Må ha ny dieselvarmer, en god en! Hvilket merke?

[Roger jo]

Noen som vet hvor en får tak i radiatorer till vannvarmer?

her er noen radiator har sett noen små lange en plass. Ps farco har en annen type.

På forrige båt satte jeg inn T-spjeld på tilførselsluft til varmeren og kunne mate tilførselsluft enten utenfra eller omluft fra salongen.

Jeg er ikke i tvil, jeg fikk tørrere luft og mindre kondens i båten med omluft fra salongen enn med uteluft.

Har det samme på lufta inn til Isotherm her er noen Flere defrostere til Vannvarmere.

 

Her er min Favoritt på Gass.

Satte den rett på veggen, rent varmeteknisk burde den stått på gulvet for å få mer varmeutbytte av lengre ekshosrør. Den har en data vifte i bunn som suger inn luft og blåser den ut under "taksjegget" i toppen.

[Mariell]

Varmeren en Webasto Airtop 3500 2007 modell fikk dødsdommen på Torsdag.

viftemotor var caputt, + ett andre ting som burde byttes. Ifølge reparatør ville hele moroa komme på ca. 9000,- å få varmeren i orden. Med 3300 gangtimer, mente han at det var bedre å kjøpe en airtop 3900 "byttevarmer" til 11500,- Siden jeg da kan bruke eksisterende kabler, slanger og rør, var ikke valget vanskelig

[S/Y Emma]

Får man ikke kjøpt reserveviftemotorer til Webasto da? Til Eberen koster de i underkant av 2500 kr. Har byttet min to ganger. Det er fort gjort.

[Mariell]

Vet ikke.

Bytte av viftemotor (eller om det er hele vifte uniten) + overhaling av varmeren ville komm paa rundt 9000,-

 

Varmeren begynte plutselig aa braake som en gammel DC9, samt at varmeeffekten sakte men sikkert var blitt daaligere.

Redigert 16.Februar.2014 av Mariell (see edit history)

[Sun Flyer]

Det er ikke spesielt god reklame om webastoen må skiftes ut etter 3300 timer.

[S/Y Emma]

Mistenker at verkstedet var ute etter litt kjappe penger der. Det må gå an å komme fra det for mindre enn 9000 kroner. Særlig om det i hovedsak er viftemotoren som er problemet.

 

Slik ser en demontert Eber D4-motor ut:

[Mariell]

Det er ikke spesielt god reklame om webastoen må skiftes ut etter 3300 timer.

Kan vaere enig,

Ble fortalt og det er det vel flere her som ogsaa har nevnt, at beregnet levetid paa disse luftvarmerene er 2-3000 timer. Betyr med mitt bruk naa. max 4-5 aars levetid.

 

Mulig Steinsvik. Jeg hadde bare ikke tid/ork til aa skru paa den naar jeg var hjemme naa. Var en del annet som tok focus de siste 2 ukene

Derfor leveret jeg den inn for sjekk, slik at ny er klar naar jeg kommer hjem fra arbeid I midten av Mars.

[Farco]

. Altså gjør jeg det Farco mener er dumt.

 

Jeg har vel ikke sagt at det er dumt, kun påpekt konsekvenser.

 

Jeg fyrer for kråka.

 

Det gjør vi alle, i større eller mindre grad. (Det er ikke dermed sagt at vi er dumme i større eller mindre grad.)

 

Og merk, om jeg ligger i vannet og det er 15 kalde på utsiden, så holder jeg stuetemperatur med god margin i 13 meter lange Hulda med 4 kW.

