Sjørøverlapp over øyet for å bevare mørkesyn?

[tobixen]

Det var en episode av Mythbusters som tok for seg et rykte om at enkelte sjørøvere hadde lapp over øyet for å bevare nattsyn på ett av øyene - slik at de kunne greie seg uten belysning under dekk. Ikke uventet fant de ut at dersom man kom rett i fra dagslys til en mørklagt hinderløype var det en veldig stor fordel å ha hatt lapp over det ene øyet. At det er en stor fordel å ha dypdesynet i orden dersom man skal borde en fremmed båt er vel et annet moment som ikke ble belyst.

 

Ved navigering i mørket fungerer dybdesynet dårlig, og ved kartlesing trenger man ikke dybdesyn. Kan det være en idé å prøve sjørøvertrikset når man skal lese sjøkart (på skjerm eller vha LED-lys) i mørket?

 

(jeg ville prøvd dette ut selv med det samme, om det ikke hadde vært for at båten står på land - og godt er det, i disse dager har jeg ikke noe som helst tid eller overskudd til båt)

 

(alternativene er vel å la én person være dedikert til utsikt og en annen være dedikert til å lese kart, bruke rødt LED-lys eller ha svært svak bakgrunnsbelysning på skjerm og titte minst mulig på den. Alle disse løsningene har sine svakheter)

[Vestkystseiler]

Jeg bruker faktisk et lignende trick naar jeg kjoerer inn i daarlig belyste tunneler og det er skarpt solskinn. Kniper igjen ene oeyet et lite stykke fra tunnelen, da unngaar jeg a vaere nesten helt blind rett innenfor tunnelaapningen.

[Jon-Kåre]

Tar på solbriller et stykke før tunneler og tar de av når jeg har entrer den, blir vel noe av det samme men med egge øynene

[Zitt]

Her er litt info om øyet og mørkesyn;

 

Dyr som er aktive om natten, har behov for å utnytte det sparsomme lyset optimalt. Derfor er øynene deres utstyrt med et spesielt reflekterende cellelag som øker følsomheten for lys. Cellelaget kalles tapetum lucidum og ligger på baksiden av øyeeplet. Det fungerer som et speil som sender noe av lyset ut gjennom øyet igjen slik at dyrene får muligheten til å benytte seg av det enda en gang. Det er det lyset vi kan se. Øynene skinner imidlertid bare når dyret blir truffet av lys, for eksempel lyktene fra en bil eller skjæret fra en lommelykt.
Forskjellige dyr får ulike farger i øynene om natten. Kattenes og hundenes øyne blir normalt gule, mens eksempelvis krokodiller får rødlige eller oransjefargede øyne.
Øynene hos mennesker har ikke det spesielle cellelaget tapetum lucidum, derfor er vi ikke så flinke til å se i mørket. De lysfølsomme stavene i øynene gjør at vi likevel kan forbedre nattsynet opptil 10 000 ganger i forhold til om dagen, hvis vi oppholder oss i mørket en stund så øynene venner seg til det svake lyset.

 

Mennesket har 2 typer sanseceller i øyet som er:

Tapper - nerveceller som oppfatter farger, ca. 6 millioner, og
Staver - nerveceller som oppfatter lys og skjelner mellom grå nyanser, ca. 125-130 millioner. Stavene er aktive ved svak belysning og gir oss nattsyn.

Redigert 19.Desember.2013 av Wiking26AC (see edit history)

[Poseidon]

. Men da nattsynet fungerer separat på hvert øye kan du enten lukke/holde for begge eller det ene øyet hvis hvit lys tas i bruk.

