Mulligan Svart 26.August.2013 Link til dette innlegget Svart 26.August.2013 troverdigheten din tapte på det. denne teorien tror jeg du har laget selv en sein kveldstund.. Javel, list så opp hva som er feil. Sitér dette innlegget Link to post
Mizar Svart 26.August.2013 Link til dette innlegget Svart 26.August.2013 Jeg tok et par telefoner til eksperter som jobber med dette. Da jeg refererte dine påstander, som at "epoxibehandling av glassfiberskrog faktisk kan være ganske skadelig", fikk jeg dessverre følgende kommentar (ikke mine ord): "Hvis noen sier det, så vet han ikke hva han snakker om." Jeg skal ikke utelukke at du egentlig mener at epoksibehandlingen under vannlinjen kan være overdrevet eller unødvendig på nye skrog. Jeg har sett plastpest mange ganger, uten at epoxi hadde noe med saken å gjøre, så din påstand vet jeg selv er feil. Hvis vi altså snakker om plastpest forårsaket av osmose (?), kan jeg fortelle hva jeg vet: Osmose/plastpest oppdages lettest om høsten, da er blærene størst. Plastpestproblemer forsvinner ikke ved at vannet fordamper/diffunderer i løpet av vinteren, men det gjør at blærene er mindre om våren. Osmose-effekten har liten sammenheng med vannpresset utenfra når den liggeer på vannet. Osmosetrykk er et kjemisk fenomen som oppstår over en membran med væske på hver sin side av den. Væske vandrer gjennom membranen til den side med høyest konsentrasjon av f.eks. salter eller annet, der det også blir høyest trykk. Dette lager plastpest i form av blærer i laminatet. Det høye trykket er inni blærene, ikke i vannet rundt båten. Pesten sprer seg ved at væsken følger armeringsfibrene videre i laminatet. -Av samme grunn, skal man unngå at fibre stikker ut mot overflaten ved reparasjon av skroget hvis du vil ha det så tett som mulig. Epoxy er omtrent så vanntett som det går an å få til, selv om ingen ting er absolutt 100% vanntett. Hvis du skal diskutere dette videre, ville det kanskje være hensiktsmessig å opprette en egen tråd. Men det er det jo i mengder av fra før her på BP. Sitér dette innlegget Makthavere som velger propaganda som metode tar skjebnesvangre valg. De hisser opp mennesker. De appellerer til deres instinkter, ikke fornuften. (-Hans Rustad-) Link to post
Mulligan Svart 26.August.2013 Link til dette innlegget Svart 26.August.2013 Pesten sprer seg ved at væsken følger armeringsfibrene videre i laminatet. Hørt om bonding agent? Sitér dette innlegget Link to post
Mizar Svart 26.August.2013 Link til dette innlegget Svart 26.August.2013 Dette er ikke en "hvem vet mest" konkurranse, vennligst sjekk trådtittelen. Har du mer å bidra med? Sitér dette innlegget Makthavere som velger propaganda som metode tar skjebnesvangre valg. De hisser opp mennesker. De appellerer til deres instinkter, ikke fornuften. (-Hans Rustad-) Link to post
Mulligan Svart 26.August.2013 Link til dette innlegget Svart 26.August.2013 Godt og innsiktsfullt argument. Pesten sprer seg ved at væsken følger armeringsfibrene videre i laminatet, det faller på sin egen urimelighet. Nå har jeg glant på disse bildene. Jeg lurer på om det vi ser er er gammel skade som er bygget om med Oldopal eller lignende og så laminert over. Jeg syns det er sparkel hvor ingen sparkel skal være. Enkelte reparasjonsverksteder driver med sånt. Blir ofte bra fra utsiden, men fra innsiden har de ikke fått det helt tett, og bunnvann har trukket ned i rester av knuste materialer. Sitér dette innlegget Link to post
haknuts Svart 28.August.2013 Emnestarter Link til dette innlegget Svart 28.August.2013 Hei. Her har det vært aktivitet ja:) Først vil jeg kommentere at for meg ser det ikke ut som at det har vært tidligere reparasjoner i området. Den "grå massen" jeg oppdaget var så finkornet at jeg ikke trodde det kunne være betong, men det er det. Kjølen er fylt opp noe ala skissen jeg har forsøkt å lage. Utfordringer her er å finne ut av/forstå hvor vannet komme fra. Her er det flere muligheter som jeg har markert med røde piler. Begynner vi øverst så vil vann som kommer in via rorhylsen renne ned i betongen og over tid muligens transporteres ned i kjølen. Videre tenker jeg at det i løpet av båtens levetid kan ha vært slurvet med tettingen av skruene til sinkanoden. Når denne fuktigheten av saltvann har fått etablert seg vil den også lede strøm. Krypstrømmer mellom skruene til sinkanoden og bunnskruene til rorbeslaget eller flyndra som den kalles, har også tært på de syrefaste skruene - flere var skadet. Det åpner for vanninntrenging også der. Også boltene til stevnbeslaget er en mulighet. Det er altså glassfiberstøypen mellom flyndra og betongen som var ødelagt, samt noen cm opp på sidene. Alt er fjernet og det tørker fint. Diskusjonene om moderne overflatebehandlinger som holder på fuktigheten kjenner vi også fra maling til hus/trevirke. Hvis vi tenker at vi klarer å holde all fuktighet ute, samtidig som evt kondensering fra innsiden eller i materialet ikke eksisterte, var vi vel trygge. Dersom gelcoaten er svært diffusjonstett, vil jo denne fuktigheten ikke unnslippe og resultatet blir som vist. Har vi en membran som puster, tenker jeg at man da må kunne stole på at glassfiberen ikke trekker mer vann en membranen klarer å transportere vekk under opplag - før vannet fryser og isen starter sitt sprengningsarbeide. Forsto jeg det riktig at nye båter ikke har den klassiske gelcoaten, men en membran med bedre diffusjonsgeneskaper? Sitér dette innlegget Bli med! Link to post