 

Dette er jo virkelig flott. Det kan ikke bety noe annet enn at du har en ekstremt godt isolert båt. Vi kan jo bruke et svært forenklet, og selvfølgelig noe unøyaktig regnestykke:

 

Om varmeren din gir 4 kW i brennverdi eller i avgitt varme, vet jeg ikke. Jeg tror neppe de kompakte varmerene har særlig høyere virkningsgrad enn ca. 80%. Hvis maksforbruket er oppgitt til ca. 0,4 liter pr. time, oppgir fabrikanten faktisk brennverdi. Ved 80% virkningsgrad er da avgitt varme til rommet ca. 3,2 kW. Dette blir kanskje litt flisespikkeri, så vi går ut fra at den virkelig avgir 4 kW til rommet. Om varmluften holder 80^o og du slipper alt ut med en temperatur på 23^o, får du et varmetap på ca. 25 - 30%. Det vil si at du kun trenger i ca. 3 kW for å holde stuetemperatur i en 13 meter båt ved en utetemperatur på -15^o. En kW er en kW, uansett hvor den kommer fra, så dette må du være svært, svært fornøyd med.

 

Resultatet av denne fyringen med maks 4 kW er at båten er knusktørr,

 

Her kan det være på sin plass å avlive noen myter, samt minne om at vi aldri vil greie å oppheve fysiske lover. Varm luft i en relativt dårlig isolert båt, vil avgi svært mye av sin fuktighet til de kalde flatene i form av kondens. Fuktigheten har ikke "forsvunnet", den har kun gått over i an annen aggregatform; nemlig flytende vann. Resultatet er tørr luft i en våt båt. Dette vet jeg kan være litt vondt å svelge for de som i vinterhalvåret med tilfredshet registrerer lav luftfuktighet ombord. Husk at dugg er fuktighet i vanns form, tatt fra luften. Dugg mest synlig på vinduer. For å "bli kvitt" dugg/kondensvann som har lagt seg de kalde flatene, må disse flatene varmes opp relativt mye. (Dette ser man jo på hva som skal til av varmluft for å fjerne dugg fra innsiden av frontruta i bilen.)

 

Om jeg struper på utluften, så vil Eber oppleve at temperaturen synker. Den vil peise på mer diesel og kjøre opp viftehastigheten. Resultatet kan være at viftemotoren overheter og havarer. For det er luftgjennomstrømmingen som kjøler. Har en del erfaring med gassturbiner. Om de ikke får tilstrekkelig luft, og blir kvitt luften, vil turbinvingene og andre deler smelte.

 

Her benytter jeg sjansen til å påpeke en av fordelene med våre Safire luftvarmere. Som noen nevnte tidligere i denne tråden, har den to viftemotorer; en for forbrenningsluften, og en for varmluften.Hvis overtrykket på utblåsningsiden (eller undertrykket på sugesiden) blir for høyt, vil den registrere en forhøyet varmluftstemperatur, og sette opp hastigheten på varmluftsviften for å forsøke å holde en konstant temperatur på varmluften. Dette betyr at i en installasjon med lavt overtrykk på blåsesiden, vil strømforbruket være lavt. Ved lavere effektuttak, vil varmluftstemperaturen også være den samme, men viftehastigheten (og dermed strømforbruket) være enda lavere. Blir det så stort ovetrykk (og dermed lavere gjennomstrømningshastighet) at viften ikke har "mer å gi", stopper den på "overheating". Dette er etter min mening bedre enn forkortet levetid på elektronikk og elektromotorer på grunn av forhøyet temperatur. Det er mulig andre varmere har disse egenskapene, men det har jeg ikke studert så nøye. Det ble sagt ovenfor at den største er 3,2 kW; den største er nå 3,6 kW. (Fy skam. Nå driver jeg med reklame igjen, forsøkt kamuflert som saklig informasjon.)