 

 

Mange takk for veldig grundig og interessant informasjon.
Men avslutningen får meg til å undres. Jeg har nemlig vært interessert i akkurat dette og spurte en øyelege som har gått på D5L- og D5LA-kurs det samme spørsmålet. Han sa at nattsynet kommer og går parallelt i begge øynene og at det derfor ikke ville være mulig å bevare nattsyn ved å holde et øye tildekket :confused:

[Vestkystseiler]

Trikset ved aa dekke til et oeye eller ta solbriler paa foer en kjoerer inn i tunneller har jo egentlig ikke noe med nattsynet aa gjoere naar jeg tenker meg om. Det som skjer, er jo at pupillen faar noen sekunder paa aa utvide seg foer man kjoerer inn i tunnelen slik at den kan tilpasse seg det reduserte lyset

[Eureka]

Dagens test blir da:

20 minutter før leggetid, tape en tett lapp over det ene øyet. Eksponer deg for god belysning, som f.eks på badet. Gå inn på soverommet, med gardinene for og avskrudd lys.

 

Seg du kona som ligger i senga, når du kun ser med lyseksponert øye?

 

Ta av lappen, og hold for lyseksponert øyen, Ser du henne?

 

Se deretter med begge øyne, hvor godt ser du da?

[hanto1]

Lapp for øyet er kult på piratfest, men man har like mye nytte av denne som pirathatten i båt...

 

Lit somling i mørket før man legger i fra har derimot god effekt da bare 5 min i mørket gjør at man ikke er " helt blind" i det man går i fra kai

[Zitt]

 

. Men da nattsynet fungerer separat på hvert øye kan du enten lukke/holde for begge eller det ene øyet hvis hvit lys tas i bruk.

 

 

Mange takk for veldig grundig og interessant informasjon.

Men avslutningen får meg til å undres. Jeg har nemlig vært interessert i akkurat dette og spurte en øyelege som har gått på D5L- og D5LA-kurs det samme spørsmålet. Han sa at nattsynet kommer og går parallelt i begge øynene og at det derfor ikke ville være mulig å bevare nattsyn ved å holde et øye tildekket :confused:

 

Innlegget mitt har jeg klippet fra nettet, og dette lurer jeg også litt på.

Det er nemlig ganske tett forbindelse mellom øynene våre, og den informasjonen de får samles vel på et vis bak der.

 

Jeg fikk en stor og alvorlig skade i et øye for 3 år siden, og ble da fortalt at det friske øyet kunne til en viss grad kompensere for det skadde. Jeg var blind på øyet i seks måneder, men legene var også veldig obs på det friske øyet, for faktum var et det friske øyet også kunne finne på sympatisere med det skadde og at jeg ville bli blind på det friske øyet også.

Etter fem operasjoner og en marerittlignende tid, fikk jeg synet tilbake og ser nå godt på begge øynene. Jeg har fremdeles plager, men det viktige var å beholde synet.

Pass godt på øynene! Dere har ikke lyst å ligge 4 timer våken på et operasjonsbord når de herjer med øyet ditt!

Redigert 19.Desember.2013 av Wiking26AC (see edit history)

[tobixen]

Dagens test blir da:

20 minutter før leggetid, tape en tett lapp over det ene øyet. Eksponer deg for god belysning, som f.eks på badet. Gå inn på soverommet, med gardinene for og avskrudd lys.

 

Seg du kona som ligger i senga, når du kun ser med lyseksponert øye?

 

Ta av lappen, og hold for lyseksponert øyen, Ser du henne?

 

Se deretter med begge øyne, hvor godt ser du da?

Det er jo ikke så vanskelig å gjennomføre - men Mythbusters har altså gjort mye av jobben allerede, og de greide altså helt fint å manøvrere i en mørklagt hinderløype ved bruk av lapp som ble "rotert" til det andre øyet etter at det ble mørkt, mens det var helt umulig å komme seg igjennom hinderløypa uten bruk av lapp. Nå er riktignok Mythbusters langt mer underholdning enn vitenskap - som sagt, det ble ikke gjort noen som helst vurdering på hvor mye man "taper" på å bare bruke ett øye i dagslys, samt hvor effektivt ett "natteklart" øye er i mørke sammenlignet med to natteklare øyne. Sammenligningen ble også gjort med at én av hovedpersonene prøvde med lapp mens den andre prøvde uten lapp - det blir jo heller ikke så vitenskaplig, ettersom de i utgangspunktet antageligvis har forskjellige evner til å navigere mørklagte hinderløyper, med eller uten lapp for øyet. Det kan jo også være at det er individuelle forskjeller på hvor effektive vi mennesker er på å bruke bare ett øye.

