Jump to content

Anoder


jan

Recommended Posts

Sink er sink og anodene skulle i utgangspunktet virke like bra. 99% sink eller 100% skulle ikke spille noen rolle, du tærer de jo ikke helt opp likevel. Beklager, men en sinkanode med 99,9% sing kan være ubrukelig, mens en sinkanode med 98% sink kan være veldig bra. Det som dreper anodens funksjon er hvis sinken er forurenset med ørlite grann jern.  Jernet gjør at sinkanoden plutselig blir mer opptatt av å beskytte de ørsmå mengdene jern i anoden i steden for å beskytte båten din. Hvorfor det skjer og hvorfor det skjer selv med ørsmå jernmengder, kan en metallurg fortelle deg mer om.

 

Hvis du pleier å kjøpe en bestemt sinkanode et bestemt sted, har gjort det i åreveis, for så å kjøpe den et annet sted, bør du være på vakt. Hvis anoden din den sesongen ikke har tæret så mye som den pleier, er det mer nærliggende å tro at det er noe feil på anoden enn at det korrosive miljøet båten din flyter i plutselig her blitt litt snillere akkurat den sesongen.

 

 

Lotus

Link to post

Sink er sink og anodene skulle i utgangspunktet virke like bra. 99% sink eller 100% skulle ikke spille noen rolle, du tærer de jo ikke helt opp likevel. Beklager, men en sinkanode med 99,9% sing kan være ubrukelig, mens en sinkanode med 98% sink kan være veldig bra. Det som dreper anodens funksjon er hvis sinken er forurenset med ørlite grann jern.  Jernet gjør at sinkanoden plutselig blir mer opptatt av å beskytte de ørsmå mengdene jern i anoden i steden for å beskytte båten din. Hvorfor det skjer og hvorfor det skjer selv med ørsmå jernmengder, kan en metallurg fortelle deg mer om.

 

Hvis du pleier å kjøpe en bestemt sinkanode et bestemt sted, har gjort det i åreveis, for så å kjøpe den et annet sted, bør du være på vakt. Hvis anoden din den sesongen ikke har tæret så mye som den pleier, er det mer nærliggende å tro at det er noe feil på anoden enn at det korrosive miljøet båten din flyter i plutselig her blitt litt snillere akkurat den sesongen.

 

 

Lotus

I min uvitenhet,så må jeg spørre hvis anoden er 99%ren,ja da må resten være jern,og andre forurensende metaller,da er spørsmålet den anoden med 99,9%renhet må vel uansett være bedre egna enn den med 98% sink? :confused:
Link to post

I min uvitenhet,så må jeg spørre hvis anoden er 99%ren,ja da må resten være jern,og andre forurensende metaller,da er spørsmålet den anoden med 99,9%renhet må vel uansett være bedre egna enn den med 98% sink? :confused:

Det kommer ikke an på mengden forurensning, men typen.  Hvis den anoden med 99,9% sink inneholder 0,1% jern er den totalt ubrukelig. Hvis den med 98% sink inneholder noe annet enn jern, så er den kanskje veldig brukbar.....  hvis de 2 prosenetene er noe som ikke påvirker anodefunksjonen, men bare gjør at den har litt mindre sink. Andre metaller er ikke nødvendigvis forurensende.

 

Hva koker det ned til? Jo at du ikke aner hva som er i anoden uten å analysere den. Kjøper du et år en anode som viser seg å ha tæret skikkelig, så kjøper du det samme anodemerket også neste år. Og motsatt. Har anoden din tæret mye mindre enn den pleier, så kjøper du det anodemerket du pleide å kjøpe og holder deg langt unna det som ikke tæret.  Enkelt og greit.

 

Lotus

Link to post

Gjelder anoder til drev osv.er orginalanoder kjøpt hos merkeforhandler mye bedre enn uorginal?er vel bare en kladd med zink??ser biltema reklamerer med minst 99%renhet på sine anoder,hvis så skulle være..og for eks.volvo sine orginale skulle være 100%zink i,har så denne ene %mye å si?virker som det er mange meninger ute å går her.noen med erfaring?

Jeg har moderat kjennskap til offeranoder. Et viktig aspeskt er at Zinken blir i anoden og deltar i beskyttelsesprosessen, det vil si at den forbrukes i en elektrokjemisk prosess. Derfor er det viktig at offeranoden får en fin struktur, slik at ikke fragmenter faller ut under prosessen. Legering med en og samme sammensetning kan størkne og få en krystallstruktur ganske forskjellig fra et annet emne støpt fra samme smelten, avhengig av f.eks. avkjølingsforholdene, og geometrien på emnet som støpes. Forskjellige legeringer og fremstillingsprosesser for offerandoder er utviklet for å få dette optimalt.