 

 

Således, hvorfor skal jeg da sette inne en 10 kW vannvarmer som gir mer enn 2,5 ganger mer energi enn jeg trenger

 

Ingen har vel sagt at du bør bytte ut noenting som helst, Hulda. Du er kjempefornøyd, og ingenting er vel bedre enn det. Dette er derfor kun en generell betraktning (og igjen et forenklet regnestykke):

 

Vi sier (eksempelvis) at fyringssesongen er 6 mnd. (bobåt), og det gjennomsnittlige varmebehovet er 3 kW. En (av/på) 4 kW varmer vil i denne perioden ha en gangtid på 3285 timer. En Kabola HR400 (ca. 15 kW) vil i samme perioden ha en gangtid på 876 timer. Når man da samtidig vet at de bevegelige delene i en Kabola fyrkjele i utgangspunktet har mange ganger så lang levetid, kan man litt flåsete hevde at etter 3000 timer er Kabolaen "knapt innkjørt". For noen kan dette være argument godt nok. For andre betyr ikke dette så mye.

 

Det er noe her jeg ikke har fått med meg. Vennligst undervis meg, på forhånd takk. Dette er ikke ironi, jeg mangler virkelig forståelse for hvordan ting fungerer.

 

Jeg tror ærlig talt det ikke er så mye du ikke har fått med deg, eller at du mangler forståelse for hvordan ting fungerer, det vises godt i dine mange gode innlegg på BP. Jeg vil heller ikke opphøye meg selv til "underviser", men dette må leses som min oppfatning av ting, basert på egne og andres observasjoner. (Lett iblandet en legmanns tolkning av fysiske lover.)

 

Det ble et langt innlegg, som jeg håper er mer forklarende enn forvirrende, selv om jeg sikkert tar feil på flere punkter!

 

(En ting er helt sikkert: Jeg har lært meg at ingenting er helt sikkert! )

[Hulda]

Farco: Dette går rett og slett på fysikk. Hulda er nærmest ekstremt godt isolert, overstiger nok de fleste hus. Og varmen som selve varmeren avgir blir også avgitt til båtenes oppholdsrom. Ikke bare varmluften. Og, grunnet isolasjonen, så kondenserer det ingenting i Hulda. Nå har vi på baatplassen vært gjennom dette med relativ fuktighet tidligere. RF baserer seg rett og slett på luftens evne til å ta opp- og holde på fuktighet. Jeg var innom Hulda for å gjøre en del jobb i går. Da jeg kom, var temperaturen 14,5 grader og RF= 47 %. Da er det ikke mye fritt vann om bord. I løpet av den tiden jeg jobbet, steg temperaturen til 15,1 grader, men RF= steg til 52 %. Det var min fuktighet som ble avgitt til omgivelsene og registrert på måleren. I alle tilfelle, nokså tørt. Om det er kaldere ute, så vil RF synke.

 

Var forresten innom hjemmesiden til Safire i Finland. Jeg fant kun en svensk forhandler, som i sin tur ikke hadde referanse til Safire på hjemmesiden sin. Er det noe sted man kan hente ut priser, og kan en slik varmer benytte samme slangesystemet som Eber D4?

[Farco]

godt isolert, overstiger nok de fleste hus.

 

Ja da bekrefter du det jeg antydet; at Hulda er ekstremt godt isolert. Det fleste båter er derimot svært dårlig isolert.

 

Er det noe sted man kan hente ut priser, og kan en slik varmer benytte samme slangesystemet som Eber D4?

 

Priser finner du her, nede på venstre side (nederst på side 15 i prislisten.) Safire egner seg ganske godt som byttevarmer i eksisterende anlegg, da man kan velge mellom en del endestykker med disse uttakene: 1 x ø90, 2 x ø75, 3 x ø60, 4 x ø60.

[zoltan]

"Her kan det være på sin plass å avlive noen myter, samt minne om at vi aldri vil greie å oppheve fysiske lover. Varm luft i en relativt dårlig isolert båt, vil avgi svært mye av sin fuktighet til de kalde flatene i form av kondens. Fuktigheten har ikke "forsvunnet", den har kun gått over i an annen aggregatform; nemlig flytende vann. Resultatet er tørr luft i en våt båt. Dette vet jeg kan være litt vondt å svelge for de som i vinterhalvåret med tilfredshet registrerer lav luftfuktighet ombord. Husk at dugg er fuktighet i vanns form, tatt fra luften. Dugg mest synlig på vinduer. For å "bli kvitt" dugg/kondensvann som har lagt seg de kalde flatene, må disse flatene varmes opp relativt mye. (Dette ser man jo på hva som skal til av varmluft for å fjerne dugg fra innsiden av frontruta i bilen.)"

