avsette tid.

Redigert 12.August.2013 av Astor (see edit history)

[VannTro]

eller en FB-båt på aksler med 2 mikroror uten kjøl med nedoverpekende, lav baug og store frontruter.

Om man i det hele tatt hadde greid å ikke blitt vippet ut av kurs tror jeg vanlige, store frontruter hadde blitt slått inn tvert..

 

Jeg vet ikke helt jeg, men Pricess-konvoiene fra England stopppet vel ikke opp om det var sjøgang ?

(om de passer beskrivelsen din)

[sap_2000]

Jeg sier ikke at de ikke tåler sjø. Jeg sammenligner med en konkret situasjon vi var ute i som jeg tror de fleste fritidsbåtførere ville opplevet som ekstrem.

 

Tror ikke de er glad i å få 1 meter eller mer med blått vann i god fart over dekket på konvoiene.

Vann er tungt. Trykket pr cm2 glassrute blir høyt og på et punkt gir det etter. På samme måte som glassrutene i oslo når bomba gikk av. Store ruter langt unna knuste mens mindre ruter overlevde langt nærmere.

 

Fart var ikke et tema akkurat da. Vi greide kanskje 2 kn sog på det verste. Måtte dra av på hver bølgetopp for å ikke kjøre halve båten ut av vannet med det smellet det medfører og torpedering av neste bølge. Har aldri sett krappere bølger i så stor størelse i mitt liv.

Heldigvis var dette bare et kort strekk for å komme seg forbi garnstrengene, hvis ikke ville det blitt håpløst.

 

Med så lav fart står man i fare for å bli vippet på tvers om man ikke har stabilitet i form av en kjøl og stort ror.

Med større fart ville man slått båten istykker.

 

Baugen vår er høy, men tipper vinsjen var 1-1,5 meter under vann et par ganger og blått vann kom trillende til over frontrutenivå.

 

Jeg bare sier hva jeg hadde gjort, og jeg hadde ikke gjort det i en Targa 40 eller P40. Mulig andre hadde prøvd seg....

Redigert 12.August.2013 av sap_2000 (see edit history)

[VannTro]

Jeg var ikke der og det er jeg glad for. Høres kraftig ut

For øvrig er det et interessant moment du tar opp med små ror. Har ikke tenkt over det, men alle planende akselbåter har "microror", noe som vel må kompenseres for med fart når det sjøer og blåser.

Jeg har hatt Viksund 27 Culumbi med "megaror", hekkagregat på DC, skjærgårdsjeep med outboard og sist Fjord 880 halvplaner som også hadde relativt stort ror. Slik sett har jeg null, zero, nada erfaring med planende akselbåter og vil vel tro jeg kan få meg en aldri så liten overraskelse den dagen det(etter all sansynlighet) blir en slik en. En annen ting er vel kanskje at man normalt ikke går ut i vær hvor dette blir tema.

[Astor]

Jeg vil mene at forskjellige trawlertyper vil oppføre seg forskjellig. Baugen vil avgjøre mye. En klipperbaug vil kaste sjøen godt til siden men også stampe desto mer. Ser vi på treffene våre i trawlerklubben er det vesentlige forskjeller på de ulike fabrikatene. Å dra en paralell fra en båttype til en anen kan derfor være vanskelig.

Redigert 12.August.2013 av Astor (see edit history)

[Tor Arild]

Mange interessante opplysninger, og mye jeg ikke hadde tenkt over før.

Grunnen til at jeg ikke tok med Regina, er at jeg mente å hadde lest at den hadde stabilisatorer. Og da blir jo bilde svært anderledes.

 

Har selv vært i et slik styggvær som sap beskrev på Hitra, hvor vind mot tidevann og grunner presset opp stående vegger av vann. Var lite festlig... Og glad jeg hadde akterporten åpen for hurtig avgrenning av vann. Personlig hadde jeg ikke orket timer av dette, selv om båten trolig hadde... Var bare en halv nautisk, men føltes MYE lengre.

