Hvorfor ikke hydrofoil hurtigbåter lengre?

[-morten-]

http://m.youtube.com/watch?v=5uJuhwcd_4E

 

Jeg har lenge vært fasinert av hydrofoiler, og leste en artikkel i forbindelse med avviklinga av Flagruten her forleden. Kikka lit på youtube og fant leverandøren av de første foilene som ble levert her til lands.

 

Er dem rett og slett for seine og har for liten kapasitet i forhold til de store katamaranene som brukes i dag. Noen som har formeninger eller peiling på dette? Det brukes jo ennå en del i østeuropa og Russland.

 

Flott skue å se en stor båt balangsere på noen små foiler, men dem går også flott i noe sjø! I disse miljøtider må det jo være et poeng med relativt små motorer med lavt effektutak kontra store gassturbiner eller diesler som kjørees på mye mer belastning med konvensjonelle skrog.

[GeirT]

For dyre i drift. Reise mønstre er endret. Folk vil ha flere avganger daglig og velger Express-busser i stedenfor.

 

Geir

[Lady B]

Måtte bunnsmøres flere ganger i året. Kostet visst for mye...

[quantumduck]

Lite hekksjø blir det óg ...

 

Ta en titt på denne ...

 

 

en kite henter vind høyt oppe så det er ganske imponerende hvordan Moth'en biter fra seg.

 

For dyre i drift. Reise mønstre er endret. Folk vil ha flere avganger daglig og velger Express-busser i stedenfor.

Hæ, de går jo ikke på vannet?

 

Måtte bunnsmøres flere ganger i året. Kostet visst for mye...

Kan ikke stemme, de er jo knappest nede i vannet og går vel ærlig talt ikke så mye raskere enn en vanlig hurtigbåt.

[volvo_penta_]

Det må vel være en relativt god drivstoff økonomi i dette, hvis man først skal opp i disse hastighetene?

[ivar]

de første hydrofoilbåtene i landet trengte også spesielle kaianlegg.

 

Det foregår forskning/utprøving på kombinasjoner med foil og katamaranskrog

[-morten-]

For dyre i drift. Reise mønstre er endret. Folk vil ha flere avganger daglig og velger Express-busser i stedenfor.

 

Geir

For dyre i drift sikkert for datidens motorbåter. Nå klarer de foilbåtene seg med medium store dieselmotorer, så jeg skjønner ikke hva som er dyrt i drift. Det jeg skjønner er at dem er. For småe i forhold til de store katamaranene som i hvertfal kystekspressen har her i Trøndelag/Møre. Dem gjør opp til 35knop og tar 276 stykk. Den er bygget av fjellstrand

 

http://joakimsreise.tumblr.com

 

Det er foresten nye drivere for kystekspressen nå og de skal vistnokk byttes ut i båter av carbonfiber! Spennende! Ser de ikke skal ha min favoritt motorprodusent MTU 16V. Men med så stor båt vil det være liten motorisering, tipper masjfart blir mye lavere på disse! Jeg har hytte og båt ved Trondheimsleia så disse båtene ser jeg ofte. Er nok tvilsomt at vi får se noen foilbåter!

Redigert 5.Januar.2014 av -morten- (see edit history)

[Gudrun]

For kort tid siden leste jeg noe i et maritimt tidsskrift om en videreutvikling av det gamle hydrofoilkonseptet. Prototypen ville komme på markedet om ikke så lenge.

Redigert 5.Januar.2014 av Gudrun (see edit history)

[TomErik1972]

Jeg spår hydrofoli-teknologi er på vei tilbake:

 

[-morten-]

For kort tid siden leste jeg noe i et maritimt tidsskrift om en videreutvikling av det gamle hydrofoilkonseptet. Prototypen ville komme på markedet om ikke så lenge.

