Båtpussen kan være et miljøproblem!

[Syvert]

Hei Baatplassfolket

Forskere har nå slått at fast at fritidsbåthavner inneholder miljøfarlige tungmetaller og giftstoffer. Dette problemet er antakelig mye større i de kommersielle havnene, men vi har en forpliktelse til å "feie for egen dør" og ta vare på miljøet i havnene våre, både over og under vann. De "gamle syndene" som allerede ligger der, kan det være kostbart og vanskelig å gjøre noe med, men vi bør i alle fall gjøre vårt til å unngå ytterligere forurensning. Dette kan gjøres med enkle midler med presenninger under båten bår bunnstoffsjauen skal gjøres og med egne plasser for bunnspyling som samler opp avfallsstoffene, som må behandles som spesialavfall.

Hva med en liten idédugnad her på Baatplassen om tiltak som kan bidra til å redusere forurensningseffekten under båtpussen, og gjerne også i båthavnene generelt? Ideene vil bli videreformidlet til KNBF's Miljøkomité som arbeider med disse sakene.

Dere kan lese mer om forurensningen i fritidsbåthavner på www.knbf.no

Hilsen Syvert

[fredivar]

God idé

 

Vi må vel også regne med at bunnstoff som vi idag kjenner vil bli forbudt pga de giftene som finnes, og at vi må belage oss på å kanskje ta båten opp på slippen etpar ganger i sesongen for å spyle/vaske under båten istedet for å ha på så mye gift at det ikke gror.

 

- Hva med havner med "Vaskeautomater" tilsvarende de maskiner som finnes for å vaske bil, for å vaske av groing under vann?

 

- Eller selvklebende folie som legges på i en 3-4 lag og som tas av etterhvert som sesongen skrider frem?

 

- Eller å legge havner på steder hvor det finnes utløp fra ferskvann. Groing dør når det kommer i ferskvann.

[Lotus]

Er det ikke litt sent å tenke på dette nå? Så vidt jeg vet er eneste aktive bestandel i lovlig bunnstoff nå kobber. Kobber er ikke et tungmetall.

 

I artikkelen stod det at kobber, tinn, bly og sink forurenser båthavna.

 

Bly og tinn er for lengst borte fra bunnstoffene. Sink er så vidt jeg vet ikke et problem. Ikke inneholder bunnstoffet sink heller så vidt jeg vet. Og skulle f.eks alusafe type bunnstoff inneholde sink, er jo sink noe av det som raskest brytes ned, så uedelt som det er.

 

Da sitter vi igjen med kobberet. Kobber et ikke giftig for mennesker og dyr. Faktisk er det slik at kobber et et av de spormetallene mennesker og dyr trenger litt av. Planter liker ikke kobber. Derav den groehindrende effekten.

 

Så til skrapingen. Noen skraper fortsatt. Ikke mange. Skraping er en jævlig drittjobb som de fleste unngår ved å velge selvpolerende bunnstoff.

 

Da er problemet krympet ytterligere.

 

Så er det jo slik at veldig mange ikke har opplag langs båthavna. Båtene står spredd rundt omkring andre steder og eventuell forurensning ved skraping spres tilsvarende. Det året man skraper. En gang hvert tiår?

 

Så hva blir igjen? Er skraping av bunnstoff et stort problem eller er det etter hvert blitt et lite problem som plutselig har blitt stort? Ikke vet jeg. Det jeg vet er at nå må man forvente at en eller annen stortingspolitiker fremmer et privat lovforslag mot kobberholdig bunnstoff, da dette tilsynelatende utjør en alvorlig miljøtrussel.

 

Så langt jeg kan se som en legmann på området er dette ikke noe problem. Synes KNBF det er et problem? I såfall hvorfor.

 

Lotus

[fredivar]

Kobber er ikke bare sunt, les her: Miljøstatus, Norge

[Lotus]

Miljøstatus Norge illustrerer poenget mitt. Kobber er først og fremst et problem når det kommer ut i sjø og hav. Da spesielt hvis konsentrasjonene blir store. Noen områder har faktisk kobbermangel og man tilsetter kobber i gjødselen.

 

Av tabellen fremgår det at kobber i bunnstoff er blitt halvert fra 1995-2001.

