Status i Holmestrand havn

[BØstrøm]

Sov i båten under "uværet" de siste dagene. Personlig synes jeg disse båsene har begrensninger. Når det blir springflo må man nødt til å slakke etter på forforfortøyninger. Båter som veier 10tonn og mer ligger dårlig med fortøyninger på halvmetern. Man bør strekke tau til land for å avlaste utriggere, og unngå krapp napping. Nabobåten og jeg fortøyde etter alle kunstens regler, særlig for sørvest, som var ventet tidligere i uka. At den kom fra nordvest straffet seg, og jeg måtte opp flere ganger i løpet av natta for å sjekke og etterstramme ett langt spring som gikk fra nabobåt og inn til brygga. Jeg er ganske sikker på at slike utriggere vi har kommer til å gi etter en dag, baset på erfaringer med kraft ganger arm.

 

I båthavna på Fuglevik var det sterkeste vindkastet 25sekundmeter, fra uventet/sjelden vindretning. Hva skjer når det blir 30 eller 35?

 

Hadde jeg drevet forsikringsselskap, ville jeg bestemt tatt meg en tur i båthavnene for å se på fortøyninger.

[Roger jo]

Dette er en måte som mange flytebrygger har øyer til og som tåler en trøkk med rett tautykkelse.

Skulle det bli Ekstremvær kan en dobble opp eller sette spring.

Og så må Halegatt og Kryssholt ha rett dim og stålplate under dekk.

Og i flytebrygge skal fortøyningene være stramme.

Så en tabell hos et forsikringsselskap som sa 4,0 tonn båt og 18 mm polyestersilke.

 

http://www.ranseil.no/default-css.asp?AID=10561&ID=8682&K=1488

Anbefalte tau og avlaster-størrelse finnes på ”magebelte” på fjærer fra Forsheda, som har vist seg å være av svært god kvalitet og holdbarhet.
Tabellen viser for eksempel at alle båtene i den gamle betongkaien trenger 22mm tau og avlastere størrelse 4. Firkantede avlastere fra Biltema holder ikke mål og er bortkastede penger.

http://seakingmarine.no/132-fortoyningsfjaer-og-kiler/484262-fortoyningsfjaer-forsheda-nr-4

Redigert 7.Desember.2013 av roger-jo (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Hadde en snekkeseiler som lå i en bås som var ekstremt utsatt for vind og sjø rett fra siden, og siden dette var et vanlig snekkeskrog men med ekstra ballast og rigg så rullet den som besatt. La ut spring, gummidempere, tjukke tau og rubbel og bit. Men sydvesten stod rett inn hver kveld gjennom sommeren og som regel så røyk en eller annen fortøyning i løpet av en uke eller to (reiv av og punkterte fendere også, det rullet så mye at fenderlista tok i uteriggerne). Reiv av sveisen på ett fortøyningsfeste på uterigger og til slutt gikk boltene i som festet uteriggeren til brygga. Dette var da uteriggeren i lo. La jeg spring for mye langsetter ble de røsket i filler med en gang. Måtte legge de i liten vinkel bakover fra baugen og ca 1/3 inn på uterigger for at de skulle holde. Fikk prøvd alle triks i boka uten å lykkes veldig godt før jeg byttet båt og plass.

 

Kom flere ganger ned til båtplassen og så at en fortøyning hadde gått og båten hadde klatra seg opp på brygga når det blåste. Men lav trebrygge og solid stemnjern i baugen gjorde at både brygge og båt var like fine etter en liten kuling med stanging/klatring. Virket nesten som det var bedre å la båten klatre på brygga enn å prøve å stagge den på annen måte....

 

Har tenkt tanken på at et metallbeslag i baugen på seilbåten hadde vært noe. Om ikke annet så kan en unngå småhakk om en er uheldig. Men metall mot metall eller betong er jo en tapt kamp uansett da...

----------

 

Og ja, hadde jeg lagt med hekken inn i den båsen så hadde det gått veldig dårlig....

Redigert 7.Desember.2013 av Avmønstret# (see edit history)

[Hulda]

Begrunnelsen her i Son for at baugen skal ligge inn, er at propellvannet ødelegger pontongene. I Strömstad er det ikke denne regelen, og mange ligger med hekken inn. Uten at det ser ut til å gå ut over bryggeanlegget. Hvordan man fortøyer båten har vel også noe med hvor utsatt havnen er. Der jeg ligger har jeg ikke observert mer enn et par avlastere. Jeg har heller aldri observert havari på båter eller fortøyninger. Men så er det også en utmerket havn.