Spennende. Tradisjonelle faste foiler er nok utgått dato så vi vil nok sikkert få se heve/senke foiler som står vertikalt. Rekner med det blir datakraft som styrer foilene for optimalisering og komfort

Redigert 5.Januar.2014 av -morten- (see edit history)

[Folk I Båt]

Det er foresten nye drivere for kystekspressen nå og de skal vistnokk byttes ut i båter av carbonfiber! Spennende!!

Ja, begrepet Spennende har så langt vært dekkende for innføringen av karbonfiber i dette båtsegmentet

http://ipad.dagbladet.no/2011/07/15/kultur/hurtigruten/troms/17324972/

http://www.tu.no/industri/2011/05/23/sollifjell-havariet

http://www.nrk.no/nordnytt/massiv-kritikk-etter-batskandale-1.7925679

Redigert 5.Januar.2014 av Folk I Båt (see edit history)

[Mulligan]

Og hadde du leita litt mer i TU, så hadde du funnet denne artikkelen:

 

http://karbonfiber hjurtigbåt

[Folk I Båt]

Jeg leiter.

[Gudrun]

Vedr spørsmål om "hvem, hva, hvor og hvorfor" de forsvant står det litt om her:

 

http://www.stp-norway.com/phpBB3/stp_pages/pg_blogg/blogg_display.php?id=108

[Lady B]

Jobbet på TMV dengang Nisen/Fosenfoil trafikerte Trondheimsfjorden. Fikk et bestemt inntrykk av at den båten hang mer i Kjelkrana på TMV enn den var nede på vannet. "Gutta" sa at det var "stoffing på gang igjen", en gang hadde den fått en brislingstim i kjølesystemet med påfølgende motorstopp og verkstedopphold, det var noe hele tiden.Kan ikke forstå at noen kunne tjene penger på den skuta..Men den båten forsvant etter bare et par år.

[Christina 3]

http://www.youtube.com/watch?v=tvlS-4t54cc

 

Morsom :-)

[Dorsken]

På slutt 60 begynnelsen 70-tallet var det hydrofoil mellom Oslo-Horten. Men den hadde mye problemer.

Så vidt jeg husker var noe av problemet at foilene ble slått i stykker mot tømmer og annet som fløt i fjorden. Den kunne jo heller ikke gå om det var noe is.

[løve]

Vdr.hyrdrofoil. Søk etter

volga hydrofoil forum.

[Regina III]

Jeg husker også en artig tur fra Horten til Oslo med luftputebåt. Såvidt jeg husker så kjørte den løftet på luftpute og med fremdrift med propell mede i vannet.

Det var ikke lang tid den gikk, så enten var det mye problemer eller dyr drift.

 

Noen fler som husker denne?

[Folk I Båt]

Hadde ikke den propeller som andre luftputebåter? Altså "luftpropeller" som den som traffikerte Oslofjorden på 80 tallet? Rimfaks, Rimfrost eller hva den hette?

[sap_2000]

Husker luftputebåten som brukte en rampe på Fornebu på slutten av 80-tallet. Svær sak, men den hadde 2 luftpropeller som fremdrift.

Gøy å stå på land bak som guttunge når den snudde :-)

Mye bråk

 

 

Sent using Tapatalk

[lnjk]

Savner ikke hydrofoilene Sleipner eller Vingtor. Katamaranene som tok over var/er mye bedre sjøbåter. At Flaggruten ikke gikk Sletta i rufsete vær var nok av hensyn til de reisende og ikke at båtene ville få problemer.

De som var plaget med sjøsyke lærte å høre værmeldingene før de gikk ombord i båten som gikk i ytre led. Ansiktsfargen til de reisende var ikke det som var avgjørende om den båten gikk eller ikke :-)

[ivar]

Ja, begrepet Spennende har så langt vært dekkende for innføringen av karbonfiber i dette båtsegmentet

 

 

Karbon har vært brukt som byggemateriale en stund , og med atskillig større hell enn "isoporklossene" som båtene i Troms gjerne kalles.

