Sjørøverlapp over øyet for å bevare mørkesyn?

[På tur]

http://www.dtic.mil/get-tr-doc/pdf?AD=ADA298064

 

Litt ot, men artig om lys i ubåter

 

 

http://t.answers.com/answers/#!/entry/what-is-the-purpose-of-blue-lights-used-in-a,5020db5a7af68a84dc6bcd4e/12

 

Dette forklarte nattsyn veldig godt!

Redigert 1.Januar.2014 av På tur (see edit history)

[Mizar]

For å løfte det opp fra "synsing" trengs det noen gode metoder for å "måle" nattsyn. Forslag? "Se om man finner kona i senga" blir litt for binært, og "navigere i en hinderløype" blir litt for komplisert (og er nok litt mer optimalisert mot "underholdningsverdi" enn "empiri") :-)

 

De som ikke gidder lese alt jeg skriver, kan bare hoppe til de to siste avsnittene som sier det hele kort og greitt.

 

Hjernens prosessering av synsinntrykkene er en innlært egenskap ved sentralnervesystemet, som involverer en rekke feedback-koblinger og tolkningsenheter i hjernen. Det eneste som er "hardwired" ved fødselen, er vel pupillens reflekser, som skal beskytte øyet mot at f.eks. sollys skal svi netthinnnen. Men det er en kjent sak at hvis man ikke bruker et øye under oppveksten, vil man miste synet på det. Grensen går ved 11-12 års alderen. Hvis man ikke har "brukt" synet på det ene øyet til noe innen den tid, vli det være for sent å utvikle syn på akkurat det øyet.

 

Synet baserer seg samtidig på en grunnleggende cellestruktur med en mengde spesialiserte mindre organer, store og små, som tapper og staver på netthinnen.. Tolkningen av informasjonen fra netthinnen, er det som blir innlært gjennom oppveksten, i det man utvikler sitt nervesystem. Mønstergjenkjenning og ansiktsgjenkjenning er to ting som vitenskapen ikke har full forståelse for, og begge er kun basert på synet og måten synssenteret i hjernen har lært seg å tolke de elektriske utladningene fra netthinnen..

 

Nattsyn er en enklere egenskap enn ansiktsgjenkjenning, men involverer også gjenkjennelse for å kunne si at man "ser" noe. Når vi vet at viktige egenskaper er innlært, er det umulig å lage sin egen test, og tro at den gjelder for andre enn deg selv.

 

Men noen grunnprisipper kan man jo teste og si gjelder for alle. Jeg sa i mitt forrige innlegg at systemet sett under ett, kan betraktes som et servoreguelrt system når det gjelder lysfølsomheten. Denne servoen fungerer med enveis-kommunikasjon fra netthinnen (som er den lysfølsomme delen i øyet), via synsenteret, og styringssignalene sendes TIL pupillen. Begge pupillene reagerer altså samtidig på kommandoer fra hjernen. Netthinnen er det organet som sender informasjon om lyset til hjernen.

 

Nattsyn er altså mye mer enn den ekstra lysfølsomheten vi får ved at pupillen åpner seg. For å øke lysfølsomheten, må netthinnen få være "i fred" for lyspåvirkning en stund, slik at tapper/staver kan "lade seg opp igjen" og bli i stand til å registrere de veldig små og svake lysvariasjonene.

 

Men så fort netthinnen utsettes for et lysglimt, "utlades" netthinnen, og evnen til å "se i mørket" må vente til tappane og stavene er "uthvilt" igjen...

Redigert 1.Januar.2014 av Propell1 (see edit history)

[På tur]

Det der forsto jeg mindre av.

[Mizar]

Det der forsto jeg mindre av.

 

Ok, kan du si noe mer om hva du ikke forsto?

[På tur]

Hvorfor man ikke skal kunne lage en test.

[Mizar]

Jeg sa vel ikke akkurat det, men du kan lage en test som gjelder for deg og dine øyne. Mitt poeng er at hvis du tester hvordan dine øyne fungerer, er det ikke helt sikkert at det gjelder for alle andres øyne. Spørs hvor vitenskapelig du ønsker å være. Men det er jo viktig å vite hva ditt eget syn har av begrensninger, selvsagt, så test i vei du!

;-)

[På tur]

Er uenig med deg. Om man må lage individuelle tester på sånne ting, så kan man like så greit slutte med vitenskap.

[tobixen]

Så det eneste man trenger å se i en båt om natta er kart?

Nei, og det er jo hele poenget med tråden - man trenger godt nattsyn for å se de andre tingene :-)

 

Både båtene våre og bruken vår er jo forskjellig, men jeg vil påstå at kartlesing er i særklasse. Jeg kan ikke komme på noe som i like stor grad som kartlesing er avhengig av kunstig belysning.

 

Rød lommelykt kan være greit når man speider etter reflekser på røde stikker i sjøen, men fungerer dårlig på de grønne stikkene :-)

[På tur]

Jeg bruker rød hodelykt for alt. Om jeg må lyse opp terreng eller sjø, så bruker jeg lyskaster. Men da er nattsynet ødelagdt for en stund ;)

[tobixen]

Er uenig med deg. Om man må lage individuelle tester på sånne ting, så kan man like så greit slutte med vitenskap.