 

Tror det er på tide å avlive en del teorier i stedet for myter, det som Farco skriver over her er helt feil..

Om du setter varmevifta på bilen på resirkulering da får du samme effekt som du får ved å resirkulere oppvarmings luft i båten også, kondens, kjører vifta på friskluft fra utsiden tørker bilen opp.

Jeg har nå lagt fem døgn på elektrisk varme, dvs, resirkulert oppvarmings luft,

Allerede nå har glassfiberen utom kledning begynt å kondensere, for ikke å snakke om alu.karmer til vindu og dører.

Min båt er så knusk tørr på diesel luftvarmer at den er nesten for tørr, Der er heller ikke en dråpe vann hverken i kjøl eller noen andre plasser, jeg har ikke fuktighetsmåler, jeg bare konstanterer eit faktum at tilført oppvarmet friskluft tørker ut båten og fortrenger våt luft og fuktighet, når det er så tørt at det begynder å bli glis mellom takplatene fordi dei krymper/tørker inn taler vel det for seg skulle jeg tro, spør hvliken båtboer du vil og du vil eksakt samme svar, teori er teori, praktisk erfaring er fakta.

[Mariell]

Etter at Webastoen ble hivi ut, har jeg kjort kun paa el.varme, (vifte ovn og panelovn).

 

Fuktigheten steg, ikke saa mye, men saapass at jeg startet opp Meaco'n.

Normalt bruker jeg ikke den I vinter halvaaret.

Er ikke I tvil om at en Dieselvarmer som tar luften utenifra, sirkulerer og torker inne luften mer enn en vifte ovn som kun sirkulerer inne luften.

 

Ps. Mariell er ikke spessielt godt isolert

[S/Y Emma]

Vi var uten dieselvarmer fra jul til februar, da den var i ustand. Da varmet vi bare med vifteovner. Været var omtrent likt da som før og etter dieselvarmeren ble reparert.

På soverommet vårt ble det så mye kondens på aluminiumsrammene i dekk at det dryppet ned på sengen om natten. Opplevde også at de la seg dogg på sidevinduene. Dette er et problem som aldri har oppstått så lenge dieselvarmeren har vært i drift.

[Kaftein ØL]

Vi var uten dieselvarmer fra jul til februar, da den var i ustand. Da varmet vi bare med vifteovner. Været var omtrent likt da som før og etter dieselvarmeren ble reparert.

På soverommet vårt ble det så mye kondens på aluminiumsrammene i dekk at det dryppet ned på sengen om natten. Opplevde også at de la seg dogg på sidevinduene. Dette er et problem som aldri har oppstått så lenge dieselvarmeren har vært i drift.

 

Samme erfaringer her, synes båten blir litt tørrere innvendig med dieselvarmeren i drift. Vi har forøvrig skrudd plexiglass over et par av taklukene våre. Det gjorde at de nå er helt tørre uansett og langt mindre varmetap. Etter snøfall er det faktisk over disse lukene snøen smelter til slutt, mens resten av dekket (inkluder teakdekket) smelter fortere. Noen av de andre lukene har vi satt opp med et par mm glippe, det gjør også at det ikke blir noe kondens der og litt bedre klima ombord. Tror vi skal montere et par ventiler i dekkslukene i forpiggen til sommeren. Selv om doradoventilene er åpne, virker det som det er nødvenidg å ha luftingen nærmest mulig der det den varme luften smaler seg og blir kondens. Tipper det samler seg mye varm luft oppunder taklukene som gjør at det kondenserer der, selv om det er god lufting ellers i båten.