 

Så hva skal man gjøre for å redusere kobberutslipp? Når man i liten grad skraper båten blir jo alternativet å ikke bruke bunnstoff. Det blir jo også feil. Spesielt siden problemet ikke skyldes kobbernivået generelt, men en opphopning på spesielle steder. Kanskje løsningen er å bruke båten i stede for å la den ligge i havna hele sommeren?

 

På den annen side. Ligger båten i havn hele sommeren, slites ikke selvpolerende bunnstoff og det gror som bare det. Derfor blir det vel minimalt med forurensing i båthavna uansett?

 

Slik jeg ser det, kan man kanskje redusere utslippene minimalt hvis de få som faktisk fortsatt skraper i vei og skraper i båthavna eller i direkte tilknytning til sjøen, samler opp sitt avskrapte bunnstoff. Blir dette mer eller mindre enn en dråpe i havet av slikt?

 

Lotus

[JanS/EIR]

Det ser virkelig ikke bra ut ved de fleste slipper langs kysten, bunnstoff i hauger og tykke lag som vaskes ut i sjøen. En eller annen metode for oppsamling er nok påkrevet. Gift-begrepet henger nøye sammen med mengde ( koksalt er gift i stor nok konsentrasjon!).

En del båtpussere legger også mye strev i å fjerne absolutt alt av gammelt stoff enten det sitter dønn fast eller ikke. Etter min mening noe overdrevet, men noen vil ha helt glatt og ren flate.

Er ellers litt redd at noen her ser en fin unnskyldning for å innføre en ny avgift igjen, uten at avgiften i seg selv fører til noen miljøforbedring.

Så hva gjør vi? Oppsamlingsbasseng under slippen?

mvh

Jan S

[bliss X]

Stiller samme spm som Lotus her:

 

Hva er det som forurenser med tungmetaller hvis disse stoffene ikke lenger brukes i bunnstoffene?

[skippy]

Er ellers litt redd at noen her ser en fin unnskyldning for å innføre en ny avgift igjen, uten at avgiften i seg selv fører til noen miljøforbedring.

Så hva gjør vi? Oppsamlingsbasseng under slippen?

mvh

Jan S

<{POST_SNAPBACK}>

 

Enig her. Skal ha en unnskyldnig til en ny miljøavgift. Hvorfor skal di ALLTID begynne med oss små som er pålagt alle avgiftene fra før?? Kan di ikke begynne med de offentlige, tankere og andre store fartøyer som har bunnstoff som vi ikke har tilgang til.

Di kan jo stanse utslipp av ballastvann fra andre verdensdeler som inneholder masse dritt som vårt miljø ikke er motstandsdyktig for. Ta eksosutslipp. Jupiter, tidligere Bolero, soter som en gammel kålmaskin, (kullmaskin). Stavanger forsvinner fra kartet hver gang den kommer til kai. Blir det for stor motstand hvis di begynner med di store?

Vi sitter jo på gjære og bukker å nikker fint hver gang det kommer en ny avgift. Vi er så små at det vil ikke vise i den store sammenheng.

I småbåthavnene er ikke dette noe nytt problem, konsentrasjonen er noe høyere her.

Helt fra jeg var guttunge var det (forbudt) å bade i "lukkede" småbåthavner.

 

 

Johnny

[Syvert]

Enig her. Skal ha en unnskyldnig til en ny miljøavgift. Hvorfor skal di ALLTID begynne med oss små som er pålagt alle avgiftene fra før?? Kan di ikke begynne med de offentlige, tankere og andre store fartøyer som har bunnstoff som vi ikke har tilgang til.

Di kan jo stanse utslipp av ballastvann fra andre verdensdeler som inneholder masse dritt som vårt miljø ikke er motstandsdyktig for. Ta eksosutslipp. Jupiter, tidligere Bolero, soter som en gammel kålmaskin, (kullmaskin). Stavanger forsvinner fra kartet hver gang den kommer til kai. Blir det for stor motstand hvis di begynner med di store? Vi sitter jo på gjære og bukker å nikker fint hver gang det kommer en ny avgift. Vi er så små at det vil ikke vise i den store sammenheng. I småbåthavnene er ikke dette noe nytt problem, konsentrasjonen er noe høyere her. Helt fra jeg var guttunge var det (forbudt) å bade i "lukkede" småbåthavner.