Skal man være vitenskapelig og finne allmenngyldige svar, er det viktig med testopplegg som er enkelt reproduserbart, og at flere folk utfører samme test og kommer til samme konklusjon. Således er Mythbusters-episoden omtrent ubrukelig. Mitt tenkte forsøksoppsett med "sjørøverlapp", tetris (for å måle hvor mye man mister ved å blokkere ett øye mens man stirrer på en skjerm) og Snellen-tavle (ikke helt problemfri, men relativt enkelt å reprodusere) er i så måte mer vitenskapelig. Nå har jeg dessverre ikke noen stor tro på at andre kommer til å gjennomføre samme forsøk, men jeg anser det allikevel reproduserbarhet som et poeng. Til syvende og sist, om bruk av sjørøverlapp kan være nyttig ved faktisk nattnavigasjon i båten er selvfølgelig veldig individuelt.

 

Det er blitt nevnt flere ganger at nattsynet er betinget av kjemiske prosesser i øyet, og slik jeg ser det er det ganske utvilsomt at dette gjelder individuelt for hvert øye, men allmenngyldig for mennesker flest; dermed er det i allefall teoretisk mulig å bevare nattsyn på ett øye mens det andre øyet brukes for kartlesing. Som jeg nevnte opplevde jeg det som et problem med "støy" når jeg lukket laptop'en og stirret på min sovende datter med "nattsynøyet", dette skyldes utvilsomt prossesser "bak" øyet og kan meget mulig være en svært individuell sak, kanskje noen ikke opplever det slik i det hele tatt, mens andre opplever at de ikke vil oppleve noen "nattsynsfordeler" i det hele tatt ved bruk av "sjørøverlapp" på denne måten.

 

Selv om det teoretisk sett kan være helt individuelt hvordan signalene fra øyet blir behandlet på "baksiden", finnes det mange former for "synsbedrag" som er mer eller mindre allmenngyldige og som i første rekke skyldes "artifakter" på signalprossesseringssiden, så vi mennesker er ikke så veldig ulike. http://no.wikipedia.org/wiki/Optisk_illusjon

Redigert 1.Januar.2014 av tobixen (see edit history)

[På tur]

Vil tro at mythbuster folka var sikre på et positivt resultat. Mørkesyn er det forsket mye på.

 

Men å bli bevist på dette og forske på egenhånd er veldig nyttig når man ofte er avhengig av godt nattsyn.

[Mizar]

En sjørøverlapp vil kunne bevare nattsynet for netthinnen, det er den som trenger lang tilvenning for å oppnå nattsyn.

 

Hvis en lykaster treffer deg #midt i trynet", vil imidlertid dette kraftige lyset utløse en ordre fra hjernen om å blende ned med pupillene. Den ordren utføres automatisk av irismuskelen i begge øynene.

 

Du vil imidlertid få tilbake nattsynet raskere på det øyet som hadde sjørøverlapp. For på dette øyet er ikke nattsynet ødelagt, så det trenger kun å vente på at iris/pupillen slapper av igjen og åpner seg. -Tiden variere med alderen, kan trenge opptil 30-40 sekuner på å åpne seg igjen.

 

Øyet som fikk lyskasteren inn på netthinnen, har mistet nattsynet og trenger ny tilvenning på 20-30 min. for å få sitt beste nattsyn tilbake.

 

Det er nok enklere å sette lysstyrken på kartplotteren i "nattmodus", og bruke rødt lys når man leser papirkart o.l.

 

;.))

[forskern]

Jeg opplever mange av innleggene over som i overkant akademiske i sin metodekritikk av Mythbusters episoden. Ærlig talt: Hvor mange av dere stiller samme vitenskapelige krav til bevisstyrke for det andre som diskuteres her?

For de fleste av oss vil "nattsyn" innebære evnen til å utøve funksjonen som båtfører med lite belysning av land, hav, omgivende fartøy og sjømerker. Mythbusters har ikke testet denne integrerte funksjonen på et stort antall forsøkspersoner med klart definerte forsøksbetingelser. Relevansen av deres funn for å navigere fartøy kan derfor diskuteres. Men inntil noen andre kommer med nye forsøksresultater må det være en rimelig antagelse at kontrastsensitiviteten (evnen til å adskille to objekter med liten kontrastforskjell) bedres hvis man bruker "sjørøverlapp-trikset".

Mythbusters har ikke testet en situasjon hvor man stadig må veksle mellom å bruke skarpsynet (dagsynet/fargesynet) og nattsynet. Men for dem som evt måtte være avhengig av å opprettholde best mulig nattsyn - uten mulighet for å bruke rødlys i styrhuset - så synes jeg sjørøverlapptrikset faktisk hadde vært et fornuftig tiltak.

[index]

(og nei, "rød LED-hodelykt" er ikke noen god løsning i 2014, da man stort sett har kart tilgjengelig på skjerm ...)

 

Mine papirkart ser akkurat like ut i 2014 de, som de har sett ut i alle tidligere år. Det er ikke alle som er så utstyrsfreak at de fyller opp båten med skjermer av alle slag vet du . Neida, plotter er sikkert helt OK det. Men jeg for min del synes jeg greier meg veldig fint med papirkart og kompass, og da er den røde hodelykten god å ha...

[Kjetil1]

Og når man først er inne på temaet kart... Da må man bare nevne ett annet av piratkapteiners fortreffelige hjelpemiddel, nå da øyelappen er grundig diskutert.

Og det er jo kroken. Den hadde man jo ofte på en arm, og var meget anvendelig til bla holde kart fast på kartbordet. Samtidig som man selv hang fast og var stødig ved kartbordet. Tuppen på kroken ble dunket igjennom et hjørne på kartet og ned i treverket i kartbordet. Var man ovenikjøpet så heldig og hadde investert i trefot, gjerne på motsatt side av kroken, stod man dønn i ro i all slags vær. Spesielt om man var heldig og fant et kvisthull å stikke trefoten nedi...