 

Ser den med store ror og lang kjøl når du må nærmest stå sjøen av og bruke lite maskinkraft.

 

Tror drømmebåten må være en Flemming med stabilisatorer! Skal bare informere banken og norsk tipping om de nye ambisjonene!

[Astor]

Lykke til med det siste! :)

[sap_2000]

Jeg var ikke der og det er jeg glad for. Høres kraftig ut

For øvrig er det et interessant moment du tar opp med små ror. Har ikke tenkt over det, men alle planende akselbåter har "microror", noe som vel må kompenseres for med fart når det sjøer og blåser.

 

Det er som du sier. Små ror kompenseres med fart og propellstrøm. Disse båtene har mye power, så normalt sett vil det aldri være noe problem i sjøforhold man vanligvis ferdes i.

Grunnen til de relativt små rorene er drag (på engelsk). Med så mye propellstrøm og stor fart ville det nok blitt for mye motstand i et stort ror som også antagelig ville stukket for dypt og vært mer utsatt.

 

Som sagt, så var det ikke et alternativ med fart i situasjonen jeg beskrev. Hadde vi mer enn 4-5 knop opp en bølgetopp havnet båten nesten i lufta og det var langt ned. Noe ville garantert bli slått istykker i landingen og man ville gått tvers gjennom neste brytende 4-meter.

 

Hadde man havnet på tvers i de sjøene vi var ute i er jeg ikke sikker på hvordan det hadde gått, men ville garantert medført 40-50-60 grader slagside, brytende 4-metere rett i sidevinduene og tonnevis med vann på side og akterdekk som ikke hadde rent fort ut igjen pga rullingen.

 

Vi hadde nok noen tonn vann på dekk ved et par anledninger, men hadde hekkporten åpen så det meste forsvant på noen sekunder når baugen pekte 20 grader opp neste bølge.

Bare så det er sagt, så var drivankeret og livflåten klar.

 

Det var mye som ikke funket i hodet mitt den dagen etter så mange dager med full konsentrasjon og omtrent null søvn ref den andre tråden, men vi følte det gikk noenlunde greit så lenge vi kjørte på båtens premiser og at jeg var blitt såpass sikker på den tekniske biten i løpet av dagene (70-80 gangtimer) forut for dette.

 

I etterkant er det godt å vite at båten taklet det så bra. Den kommer garantert aldri til å se noe i nærheten av slike forhold igjen heldigvis.

 

Båt er alltid et kompomiss av mange faktorer. Ingen er best på alt. En tung og god twin-akselbåt med dyp variabel V-bunn som f.eks en P40 er nok mye bedre og komfortabel i grov med- og sidesjø hvor man kan holde mer fart.

Hr Olesinski kan sakene sine og man finner neppe bedre sjøbåter i denne klassen enn P og F med FB. Både komfort og sikkerhetsmessig.

Det er gøy å gå rundt på opplagsplasser og studere forskjeller på skrogformer. Om man ser en P40 ved siden av en Forbina 40 på land så skjønner man lett hvorfor den ene er mer egnet i røffe forhold.

 

Som oftest handler det mer om komfort i sjø enn hva båtene faktisk tåler før det blir kritisk.

Ingen av båttypene vil gå ned med det første pga vær og sjø, men det å få slått inn frontrutene er en reell fare på endel moderne båter da det vil medføre mange tonn med vann inn i båten på få sekunder pluss påfølgene kortslutninger og driftstans.

 

Jeg sier ofte at det farligste man ofte gjør på en typisk ferietur er å runde f.eks Gula humpen, Rakke, Lindesnes eller Lista litt tett på land/ grunner i pålandsvind da det gir så dårlig tid om man får et uforutsett problem.

Ulogisk nok føler mange seg tryggere nærme land...

[Astor]

Din nydelige trawler, SAP har nok en annen skrogfasong enn f.eks. Grand Banks classic som vi har. Du har et bredere forskip som oppfører seg helt annerledes i sjøen. Og spesiellt i motsjø. Ref. det jeg har skrevet tidligere om de forskjellige skrogtypene.

