Vrikke/vreke; hva heter det? Og hvem kan?

[roeren]

Låner dette herlige bildet fra en annen tråd (håper det er i orden Gunga Din?) Jeg har alltid hørt 'vrikke' om dette men Mulligan kaller det 'vreke'. Hvordan er fordelingen av bruken av disse ordene; noen som har hørt dem rundt om i landet?

 

dette er en fremdriftsmetod som håller på å dø ut, ikke mange kan dette idag, det er litt synd!

 

Redigert 3.Mars.2014 av roeren (see edit history)

[Gunga Din]

helt OK, jeg har lånt det selv

 

 

på svensk heter det; Vricka !

[Regina III]

Som liten hadde jeg egen pram, og da vrikket jeg stadig vekk! Forbausende effektivt, men selvfølgelig i lengden mer slitsomt enn å ro.

[Mulligan]

Jeg vil tro generasjonen før deg vrekæ i eninga.

[Hulda]

Forløperen til påhengeren. Da jeg var guttunge og ungdom, så vrikket vi. De som virkelig kunne det, også jeg, kunne stå i jolla, sette åren i den ene tollegaffelen og vrikke avgårde. Altså med kun en åre på den ene siden av båten. Vrikking gikk ganske fort, men ikke så fort som å ro ordentlig. Brukte det mye når båten var fullastet (ikke plass til å sitte ned og ro) eller når det regnet og tofta var våt.

[Mulligan]

kaller det 'vreke'.

Det er lokal dialekt. Du skal ikke legge noe mer i det.

Det er vel sånn at det har vært vinden som har tatt oss rundt i verden og ut til fiskefeltene. Vi tok til årene når vinden ikke strakk til.

[sjöfugelen]

Er det ikke sånn dem gjör med Gondolene i Venezia?

Det stod en kar bakerst med en åre i vannet da jeg satt ombord for noen år siden.

Han vrikket oss fremover og styrte stb/bb.

[roeren]

Her kom mange interessante innspill! Lurer på om noen gjør dette ennå, vrikker båter, altså? Hva med vrikkekappløp med prammer; slike kan holdes meget publikumsvennlige innerst i alle havnbasseng. Og unger ville sikkert være interesserte i å prøve!

[Vegardos]

Hvordan gjør man dette i praksis?

[Regina III]

Hva med vrikkekappløp med prammer; slike kan holdes meget publikumsvennlige innerst i alle havnbasseng. Og unger ville sikkert være interesserte i å prøve!

Jo, selvfølgelig kunne det være fint, det er bare det at hvor er prammene?

En vanlig lettbåt / jolle er ikke videre egnet til dette.

[Erik]

En vanlig lettbåt / jolle er ikke videre egnet til dette.

Hvorfor ikke ?

 

På alle gummibåtene jeg har hatt gir de limte tollepinnene gitt etter for ett godt ord.

Så da må i praksis båten padles etterpå (når ikke motoren sviver). Ikke så enkelt i en bred gummibåt hvis man er alene.

En løsning med å feste en åre i bakplata hadde sikkert vært mye mer robust, og bedre enn padling for en mann alene også.

 

Personlig har jeg aldri hørt om dette unntatt fra gondolene i venesia, men det hadde vært kjekkt å prøvd.

[Guest Avmønstret#]

Vrikking var metoden som ble brukt før roing, også i norge. Metoden overlevde lenge paralelt med roing da den er særlig praktisk der roing er upraktisk. Feks ved trange forhold i havner mellom båter osv eller at jolla er full av folk eller last. Man tar liten plass i båten og har god oversikt fremmover.

 

Enig i at slepejoller med fordel kunne vært utstyrt for vrikking også.

[Tango30]

@Vegardos: På eldre robåter er det et hakk å legge åren i midt på. Man holder åren i vannet i 45 graders vinkel på fartsrettningen slik at når man skyver åren rett styrbord/babord, skyver man samtidig vann akterover (eller båten framover, om du vil). Navnet vrikke kommer av at man vrir åren 90 grader før man skyver den andre veien. Håper det er en brukbar forklaring.