[Fjordgubbe]

Dei fleste hus idag har minst 15 cm steinull/glassull i ytterveggene, og i golv og vegger minst 20cm. Og sjølvsagt minst doble glas. Det skal noko til å overgå dette om du vil ha plass att i båten. Det er i alle høve ikkje rekningssvarande med slik isolasjon sidan det til dei grader går utover nyttevolumet. Ja, det finest betre isolasjon, men ikkje veldigt mykje betre. Uansett tek den for stor plass i mindre båtar.

[Eureka]

Tja, mener å huske, fritt etter hukommelsen, at 10 mm Armaflex celleskum isolasjon tilsvarer 10 cm glava eller lignende. Så en godt isolert båt er det ikke vanskelig å få til uten å gå på bekostning av plass. Jeg har 10 mm av en type i deler av båten og 19 mm Armaflex i over halvparten. Helt greit isolert :)

[S/Y Emma]

Hvorfor bruker ikke byggebransjen den vidunderisolasjonen da? ;-)

[Eureka]

Pris kanskje ? :)

[Hulda]

Og skum ligger vel omtrent i samme klasse som Armaflex. Hulda har ca. 80 mm skum i salongtaket og rundt 30- til 50 mm skum ellers.

[VannTro]

Byggskum isolerer med ca 0,0345 W(mK) ved 10 grader celsius. Dette er langt bedre enn mineralull og grunnen til at et slikt produkt benyttes til f.eks. isolering ved vindumontasje hvor man ikke kan isolere like tykt som i en vegg. Hva Armaflex har for isolasjonsverdi vet jeg ikke, men da kan den som er nysgjerrig sammenligne.

[Fjellbonden]

Byggskum isolerer med ca 0,0345 W(mK) ved 10 grader celsius.

Etter det jeg kan se, ligger både mineralull og Armaflex også på omtrent samme varmeledningsevnen.

http://www.byggebolig.no/trearbeider-konstruksjoner-isolering/hva-isolerer-best-av-glava-og-isopor/

 

http://www.armacell.com/www/armacell/ACwwwAttach.nsf/ansFiles/ArmaflexXGLeafletNO.pdf/$File/ArmaflexXGLeafletNO.pdf

[VannTro]

Jeg tror denne brukeren "Ludo64" er litt vel optimistisk på mineralullens vegne. Det som er vanlig å beregne for mineralull som benyttes i vegg er 0,045 W(mK).

Et annet aspekt ved isolering(kanskje ikke på innsiden av et skrog) er lufttetthet. Her er det selvfølgelig stor forskjell på en mineralull som er helt åpen og produkter med høy andel lufttette celler.

[Ally]

Hvorfor bruker ikke byggebransjen den vidunderisolasjonen da? ;-)

 

Det er også en del utfordringer mht. bruk av brennbar isolasjon.

[Hulda]

Det vanlige fugeskummet brenner svært godt. Det finnes selvslukkende alternativer. Sikkert til en vesentlig høyere pris. Hulda har det selvslukkende alternativet.

[Fjellbonden]

Jeg tror denne brukeren "Ludo64" er litt vel optimistisk på mineralullens vegne. Det som er vanlig å beregne for mineralull som benyttes i vegg er 0,045 W(mK).

Glava proff plate 35 har 0,035 W(mK) og denne er kanskje ikke helt uvanlig å bruke i byggebransjen, dessuten skrev jeg omtrent samme. Dette var flisespikkeri fra min side, men hadde et behov for å få det frem.

 

Det du skriver om lufttetthet kan være riktig, men bruker man f eks mineralull er det en selvfølge å tette for luftsirkulasjon. Som f eks på Eber sin isolasjon for varmluftsrør med mineralull og plaststrømpe på utsiden. Dette slipper man ved å bruke f eks Armaflex.

 

Forutsatt riktig bruk er varmeledningsevnen fremdeles omtrent den samme, men det finnes nok materialer med vesentlig bedre isoleringsegenskaper uten at jeg kjenner godt til slike.