Sommerens utfordring: Sett ord på det båtefulle livet

[ter-av]

Kjære båtfolk - vil dere være med på en ordrik utfordring?

 

Jeg lever av ord, Jeg beskrev nylig, etter fattig evne, "Det båtefulle folket" i en artikkel i Aftenposten. Men jeg vil gjerne ha dere med på å gå dypere i hva som egentlig driver oss båtfolk. Hva er det vi opplever, på godt og ondt, som er så spesielt at vi uke etter uke, år etter år, kaster loss og nyter livet i og med båt?

 

Jeg vil ha dere med på å sette ord på det.

Det kan virke så enkelt, men det er ikke det. Det er vanskelig å finne ordene som beskriver pasjonen vår! Tenk litt over det, og prøv noen ord og formuleringer. Det bør kunne bli en ordrik og leseverdig tråd gjennom sommeren. Legg lista lavt. Det er ikke poesi vi er ute etter :)

 

Jeg gleder meg til å se hva vi sammen kan komme opp med. Ta tastaturet fatt!

 

PS. Jeg setter stor pris på at mange av dere, både på bryggekanten, pr. epost og her i forumet har etterlyst spalten "Bølgeblikk" som jeg gjennom fem år hadde i Båtmagasinet. I anledning akkurat denne utfordringen finner dere et "Bølgeblikk" om å lete etter ord på bloggen vår, MorMajor-bloggen.

 

 

[Geir Hel]

Speilblank sjø gir ro for sjela

[Chilli Solbris]

Tja, hva driver oss til havs. Kanskje den roen det gir i sjela å sitte på akterdekket og se sjøen farges rød når solen synker ned i horisonten. Når du vet at du vil bli duvet sakte i søvn. Når du vet at akkurat da, i noen sekunder er livet bare godt.

For noen er det nok det stikk motsatte, kicket av adrenalin som pumper gjennom kroppen når du har utfordret værgudene akkurat litt for mye, og lirker en knirkende skute over bølgetoppene og ser ned i en dal av bare sjø. For min del er det freden og roen, lukta og mønstrene som aldri er lik. Sjelefreden, sommer som vinter. Og folka, alle folka som er hyggelig og hjelpsomme og trivelig å prate med. Jada, noen folk er som Odd Børretzens måker, men de er så herlig få!

Og den dagen jeg har behov for å gå fortere enn 8 knop mønstrer jeg av. Gleder meg til å se dere der ute!

[dennrick]

Vi skaper minner for livet

[S/Y Emma]

Sjøen er et eget samfunn, med andre regler og normer enn på landjorda. Som herre over egen båt er står man fritt til å reise hvor man vil og gjøre hva man vil. Og komme seg litt vekk fra hverdagens plikter og rutiner. På anker en stille helg med mobilen avskrudd, er man så fri som man kan bli.

[Christensen]

Etter uker og måneder med tempo i hundre så er det balsam for sjela å kaste loss og gli svakt brummende gjennom sjøen i 8 knop!

Alle hilser på sjøen, de aller fleste tar imot en tamp når en båt kommer for å legge til.

[Øya]

Friheten til velge egne mål. Og så ankerdrammen i sola når man er kommet frem.

[VannTro]

Tater-liv !

Man flytter seg dit man føler for med "huset på ryggen", vil man være sosial finnes mulighetene i gjestehavn, vil man ha fred å ro finnes et øyrike som mangler sidestykke.

Det er vel også en viss mulighet for at mennesket en gang kom fra havet og tiltrekningskraften til vann enda ligger i genene. Bare se på et barn med tilgang til vannkanten.

Det er til og med slik tror jeg, at jo lavere ripa er jo mer "vannfølelse" får man og opplevelsen blir derav enda bedre. Å sitte på en badeplattform med bena i vannet er vel det optimale

Redigert 21.April.2014 av VannTro (see edit history)

[ter-av]

"For min del er det freden og roen, lukta og mønstrene som aldri er lik. Sjelefreden, sommer som vinter."

"Balsam"

"Friheten"

"Ligger i genene"

 

Mange uttrykk å være enig i hos skribentene her. Mener jeg så navnet "Blå resept" på en båt en gang. Meget dekkende :)

 

//MorMajor

[Ben Sin]

Enkelt:

 

F R I

F R I H E T

F R I G j O R T

 

fra "alt det andre".

[Zitt]

Når jeg står ved kysten og nyter synet av havet, får jeg følelsen av å ha hele folket i ryggen!

[Pjolter]

Når båten siger ut av havn, setter kurs mot et mål, tømmes hodet for alt annet enn ro og det som skal til for å føre båten trygt til målet.. Kroppen slapper av og lades til neste oppgave livet byr på

[Arvid_A]

Båtsommer.

Sola skinner.

Sjøen ligger blikkstille i havna.

Termometeret viser 24 dirrende varmegrader.

Vanntanken er fylt opp og sjekkpunktene under dørken unnagjort.

Mat- og drikkevarer er stuet inn på plass.

Svetten perler på pannen.

Kalesjen er åpnet og T-skjorta dras av.

Motoren startes og kjølevannet ”hostes ut” slik det skal.

Fortøyningene løsnes og vi bakker pent og rolig ut av båsen.

Kursen legges ut fjorden, med sola rett i baugen og den svalende fartsvinden gjennom cockpiten.

Vi har idéer om mulige nattehavner, men nyter den ”taterfriheten” det gir å tusle av sted uten fast mål.

Der! Der har vi ikke vært på et par år! Der legger vi oss!

Det klinger i bergkiler. Sidelengs fortøyning ved berghylla.

Det er faktisk lunsjtid, anker-akevitten får følge av mørkt rugbrød, sild og en iskald pils.

Glitrende sjø, stille sommer, god mat og drikke, fred og ro. Toppen av sommernytelse!

Nei, se der kommer det sannelig en båt til sigende!

Ut på berget og ta imot tampen. Men dere har vi da møtt før? Ja-visst! Der var det! For to år siden?

Hyggelig gjensyn markeres med en ankerdram!

Trivelig grillkveld på solvarmt svaberg!