 

Jeg planlegger å eksperimentere litt med dette, og anbefaler andre å gjøre det samme.

Lapp for øyet er kult på piratfest, men man har like mye nytte av denne som pirathatten i båt...

Min påstand er bedre dokumentert enn din ;-)

Pass godt på øynene! Dere har ikke lyst å ligge 4 timer våken på et operasjonsbord når de herjer med øyet ditt!

Jeg fikk selv en sneball på øyet i barndommen, øyet helet seg selv, men jeg husker at jeg følte det som et handicap at jeg bare så "støy" på det ene øyet. Det tok også lang tid før jeg hadde like skarpt syn på begge øynene igjen - uten at jeg husker om "lang" dreide seg om dager, uker eller måneder.

[Jan E.]

Blir synsing her ut i fra hva Mythbusters fant ut med øyelapp. Men vil tro med lapp så beholdes "natt"proteinet i det øyet. Mens det er brutt ned i det uten lapp.

 

Siden kroppen er veldig flink til å kompensere når en del ikke henger med lenger. Så vil jeg tro at en har nattsyn på det øyet der lappen nå er tatt bort. Men siden kroppen vil kompensere vil jeg tro den totale effekten kanskje er litt dårligere en halvparten av fullt mørkesyn(et øye er en blind på, og kroppen "drar ned" effekten av det øyet en hadde lapp på?)

Bare fortsatt synsing. Men om fullt nattsyn kommer etter 40min, så kanskje en med lapptrikset ser det samme som om en hadde tilvendt seg mørket i 5-15 min?

 

Jeg velger å tro at Mythbusters fant riktig svar, at det hjelper. Men om en får noe fordel ved å lukke ene øyet når en ser på kart vet jeg ikke.

En ting jeg nesten er sikker på er at det ikke vil hjelpe å lukke et øye, og se på kartet med hvit lys i 5-10sek. Da er det totale nattsynet satt langt tilbake.

Da er det nok mye bedre å bruke svakt rødt lys, og bruke begge øynene. Kanskje lukke det ene om en må blinke litt med et hvit lys på kartet for å se om det virkelig var en rød stake der eller ikke.

[tobixen]

For å løfte det opp fra "synsing" trengs det noen gode metoder for å "måle" nattsyn. Forslag? "Se om man finner kona i senga" blir litt for binært, og "navigere i en hinderløype" blir litt for komplisert (og er nok litt mer optimalisert mot "underholdningsverdi" enn "empiri") :-)

Redigert 20.Desember.2013 av tobixen (see edit history)

[tobixen]

Er du klar over hvor fort pupiller reagerer? Prøv med en lommelykt og et speil:)

Pupillen er kanskje rask til å trekke seg sammen, mens det tar lang tid for den å utvide seg?

 

Men likefullt, dersom man kommer rett fra mørke til flombelysning (f.eks. rett ut av senga og på med lyset på en mørk og tidlig vintermorgen) så føler man jo ofte behov for å knipe øynene sammen en stund. Jeg lurer på om det er forskjell på voksne og barn der, for jeg husker dette som et stort problem fra barndommen, og min eldstesønn rapporterer det samme (jeg får ikke lov å skru lyset på fullt og vekke ham - jeg har løst problemet med å først skru lyset på fullt, og så vekke ham en stund senere).

[Vestkystseiler]

Håper jeg ikke må til den legen! Mvh Einar

Er du klar over hvor fort pupiller reagerer? Prøv med en lommelykt og et speil:) Mvh Einar

 

Proevde med lommelykt, men var saa blendet at jeg ikke greide aa se hvor fort pupillen utvidet seg etter at jeg slo av lykten. Jeg trodde (og tror) at det dreier seg om noen faa sekunder, det er jo det som skjer desom man blir kraftig blendet, man er tilnaermet blind et par sekunder etterpaa.