 

Dilemmaet er her, i likhet med *Bruce-kopi* kontra *ekte Bruce* at man neppe får sertifikater for kvaliteten av offeranoder som brukes på lystbåter. Enkelte tror at en offeranode har vært *god* når man ser at mye har gått med i løpet av sesongen. Men så kan det altså være at man har hatt mye *errosjon* fremfor *korrosjon*. Og hva bør man så bruke? :confused:

Link to post

Hei PanPan.

Jeg trodde at man kunne se bort fra erosjosfaktoren for sink i vann i forhold til reduksjonsfaktoren ved sinkens beskyttelse av katoden.  Man fremskynder endog en hurtigere og jevnere erosjon ved tilsetting av små mengder kadmium til sinken. Dermed blir all forbruk av sink i praksis relatert 100% til den galvaniske tæringen.  Dessuten trodde jeg at siden sinken har et såpass lavt smeltepunkt at heller ikke avkjølingen eller geometrien på anoden på noen måte var kritisk i anodestøpeprosessen.  Blir det feil av meg å anta dette?

 

Lotus

Link to post

Offeranode er en sak jeg har befattet meg lite med. Men kornstrukturen og utskillelser på korngrensene er av betydning.

 

Hvis legeringen angripes i korngrensene, kan krystallene falle ut, eller om man vil anoden desintegrere, - eller errodere om man vil.

 

En offeranode gjør mer nytte for seg, det vil si beskytter lenger mot galvanisk tæring, om man får minst mulig errosjon av Zink. Sagt på en annen måte: minst mulig Zink går til spille til annet enn å være offeranode - mens det som skal beskyttes  forblir inntakt.

 

Til Lotus: Kimdanning, størkning, krystallvekst, og utskilling av seigringer (elementer som krystallene avviser under størkning) er komplisert og sammensatt.

 

For oss som brukere av offeranoder koker vel dette ned til at man også her burde fått bedre/mer fullgod informasjon fra produsent/selger om kvaliteten av et *metallprodukt* slik at man kunne være trygg på at dette fungerte. :confused:

Link to post

Var eier av et Mercruiser drev for noen år siden. Der var anodene en ikke ubetydelig utgift ved vårpussen. Tok en liten test på anodene til trimsylinderene, monterte en orginal og en uorginal anode. Det var ikke mange dagene før jeg kunne se forskjellen.  :blush:

Den orginale tærte så mye at jeg ikke trodde den ville holde i et helt år.

Men den uorginale var nesten like "ny" etter et år, og jeg vet at den fortsatt sto på etter to år.  :blush:

Link to post

Hei.

 

At det er kvalitetsforskjeller, er det nok ingen tvil om, men jeg har et annet problem med anoder for aksling. De ramler av før de er helt oppspist og før sesongen er omme!

 

De spises både på utsiden og innsiden (mot akslingen) Og de spises rundt skruene som klemmer de to halvpartene sammen. Så etter kort tid henger de bare og slenger, og ryker til slutt av ved skruene når de slenger  mot propell og hylse.

 

Er det bare jeg som har fått tak i en dårlig konstruksjon, eller er alle anoder slik? Mine ser omtrent ut som på bildet under når de er nye.

 

Lars H.

 

Bilde

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Hei!

Jeg har ikke noe problem med akselanoden fra en sesong til neste.

Overflaten mot akselen er helt blank når jeg skifter anoden. Jeg bruker en anodetype som er festet med en slangeklemme (i et spor rundt anoden) og etterhvert som det danner seg korrosjonsprodukter mellom slangeklemme og anode vil bare strammingen bli bedre, og dermed kontakten mellom aksling og anode bedre (tror jeg i hvert fall).

 

Forøvrig er to ASTM standarder for zinkanoder nedenfor. Som de viser er ikke absolutt renhet noe mål på kvaliteten, bare sammensetningen er balansert i forhold til de forurensinger som finnes i zinken, først og fremst jern.

 

 

Element      Content %

MIL-A-18001

(ASTM B-418 Type                

I)                                    

Al      0.1 - 0.5                      

Cd      0.02 - 0.07      

Fe      0.005 max      

Pb      0.006 max      

Cu      0.005 max      

Zinc      Remainder      

 

ASTM B-418Type II

Al             0.005 max

Cd      0.003 max

Fe      0.0014 max

Pb      0.003 max

Cu      0.002 max

Zinc      Remainder

mvh

nuffe

Link to post

Hei.

 

De spises både på utsiden og innsiden (mot akslingen) Og de spises rundt skruene som klemmer de to halvpartene sammen. Så etter kort tid henger de bare og slenger, og ryker til slutt av ved skruene når de slenger  mot propell og hylse.