[Jens_P]

Forbud mot akterende inn kan også ha noe med fasong på båsen å gjøre.

Skrå-stivingen av utliggere gjør at det ikke er full bredde helt inn til bryggekanten og båten må stikke lenger ut i området mellom bryggene.

 

Skade på bryggeanlegget synes på bildet under. (Link til bilder i http://www.jarlsbergavis.no)

(Finnes et bilde som jeg ikke finner igjen som viser skade på babord hjørne akter på den sunkne båten)

 

http://g.api.no/obscura/API/image/r1/escenic/978x1200r/1386315547/archive/05216/Havna3_5216022a.jpg

 

 

 

 

Uten at det nødvendigvis er fasit-svar, så er det verdt å merke seg at denne seilbåten med baug inn forsatt flyter.

Mulig den lå mer skjermet for bølger enn de som det gikk værst med.

 

http://g.api.no/obscura/API/image/r1/escenic/698x698r/1386316378/archive/05216/Havna8_5216055a.jpg

Redigert 7.Desember.2013 av Jens_P (see edit history)

[MaSa]

Ser den at muligheten for og gå ned er større med hekk inn enn baug inn!

 

Men det går mye på fortøyning, jeg selv har faste fortøyninger dobbelt opp som regel som sikrer at båten ikke går i bryggen uten at tauene eller uterigger blir ødelagt.

 

Under denne stormen ble jeg midlertidig plassert i en bås som i utgangspunktet var underdimensjonert for båten i vente på oppløft.

Så hadde ikke tilpasset fortøyninger dermed ble gummibåten brukt som fender mellom brygge og hekk!

[NilsPils]

Var på Hankø Marina i går. Her er det mange som meg som bor langt unna båten og hadde problemer med å stille opp på kort varsel. Det var gått verst ut over utliggerne. Flere var sterkt bøyd og noen var brukket av. Båtene på vannet hadde greid seg relativt bra, ikke minst takket være innsats fra marinaens folk. Jeg så ingen havarier eller store skader. Saowanee hadde bøyd utliggeren men er nå sikret med tau fra baugen mot land begge veier. I morgen blir det ny tur til Hankø for å fikse presenningen og se over fortøyninger og fendere igjen.

[lnjk]

Vi har ulike vaner og uvaner hva angår fortøyning. Setter jeg ikke opp spring går jeg ikke fra båten. Sommer som vinter, storm eller stille har ingen betydning.

Har nok måtte tåle diverse kommentarer på dette.

Men hvis vind og bølgehøyde blir tre ganger det som er normalt / å forvente, så vil enkelte få problem uansett hvor i landet dette er.

Likevel, ser jeg båt med oppspist baug / akterende som ligger i en bås som ikke er gjordt skade på får det meg til å tenke mangelfull eller for slakk fortøyning.

 

Ser ofte at masseproduserte turbåter har heller små pullere og alt for trange halegatt.

 

Pinkvin,

du skriver at springen måtte kortes inn for at den skulle holde?

samt at festet på utriggeren ble revet av.

Hva slags tau brukte du?

Uansett er det fornuftig å skifte plass hvis brygga er for svak til båten.

[ehrnst]

Har visst en jobb foran meg i morgen. Maritimstativet har fått hard medfart, så må vel ned med alt. Får se hva jeg kan reparere med strips og gaffa

[Guest Avmønstret#]

 

 

Pinkvin,

du skriver at springen måtte kortes inn for at den skulle holde?

samt at festet på utriggeren ble revet av.

Hva slags tau brukte du?

Uansett er det fornuftig å skifte plass hvis brygga er for svak til båten.

 

I realiteten var ikke båsen min, og tre-fire innover for meg egnet i det hele tatt så det var vel kun god trening i å fortøye for storm. La først spring fra baug og ca halveis bak på utrigger. Der er det selvsagt ikke noe feste så jeg måtte under utrigger og gjøre fast. Men problemet er jo at springen måtte over dekk fra pullert i baugen, altså gnagepunkt. Og siden det var festet under utrigger så ble det gnagepunkt der også. Brukte det tjukkeste tauet jeg hadde i båten, mye grovere enn resten av fortøyningene, og de største gummidemperene fra Biltema, som jeg sleit i filler hele tiden. Og tauene på spring gikk også hele tiden.