 

Hvis det er slik at det ikke er utvidelse av pupillen som gjoer at det hjelper aa knipe igjen ene oeyet noen sekunder foer en kjorer inn i en tunnel, hva er det da ? For det hjelper definitivt paa aa begrense "blindheten" de foerste sekundene etter at en har kjoert inn i en daarlig belyst tunnel.

Redigert 20.Desember.2013 av Vestkystseiler (see edit history)

[Jan E.]

For å løfte det opp fra "synsing" trengs det noen gode metoder for å "måle" nattsyn. Forslag? "Se om man finner kona i senga" blir litt for binært, og "navigere i en hinderløype" blir litt for komplisert (og er nok litt mer optimalisert mot "underholdningsverdi" enn "empiri") :-)

På jobben har vi en nattbrief som varer ca 40-50 min. og går på hvordan øyet og sansene blir påvirket av mørket. (briefen blir holdt i et helt mørkt rom)

Der begynner første sliden med noe som ser ut som et sort bilde. Ca halvveis viser de første bilde igjen, og nå kan en se konturer av bygninger og stjerner på bildet.

siste bildet på briefen er samme bildet igjen. Nå ser en klart hva som står på gårdstunet, detaljer på bygninger og skogen.

 

For å gå litt mer vitenskapelig til verks så er det vel bare å ha et slikt sort/gråtonet bilde en kan variere styrken på fra synlig i dagslys helt ned til sort når mørkesynet er som best.

Så kan en finne alle nivåer på når en ser og ikke ser bildet etter så og så lang tid, med lapp, og uten lapp. Med blått, hvit, grønt, eller rødt lys.

Og alle andre aspekter en ønsker å finne ut av?

Men for de som har tilgang til å søke i vitenskapelige artikler vil jeg tro det allerede eksisterer en del slike undersøkelser.

[På tur]

Hvor for pupiller reagerer har ingen ting å si på mørke syn, pupiller reagerer rask pga at øyenene kan fort bli skadet om pupillene ikke lukker raskt nok.

Grunnen til at å knipe igjen et øye før en tunnel virker er at det skal ikke mye til for å få "litt" nattsyn. Men når vi snakker båt, så er små nyanser viktige og da holder det ikke med 10sec. Å se et skjær eller ikke tar lang tid for øynene å venne seg til.

 

[Mizar]

Jeg tror man må skille mellom to faktorer når det gjelder øyets lysfølsomhet.

 

Den ene er iris, regnbuehinnen som styres av en ringmuskel. Dette tilsvarer blenderåpningen i et fotoapparat. Stor åpning slipper mer lys inn i øyet. Denne mekanismen er rask å regulere, og er den man "justerer litt" før tunneller ved å ta på seg solbriller eller knipe sammen øynene før bilen kjører inn i en tunnell. Denne mekanismen reagerer saktere etter hvert som man blir eldre. Heldigvis er de fleste eldre sjåfører også erfarne i trafikken, og kompenserer for dette før man kommer inn i tunnellen og blir nærmest "blind" inntil blenderåpningen i øynene åpner opp for mer lys.

 

Den andre mekanismen er "blekingen" av synspurpur på netthinnen. Synspurpur er et lysfølsomt stoff som avgir elektrisk ladning når det blekes av lyset som kommer inn i øyet. Stirr i tre minutter på en lyssterk flate. Ta vekk påvirkningen, og du vil se at du har et "avtrykk", en rest av synsinntrykket som blir igjen. Hvis flaten er rødaktig, vil avtrykket få et grønnskjær, fordi komplementærfargen til rødt ikke hadde like sterk bleking av netthinnen.

 

Så når vi snakker om tilvenning av nattsynet over ca 30 minutter, handler det om netthinnens tilpasning, og når vi snakker om plutselig overgang til mørke i en tunnell, handler det mest om "blenderåpningens", iris' reaksjonstid.