[Erik]

Bruker man standard åre, eller må man ha en ekstra lang åre for å få det til ?

[Tango30]

Det går an å bruke den åren du har. Teknikken må tilpasses lengden på åren og fasonger på bladet hvis det er bøyd.

Redigert 4.Mars.2014 av Tango30 (see edit history)

[roeren]

@Vegardos: På eldre robåter er det et hakk å legge åren i midt på. Man holder åren i vannet i 45 graders vinkel på fartsrettningen slik at når man skyver åren rett styrbord/babord, skyver man samtidig vann akterover (eller båten framover, om du vil). Navnet vrikke kommer av at man vrir åren 90 grader før man skyver den andre veien. Håper det er en brukbar forklaring.

Bare et par pirkedetaljer: Ikke alle robåter har dette vrikkehullet; mange er jo spiss bak, og er neppe vrikket (men jeg har altså prøvd det på en oselver, med godt resultat)

 

Jeg har hørt at noen og tredve grader visstnok er det mest effektive - men vet ikke mer enn det jeg har hørt.

[hanto1]

Bruker denne teknikken hver sommer når vi graver krabber. Nytter ikke med 2 årer da.

[Tango30]

Har man mulighet til å surre fast åren bak slik at den kan vries på, så er det også et bra alternativ. Gammeldagse eker med tre bordganger på hver side og tre bord i bunnen hadde ofte en slik grop i baugen også. Da kunne man vrikke begge veier.

 

Vinkelen på åren er noe man finner ut av når man forsøker seg fram. Jeg sa 45 grader bare som et utgangspunkt.

Redigert 4.Mars.2014 av Tango30 (see edit history)

[roeren]

Selvfølgelig! Vrikkehull fremme også - så ble prammene/ekene enda mer anvendelige.

 

Har hørt historier fra Høivolds Verft i Otra, der de hadde flere litt store prammer som arbeidsprammer. Mange av arbeiderne var noen racere til å vrikke, og kom seg over elva fra verftet til byen med noen få vrikketak og imponerende fart.

[Reppen]

@Vegardos: På eldre robåter er det et hakk å legge åren i midt på. Man holder åren i vannet i 45 graders vinkel på fartsrettningen slik at når man skyver åren rett styrbord/babord, skyver man samtidig vann akterover (eller båten framover, om du vil). Navnet vrikke kommer av at man vrir åren 90 grader før man skyver den andre veien. Håper det er en brukbar forklaring.

Dette med at en skal vri åren 90 grader før en skyver tilbake kan ikke jeg helt forstå. Kan du forklare hva du mener her?

[Mulligan]

En avart er fishtailroret.

Noen ivrige A-jolle seilere fikk en far eller storebror til å lage et sånt.

Et par-tre røsk i roret, og man vant noen meter.

Disse ble så i tur og orden kalt inn til dommerne, og fikk påført DSQ etter navnet sitt i startprtokollen.

[Poseidon]

Da jeg vokste opp i Kopervik på Karmøy på 1950-tallet ble teknikken mye brukt på arbeidsprammer og flåter på de mange små båtverkstedene og slippene.

Lokalt kalte vi det for å "vigge", men nå er det mange år siden jeg har sett det.

[roeren]

Se dét! Nå har vi 3 ord for dette: Vrikke, vreke og vigge! Noen flere?

 

----
Noen ivrige A-jolle seilere fikk en far eller storebror til å lage et sånt.
Et par-tre røsk i roret, og man vant noen meter.
Disse ble så i tur og orden kalt inn til dommerne, og fikk påført DSQ etter navnet sitt i startprtokollen.

Ha-ha! Jo, det er en av mulighetene med en styre-/vrikkeåre: Gi båten litt ekstra fremdrift. Selvsagt diskegrunn i en regatta.

 

Forresten: En av de få fordelene med styreåre fremfor ror, er at man kan ro båten rundt, selv om den ligger stille og uten styrefart.

[Gunga Din]

i Vikipedia står det 'ro enkelåra' men det har jeg aldrig hørt......vi sa alltid vricka på västkusten

 

http://sv.wikipedia.org/wiki/Vrickning

 

 

 

[roeren]