 

Men når jeg fikk lagt springen gjennom halegatt og festet til utrigger uten gnagepunkt så holdt de, men det ga ingen mulighet til å gå så langt bak som jeg egentlig ønsket.

-------

 

Fortøyningsfestet som røyk på utriggeren var til fortøyninga foran. Der lå jeg med dobble fortøyninger mot lo, der sjøen og vinden kom fra, pluss doble dempere. Den ene litt slakkere enn den andre slik at den kunne rulle en del før demper to begynte å virke eller så ble det for kraftige rykk.

 

Etterhvert sleit jo så og si alle båter i filler uteriggere, først en seilbåt i le av min båt, så ei snekke til før jeg vrei min.

----------

 

Enden på sagaen ble at jeg fikk seilbåt og fikk en bås lengre inn i anlegget. Gikk inn og la meg der. Neste gang jeg skulle ut med båten trodde jeg at noe var alvorlig galt da jeg ikke kom av flekken etter å ha kastet fortøyningene. Tok med dykkermaske og hoppa uti for å sjekke om det var noe galt med propellen da jeg, til min store overraskelse stod bunnen! Å kunne stå bunnen ved siden av seilbåt har jeg skjønt ikke er noe stort pluss...(Grumsete vann i den havna) Heldigvis gjørmebunn så det som skjedde var at kjølen hadde gravd seg en fin liten grop og båten stod godt parkert uten fortøyninger :-) Fin plass men elendig havn.

 

Har byttet og håper på mer normale forhold til neste sommer. Men fant egentlig aldri noen god måte å fortøye snekka på under rådende forhold. Seilbåten har heldigvis en mer normal skrogform og mer solid dekksutstyr ifht fortøyning. Særlig var halegattene på snekka alt for små, og også kryssholtene. Men et par gode kryssholdt midtskips på seilbåten er på ønskelista :-)

[lnjk]

Skjønner. Mot gnag må man beskytte seg. Og hvis tauet ikke fjærer tilstrekkelig så kan man rykke av både pullere og innfestinger i land.

Leser ofte at det brukes polyester(silke) til fortøyningstau. Polyester = terylene for meg. (Vet det er flere typer)

Bruker stort sett nylon til fortøyningstau da terylene strekker seg for lite.

Treslått 16mm terylene ser jeg blir oppgitt med bruddlast på 4000 kg og tilsvarende nylon til 5300 kg.

Til andre bruksområder er terylene normalt å foretrekke.

 

 

 

[tobixen]

Jeg har linket opp mot denne tråden fra båtwiki-artikkel om fortøyning i bås - http://www.baatwiki.no/wiki/Bås

 

Jeg ser det slik at det er to ting vi kan lære fra denne hendelsen:

 

1) man bør fortøye med baugen inn. Dersom noe skulle ryke slik at man blir stående å stange kan det være katastrofalt å stange med hekken mot flytebrygga. Jeg oppfatter det slik at mange båter med hekken vendt mot flytebrygga sank, men det var ingen båter med baugen inn sank. Stemmer dette?

 

2) det er viktig med spring - jeg antar at de båtene som hadde størst problemer enten manglet spring, eller hadde et dårlig dimensjonert spring - men stemmer dette? Jeg leser enkelte steder at det var tilnærmet umulig å beskytte seg mot en bølgehøyde på 1.5 meter, og at fortøyningstau som skulle tåle mange tonn "røyk som hyssing". Men var det brukt spring? En båt som blir bare blir holdt på plass av tau som er tilnærmet vinkelrett på båten (brest) vil naturlig nok forårsake veldig store krefter på disse tauene. Skadene på selve marinaanlegget var bagatellmessige - jeg skulle tro at ved tilstrekkelig dimensjonering av fortøyningstau ville det evt vært marinaanlegget og ikke båtene som hadde fått mest juling?

[båtløskar]

etter hva jeg har sett nedi havna i holmestrand så har flestparten ( vil ikke si alle selvom jeg ikke kan huske og ha sett noen uten ) har gummi av en eller annen variant til fjæring i henhold til havnereglemanget så er det ikke lov med fjæring av stål i holmestrand

[Otto R]

I vår havn har mange båter tau som går i kryss som en ekstra sikring, slik unngår man at båt slår inn i brygge om et tau ryker.

 

Mange har også for slakke fortøyninger, slik at båt beveger seg altfor mye når det blåser mer enn kuling.