 

Tipper det var denne artikkelen Mulligan mente å linke til:

http://www.tu.no/industri/2011/05/23/kongene-av-karbonbater

 

Og SES teknologi ser jo også ut til å bli aktuelt igjen - 25 år etter at SES Norcat ble sjøsatt.

http://www.tu.no/industri/2013/04/14/planlegger-hurtigbat-pa-luftputeskrog

[Eureka]

Artig tråd dette her. Katamaraner, Westamaraner og foilcat var liksom en del av oppveksten min som liten pjokk. Min far jobbet hos Westamarin i Mandal fra ca 1970 til 1990 og var med på mye av design og utvikling. Var hjemme hos ham i kveld og fortale ham om denne tråden, så da fikk jeg repetert en del om dette.

Husker godt prøveturene jeg var med på i den tiden. Og foiler var kult, husker jeg. En sommer lagde jeg sågar en barkebåt med "hydrofoil" og lekte med den i en stri bekk, dog uten videre hell. :)

 

Min far fortalte at en av årsakene til at hydrofoiler stort sett er lagt på is i dag, da særlig på katamaraner, er at det var ekstremt kostbart i produksjon. Han mente han kunne huske en pris på 10-15 mill for foiler. Og det var i 1990.

Forstod det også slik at det gikk vel så mye drivstoff og det krevde mye kraft å løfte båten opp av vannet.

 

Når det gjelder hydrofoiler på enskrogsbåter, som var generasjonen forut for foilcat, så ble det ekstremt med kavitasjonsskader på propellene pga høyt turtall på propellene. Mener han sa 1200 omdreininger.. Propellene varte i 200 timer med tilhørende dokksetting en gang i måneden.

 

Dette med bunnstoff, så fortale han at på katamaranene i aluminium var det i begynnelsen ikke vanlig med bunnstoff, annen enn i vannlinja. De unnlot å bruke det der sola ikke slapp skikkelig til. Årsaken var at dersom bunnstoffet slapp i mindre området, så ble det lokalt svært stor tæring på aluminiumen. Men etter hvert ble det bedre bunnstoff, som heftet bedre på alu, og man stoffet hele skroget.

Westamarin bygget også katamaraner i sandwich-konstruksjon mot slutten. På den tiden brukte de ikke vakumstøping som i dag og prosessen var omfattende.

 

Deretter kom vel SES-båter, hvor det er skjørt og kåpe foran og bak tunellen på katamaranen. Her er det jo luft-vifter som fyller tunellen med luft og løfter båten opp av vannet.

 

Det var Henriksen, ved Westamarin, som kom på å lage katamaraner. Dette var vel på sluttet av 60-tallet hvor han fikk en fiks ide om å dele skroget langsskips til de tidligere enskrogs hydrofolibåtene og så ble det to skrog. Tror dette var i forbindelse med båter til Marinen. På den tiden var min far NTH-student og fikk muligheten til å tukle med modellskroget de hadde lagt igjen i Trondheim ved modelltanken når han skulle skrive en semesteroppgave. Når han senere skulle inn til førstegangstjeneste så ville tilfeldighetene det slik at han fikk tjeneste ved Westamarin da de skulle bygge båter til Marinene. Deretter ble han der i 19 år...

 

Når det gjelder carbonbåter, så var jeg så heldig å få besøke Brødrene Å i Hyen før jul. Der gikk produksjonen for fult og 3 båter var under bygging i hallen mens det var prøvetur på sjøen. Fikk se byggeprosessen med vakumstøping med carbon og divinycell. Et svært renslig arbeid uten vernemaske og hjelm. De brukte vinylester i sandwichkonstruksjonen. Etter hva jeg forstod så var det ikke brukt på carbonbåtene som gikk i oppløsning. På en 40-meter katamaran hadde de to VP D13 motorer.

Redigert 5.Januar.2014 av Eureka (see edit history)

[sap_2000]

Takk for et godt og interesant innlegg Eureka :-)