Hei Johnny

Du har mange meget gode poenger her! Jeg vet at Miljøverndepartementet har hatt et forslag om miljøavgift på fritidsbåter liggende i skuffen i flere år. Den beste måten å sørge for at det forslaget forblir liggende i skuffen, er å bevise at båtfolket selv er miljøbevisste og tar ansvar for å bidra til minst mulig forurensning av miljøet, både langs kysten og i egne havner. Dessuten er det jo båtfolket selv som står nærmest til å ta vare på det miljøet vi alle er avhengige av for å få få et bedre båtliv...eller hur?

Hilsen Syvert

Redigert 6.April.2005 av Syvert (see edit history)

[skippy]

Dessuten er det jo båtfolket selv som står nærmest til å ta vare på det miljøet vi alle er avhengige av for å få få et bedre båtliv...eller hur?

Hilsen Syvert 

<{POST_SNAPBACK}>

Hei Syvert.

 

Er delvis enig med deg.

Di verst kobberstoffene som vi hadde har di alt tatt fra oss. Der har vi ingentig vi skulle sagt.

Nå blir det påbud om 4 taktsmaskin på sjøen p.g.a. miljøet. Der har vi ingen ting vi skulle sagt.

De fleste "voksne" har miljø i bakhode når de ferdes på sjøen. Myndighetene fjerner alt DI mener ikke er bra. Hva skal vi gjør for å gå frem som et godt eksempel. Bruke vannbasert bunnstoff???

Enig at vi skal gjøre det så miljøvennlig som mulig, men... enkelte ting sier seg selv.

God ment, men vi er at overstyrte.

 

Nå roter jeg meg ut på tynn is. Detter er ikke noe jeg er ekspert på.

 

Men folk vil ha det som gagner di best. Nå vet jeg det blir ekspremitert med med ting i båthava jeg ligger i. Bl.a blir det prøvd ut tilsettning av kobber, rundup (innsektsmiddel) og andre giftige stoffer med delvis hell har jeg forstått. Myndighetene skaper miljøbomber for oss uten millioner på konto.

 

 

Johnny

Redigert 6.April.2005 av skippy (see edit history)

[bliss X]

Før jeg er med på noe som helst her, mener jeg det må bringes fram dokumentasjon på hva det er som forurenser slik lotus tok opp i sin første posting her.

 

Er det gårsdagens forurensning vi snakker om eller er ny forurensning?

Umulig å diskutere tiltak uten å få klarhet i dette.

 

En gang i året heises båten min på land, og det første som gjøres er spyling med høytrykk. Deler av det selvpolerende Hempel - bunnstoffet jeg bruker går da rett på sjøen.

[Syvert]

Er det gårsdagens forurensning vi snakker om eller er ny forurensning?

Umulig å diskutere tiltak uten å få klarhet i dette.

Hei Lasse

Det forskerne har avdekket er gamle synder. De har også kommet til at det beste er å la det som ligger under vann bare bli liggende, men de anbefaler at jordsmonnet på opplagsplasser skiftes ut. Nåværende bunnstoffer inneholder kopper, men forskerne er ikke enige om i hvilken grad kopperavsetninger forurenser eller ei.

Mitt poeng er at vi gjør hva vi kan for ikke å tilføre miljøet ytterligere belastninger ved å la bunnstoffavfall gå rett i sjøen. Båtforeninger kan ved enkle midler lage spyleplasser med oppsamlingskummer og den enkelte båteier kan spenne en presenning under båten når den bunnskrapes. På den måten kan vi bidra til et bedre miljø med enkle midler, og jeg kan fortelle politikere, myndigheter og media at båtfolket verne om sitt eget havnemiljø og kystmiljøet!

Du finner mer informasjon på www.ngu.no

Hilsen Syvert

[Arnstein]

Er hjertens enig med Syvert i at vi er oss selv nærmest når det gjelder å unngå nye miljøavgifter. Ta f.eks. lensing av båt. Spesielt i helgene ligger det en oljefilm i havna vår og sikkert andre havner også. Jeg tenker med gru på hva fuglene og andre levende vesener blir utsatt for fra dette griseriet.

 

Det er enkelt unngå også. Zalo metoden er ikke gangbar. Den er jevngod med å feie støvet under teppet. En metode kan være å lense ut til man nærmer seg oljefilmen. Legg så papirbleier i kjølsvinet og sug opp resten. Bleiene kastes så i spesialavfallet i båthavna. Det er så enkelt bare man gidder å bry seg litt.