 

En ekstra stor fender,eller blåse inn mot brygga er jo også en ekstra sikring.

[Astor]

Utfordringene ligger om man ligger til fast brygge mot flo og fjære. Da kreves det slakk og mange tau mot land. Samt godt med fendring. Når sjøen går over brygga gjelder det å ha sikring med tau påmotsatt side hvis det lar seg gjøre.

[tobixen]

Utfordringene ligger om man ligger til fast brygge mot flo og fjære. Da kreves det slakk og mange tau mot land. Samt godt med fendring. Når sjøen går over brygga gjelder det å ha sikring med tau påmotsatt side hvis det lar seg gjøre.

Men de som ble rammet hardest i Holmestrand lå i flytebryggebåser? Det så i allefall slik ut på bildene?

[M/S Bastard]

Det er ingen båtplasser på faste brygger lenger i Holmestrand, bortsett fra de to yrkesfiskerne vi har i byen

Det gikk ned 4 båter hvis jeg ikke tar feil

 

Grunnen til at det ble så høy sjø i havna, var fordi den lengste bølgedemperen sviktet

Nå jobbes det med og sjekke leverandør/priser for en nye og mye større bølgedemper

 

Arbeidet med og reparere anleggene som ble skadet er igang, og skla være ferdig til Jul

[Mulligan]

Utfordringene ligger om man ligger til fast brygge mot flo og fjære.

 

Flo og fjære? I Holmestrand?

[Lars H.]

Hørt om springflo? Jeg har båten i Son med utliggerne festet i land. Normalt er det ca. en meter fra bryggekanten ned til sjøen, men vannet har da stått hel over bryggen. Da blir springfortøyiingen min fra baugen og bakover til utliggeren temmelig stram, og gummistrekkavlastingen får strukket seg godt.

[M/S Bastard]

Springflo har vi hatt 2 ganger nå høst. Så er glad jeg ikke ligger på fast brygge lenger. Det var høyt opp til baugen da, og det nedre trinnet på brygga var under vann. Så da måtte man ha gummistøvler eller ta sjansen og hoppe fra andre trinnet og ned på baugen.

 

Vi er ikke snauere på det enn at vi har forksjell på flo og fjære her i byen

[Mulligan]

Når det blåser kraftig fra sør blir jo hele Skagerrak presset opp i fjorden.Og da blir det selvsagt høy vannstand.

Men flo og fjære er det lite av.

[Philonica III]

Når det blåser kraftig fra sør blir jo hele Skagerrak presset opp i fjorden.Og da blir det selvsagt høy vannstand.

Men flo og fjære er det lite av.

Vet ikke hva du kaller det, men forskjell på høy/lavvann (flo og fjære) er det til og med i Vestfold.

[Mulligan]

 

Joda, men det er ikke rare greiene.

[Dykker]

Slik så det ut innerst i Oslofjorden 5 desember. Båten bak i bildet holdt på å flyte på land.

Utliggerne var jo heller ikke helt der de skulle være. Springflo for andre gang i høst.

 

[Guest Avmønstret#]

I vår havn har mange båter tau som går i kryss som en ekstra sikring, slik unngår man at båt slår inn i brygge om et tau ryker.

 

Mange har også for slakke fortøyninger, slik at båt beveger seg altfor mye når det blåser mer enn kuling.

 

En ekstra stor fender,eller blåse inn mot brygga er jo også en ekstra sikring.

 

På drittplassen/båsen jeg hadde tidligere i sommer måtte jeg ut med alt av fendre. (Fikk sydvesten rett i siden av båten).

 

Da lærte jeg kjapt at en kan ha pølsefendre mot selve stanga på utrigger, men blåser (runde) kan en kun bruke mot flyteelementet ytterst på utrigger.

 

Om en legger blåse mot stanga, som jeg gjorde, og det ruller mye og båten presser mot utrigger så fanges blåsa under stanga og blir til slutt nappet av eller punktert. Jeg opplevde begge deler.

 

Ved å følge regelen med å bruke pølser der ting kan hektes og kuler der de ikke kan hektes så beholdt jeg resten av fenderne.

---------------

 

Lærte også at jeg måtte ha doble og uavhengig fortøyninger slik at noe holdt igjen når hovedfortøyninga røyk. Sleit forøvrig i filler mange av de største gummidemperene fra Biltema, tror jeg kjøper de en annen plass neste gang og lurer på om det faktisk er kvalitetsforskjeller på slikt?