Edit History

Jeg får "skryte litt" av fremgang jeg også da, selv om jeg kommer fra et helt annet sted... På grunn av kolsen måtte jeg stope to ganger for å få igjen pusten, på vei opp bakken fra garasjen, 20 m bratt bakke.  På den tiden anså jeg den diagnosen som en "dødsdom" med utsatt tid. Men det er helt feil. Nå, tre år senere går jeg samme bakken raskt uten stopp, og uten å hive særlig etter luft på toppen. Så alt er relativt, avhengig av hvor man kommer fra. Jeg er selvsagt uhemmet glad for dette! Og gleder meg sammen med dere andre som tar vare på kroppen sin, hver på sin måte. Det nytter å vokte på helsa ja, uansett hvor "galt" det kan være. Og jeg skal også videre, men markløft på 200 kg må jeg nok (dessverre) overlate til andre

Jeg får "skryte litt" av fremgang jeg også da, selv om jeg kommer fra et helt annet sted... På grunn av kolsen måtte jeg stope to ganger for å få igjen pusten, på vei opp bakken fra garasjen, 20 m bratt bakke.  Nå går jeg bakken raskt uten stopp og uten å hive særlig etter luft på toppen. Så alt er relativt, avhengig av hvor man kommer fra. Jeg er selvsagt uhemmet glad for dette! Det nytter å vokte på helsa ja, uansett hvor "galt" det kan være. Og jeg skal også videre, men markløft på 200 kg må jeg nok (dessverre) overlate til andre