 

Jeg hadde samme diskusjonen rundt tidligere medlem Roaldbj og hans Benetau 42. En båt med planende skrog som flere i trawlermiljøet ikke vil kalle en tradisjonell trawler. Nimbus sin trawler er også en båttype som det vil stilles spørsmål til vedr. betegnelsen trawler.

Redigert 13.August.2013 av Astor (see edit history)

[Dorsken]

 

Synes selv trawler er mye og ofte nydelig båt for pengene.

 

 

Tja, jeg syns vel de er for amerikanske i utseende - men kunne muligens tatt en om den var ekstra rimelig. Men smaken er jo som kjent som baken ...

 

Sjøl ville jeg heller gått for en motorseiler av typen Nauticat.

[Sigurd]

....... de er for amerikanske i utseende ...........

Det var vel også intensjonen til AM da de dro gang konseptet med GB i 60-åra at de skulle ha Amerikansk "look"

[sap_2000]

Din nydelige trawler, SAP har nok en annen skrogfasong enn f.eks. Grand Banks classic som vi har. Du har et bredere forskip som oppfører seg helt annerledes i sjøen. Og spesiellt i motsjø.

Både ja og nei tror jeg. Jeg fikk studert forskipet litt under vann når jeg dykket i sommer. Den er ganske spiss i vannlinjen men breder seg ut en meter over vannet som gir god plass på dekket og kabinen under.

Motsjø er det den trives best i.

 

Jeg utreder et par alternativer for vinterlagring om dagen i nærmiljøet og skal ha et prøveløft på onsdag med en truck for å se om vekt er innenfor grensene og lengde på gaffler ikke gir for mye klem. Jeg vil abryte straks om jeg ser noe jeg ikke liker.

 

Kommer den opp skal jeg ta et par bilder.

[All In]

 

Synes selv trawler er mye og ofte nydelig båt for pengene.

 

 

 

 

Tja, jeg syns vel de er for amerikanske i utseende - men kunne muligens tatt en om den var ekstra rimelig. Men smaken er jo som kjent som baken ...

 

Sjøl ville jeg heller gått for en motorseiler av typen Nauticat.

Hehe, for amerikansk ja. Rart det der, at en amerikansk båt bygget for å gå på de amerikanske bankene ser slik ut. Jeg har en, og er den første til å innrømme at utseende og linjene på en Azimut eller P er mer moderne og inn i tiden.

 

 

Sent from my iPad using Tapatalk HD

[sap_2000]

Og de aller fleste Trawlere er født i østen.

GB startet vel det hele, og mange har nok kastet et og annet blikk i den retningen når de har laget sine egne merker og varianter opp igjennom årene.

[-morten-]

Både ja og nei tror jeg. Jeg fikk studert forskipet litt under vann når jeg dykket i sommer. Den er ganske spiss i vannlinjen men breder seg ut en meter over vannet som gir god plass på dekket og kabinen under.

Motsjø er det den trives best i.

 

Jeg utreder et par alternativer for vinterlagring om dagen i nærmiljøet og skal ha et prøveløft på onsdag med en truck for å se om vekt er innenfor grensene og lengde på gaffler ikke gir for mye klem. Jeg vil abryte straks om jeg ser noe jeg ikke liker.

 

Kommer den opp skal jeg ta et par bilder.

ikke for å kuppe tråden men, om han som skal utføre løftet er usikker på vekt/vektarm så dropp det.. skal du løfte en såppas stor og tung båt må du ha sikkelig løfteutstyr og løfteåk.. stropper i klem og ubalanse er ikke noe jeg ville satset på

[Tor Arild]

Astor, jeg er fullstendig enig i at Swift Trawler har et helt anderledes skrog.

Var faktisk å så på en tilsalgs i fjor sommer, men det var på vannet. Likte egentlig alt ombord, men frua synes den blir "for blank og snobbete".

 

Jeg er klar over at du ikke kategoriserer denne som en ren/ekte Trawler, men hadde vært hyggelig om du kunne informert om både hva du og Roald mener om båt og skrog.