 

Jeg tror at de elektriske pulsene fra netthinnen er en mer passiv "giver" og fungerer uavhengig av det andre øyet.

Iris er en muskel som ikke er viljestyrt, og den påvirker iris i det andre øyet. De er forbundet med nervesystemet og leverer ingen ting av synsinntrykk til hjernen. Eller rettere sagt, parrallellkoblede mottagere. De er begge "mottagere" av nervesystemets beskjed om å justere seg etter lysforholdene. Parrallelkoblet, kan man kanskje kalle det også, mens reaksjonene i netthinnen er kjemisk, langsommere og individuell i hvert øye.

 

Systemet sett under ett, kan også bekrives som en servoregulering av det lyset som treffer netthinnen.

 

Poseidon: Dette kan du bruke på kursene dine, vis frem en rød flate med fremviseren din i tre-fire minutter, be folk lukke øynene når du slokker lyset, og se på en helt hvit flate når øynene åpnes igjen. Veldig morsomt og illustrerende fro hvordan øyet fungerer!

Redigert 28.Desember.2013 av Propell1 (see edit history)

[Mizar]

Forsøkte å korte ned forrige innlegg med mer effektive setninger. Men ble offer for at redigeringstiden utløp, og dermed ble det verre i stedet, og mye om igjen og om igjen av det samme.

[På tur]

Det tar ikke 30 min å få litt mørkesyn, det går veldig fort. Hver gang jeg går inn i båten må jeg vente ca 30sec før jeg ser noe.

[På tur]

Denne er smart, har rødt lys for å bevare mørkesynet.

 

http://silva.se/node/65

[tobixen]

Jeg har ikke kommet meg så langt at jeg har fått satt opp noe godt eksperimentoppsett enda (men jeg har tenkt litt; idéen er å få printet ut en snellen-tavle (tradisjonell synstest), lage meg sjørøverlapp, og spille tetris på en laptop med høy bakgrunnsbelysning i et ellers totalt mørklagt rom - med og uten sjørøverlapp).

 

Jeg har imidlertid prøvd meg litt i et ikke helt mørklagt rom (mye lys utenfra, samt rød nattlampe), med å bare knipe igjen ett øye mens jeg sitter ved datamaskinen, og med yngstedatra som synstest. Uten forberedelser, dersom jeg brått ser opp fra datamaskinen og på henne, ser jeg ikke engang hvor i senga hun ligger. Dersom jeg sitter med venstre øye knepet igjen, lukker laptop'en og ser på henne med begge øyne, er alt så mye tydeligere - men det er mye plagsom støy fra høyre øye, det tar noen sekunder før jeg klart og tydelig kan se ansiktstrekkene hennes (og dersom jeg da lukker venstre øye, er alt igjen bare svart).

 

Jeg tror konseptet har noe for seg, men det må mer research til, jeg må få fikset meg noen gode sjørøverlapper, og ikke minst må jeg få prøvd dette i praksis ute på sjøen :-)

 

(og nei, "rød LED-hodelykt" er ikke noen god løsning i 2014, da man stort sett har kart tilgjengelig på skjerm ...)

[Zitt]

......eller du kan ringe en øyelege, tobixen!!

[3rik]

Never mind....

Redigert 1.Januar.2014 av eriklepe (see edit history)

[På tur]

(og nei, "rød LED-hodelykt" er ikke noen god løsning i 2014, da man stort sett har kart tilgjengelig på skjerm ...)

 

Så det eneste man trenger å se i en båt om natta er kart?

[kointa]

mange teorier, og mange meninger, og min mening er at rødt lys er det aller beste i "allround" bruk, det siste praktiske eksemplet er TV programmet om nordlys fotografen som brukte rødt lys i hodelykta og ,utelukkende rødt lys bruker også amerikanske fallskjermjegre, men de bruker 4 timer for å få optimalt nattsyn. Noe jeg med sikkerhet vet skyldes lang erfaring og testing ute i felt