Mizar Svart 28.August.2013 Link til dette innlegget Svart 28.August.2013 (redigert) Dette var en god analyse av et finurlig problem. Da er jeg ikke like bekymret over min egen Saga lenger, men skal sjekke dette ekstra nøye. Når det gjelder glassfiberskrog med tilnærmet diffusjonstett epoxi hud, sier min ekspert at så lenge det er tørt innenfor fra før, vil man være trygg. Men det bør man da være temmelig sikker på at det er, før man påfører epoxi som sikring mot en fuktig verden på utsiden. Ellers er jo ingen ting innvendig helt tørt under vinteropplag heller. Det danner seg stadig kondens på grunn av skiftende temperatuirforhold. Men samme ekspert sier til meg at begrensede mengdene av overflatekondens neppe går inn i laminatet (så lenge man ikke har cappilareffekten i endeflater på fibertråd som slutter nær overflaten) og det vil kunne tørke ut samme vei som det kom inn. Dette er vel omtrent det jeg har å tilføye, uten at jeg går helt over i inkompetanse-modus. Jeg overlater til Mulligan å utrede moderne gelcoat og sperreskikt midt i moderne laminater. Redigert 28.August.2013 av Propell1 (see edit history) Sitér dette innlegget Makthavere som velger propaganda som metode tar skjebnesvangre valg. De hisser opp mennesker. De appellerer til deres instinkter, ikke fornuften. (-Hans Rustad-) Link to post
Ingar Svart 29.August.2013 Link til dette innlegget Svart 29.August.2013 Den "grå massen" jeg oppdaget var så finkornet at jeg ikke trodde det kunne være betong, men det er det. Kjølen er fylt opp noe ala skissen jeg har forsøkt å lage. På tegningen ser det ut som om propellhylsen er støpt inn i betongen? Sitér dette innlegget Link to post
Jakob T Svart 29.August.2013 Link til dette innlegget Svart 29.August.2013 Før det legges betong i glassfiber skrog,skal det coates min 2 strøk,sjøl om toppcoat ikkje er tett .Det hindrer slitasje direkte mot laminatet Sitér dette innlegget Link to post
Uffe Svart 30.August.2013 Link til dette innlegget Svart 30.August.2013 Er selv Sagaejer og oplevede vandindtrængning i skrog og cement p.g.a. utæthed mellem stævnrør og skrog. Løsnede stævnrøret og tætnede med sikaflex. (Det hvide stof, der ses på billedet). Har i øvrigt også oplevet vand ind gennem rorhylsen. Men nu er Sagaen helt tæt. Sitér dette innlegget Link to post
haknuts Svart 13.April.2014 Emnestarter Link til dette innlegget Svart 13.April.2014 (redigert) Da er jeg i gang med reparasjonene. Har laget en stav av tett PVC-skum : MyCell 130, 2X25mm limt sammen med polyester og et lag med duk mellom. Selges av Hans Claussen A/S. Slipt og primet betongen og limt opp staven med Tec7 X-Tac . Hadde tenkt å bruke Casco XtremFix men fikk ikke tak i denne. X-Tac skal ha tilsvarende egenskaper. Sparkler deretter med fibermettet glassfibersparkel, sliper og bygger opp med ny duk. Redigert 13.April.2014 av haknuts (see edit history) Sitér dette innlegget Bli med! Link to post
haknuts Svart 26.Mai.2014 Emnestarter Link til dette innlegget Svart 26.Mai.2014 Hei igjen. Noen som har hatt løst stevnbeslaget på disse båtene? Er det bare å løsne og dra bakover? Sitter et støttelager midt i beslaget låst m 2 låsepinner, men det bør jo gli langs akslingen eller hva? Se forøvrig bildet i d første innlegget. Sitér dette innlegget Bli med! Link to post
haknuts Svart 26.Mai.2014 Emnestarter Link til dette innlegget Svart 26.Mai.2014 Dårlig til å søke i trådene. ..Ser nå d må skrues ut - med en viss risiko for at det medfører ekstra (nødvendig )arbeide. Båten må ut nå på fredag, så jeg tar ut boltene; fyller inn sika og skrur til. Gjør godt rent rundt beslaget og legger tilsvarende der. Sitér dette innlegget Bli med! Link to post
haknuts Svart 27.Mai.2014 Emnestarter Link til dette innlegget Svart 27.Mai.2014 Det nærner seg sjøsetting. I morgen planlegges å remontere flyndra. Skal få fotografert resultatet ( eller fiaskoen). På disse båtene sitter sinkanoden oftest skrudd inn i glassfiberen. Av grunner som dokumentert herover er jeg tilbakeholden med å gjenninnføre denne løsningen. Hva med å bruke en stor akslingsanode og frste denne direkte på/rundt stevnbeslaget? Eller har noen andre løsninger å foreslå? Sitér dette innlegget Bli med! Link to post
haknuts Svart 29.Mai.2014 Emnestarter Link til dette innlegget Svart 29.Mai.2014 På plass. Klokka går.. Sitér dette innlegget Bli med! Link to post
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.