 

Er det bare jeg som har fått tak i en dårlig konstruksjon, eller er alle anoder slik? Mine ser omtrent ut som på bildet under når de er nye.

 

Lars H.

 

Bilde

 

Hei Lars!

 

Jeg har akkurat samme problemet. Har ikke funnet noen annen brukbar løsning heller. Lurer bare på hva som blir tæret istedenfor anoden når det begynner å bli dårlig kontakt rundt akslingen!

Er takknemlig hvis noen har et godt forslag for å rette på problemet.

Link to post

Om du har plass, finnes det anoder som kan monteres på aksel-mutteren som holder propellen på plass.

Tror dessverre ikke det går.

 

Lars H.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Hei Lars !

 

Har også det samme problemet - ifjor satt det såvidt igjen noen rester, men når jeg tok opp forrige lørdag var den helt borte. Det finnes en eggeliknende utgave (også 2 halvdeler som du skrur sammen om akslingen) Problemet med den er at den er 6-7 cm lang, og det er akkurat det det er plass til hos meg. Imidlertid vet jeg ikke hvor mye motor og aksling beveger seg framover ved fullt trøkk (det avhenger ant av stivheten i labbene), men jeg vil tippe at det fort kan bli en cm eller så, og zinken en cm inn i cutlesslageret høres ikke noe særlig ut.

 

Jeg har altså brukt samme akselzinken som du beskriver, men jeg har lurt litt på en annen ting - diameteren på denne er nemlig så stor at den kommer litt i veien for vannstrømmen til propellen - hva kan det bety for farten ? gunstig er det neppe.

 

Til sist  - ville levetiden på sinken økes om du satte på to stykker ?

 

 

-koh

Link to post

Hei Lars.

I steden for denne anoden her....

Bilde

 

...kan du kanskje bruke denne her....

Bilde

 

Den siste har mer gods og mer anleggsflate. Den får som regel aldri tæret så mye at den begynner å snurre. Når jeg har skrudd av mine, er tæringen så og si kun i ytterkan av anoden.

 

Men. Det er jo alltid et men. Du må ha plass pluss en cm klaring mot cutlesslageret for akselbevegelse.

 

Lotus

Link to post

Det er helt tragisk, men tror ikke det er plass til noen annen type anode enn den Lars H beskriver.   :sad:  Det er rett og slett for trangt!    :seeya:

Får heller ikke plass til anode på gjengene bak propellen. Der er det bare så vidt mutteren har fulle gjenger nå.

På slutten av ferien i år måtte jeg ta båten opp på land for å bytte en kran. Sjekket samtidig akselanoden. Den satt løst allerede da. Tok og strammet skruene på nytt, slik at den satt skikkelig igjen. Allikevel var den helt løs igjen ved opptaket nå.  Men nå var det nesten ingenting igjen av den heller da, så det er kanskje ikke så rart....

Link to post

Ett Spm fra en ekonom!

 

Utav gamle zinkanoder som varit med en säsong men som kansje halvparten

finns kvar på, kan man smälta ner dessa o så att säga utav två gamla

stöpe en ny, alt stöpe ny motoranoder!

Zinkens smälttemp  ligger ju ikke langt fra tenn/bly som man gjorde soldater av förr itiden!

Eller fördärvar man zinkens egenskaper som offeranod, vid en ny upphettning!

 

Ja, ja jag vet att dom ikke koster all verlden, men prinsippen alltså   :seeya:

S/Y Gunga Din

Link to post

Ett Spm fra en ekonom!

 

Utav gamle zinkanoder som varit med en säsong men som kansje halvparten

finns kvar på, kan man smälta ner dessa o så att säga utav två gamla

stöpe en ny, alt stöpe ny motoranoder!

Zinkens smälttemp  ligger ju ikke langt fra tenn/bly som man gjorde soldater av förr itiden!

Eller fördärvar man zinkens egenskaper som offeranod, vid en ny upphettning!

 

Ja, ja jag vet att dom ikke koster all verlden, men prinsippen alltså   :seeya:

....hmmm.... jeg synes du bør gi oss en økonomisk utredning her først! :seeya:

 

Kanskje du bør sette opp en liste over kostnader til utstyr for å gjøre dette? Du bør ikke gjøre dette innomhus, da Zn har relativt lavt kokepunkt, du risikerer *snøvær* av Zn-damp som kondenserer. Du må ha utstyr for forsvarlig oppvarming og håndtering av flytende Zn, en form som må være forvarmet slik at den er fri for alt som heter fuktighet (eksplosjonsfare). Verneutstyr, helst hjelm med visir, minimum skikkelige verne-briller hvis du mener ansiktet ditt ellers tåler en sprut av flytende metall. (Vel, er man passert 50 har man ikke så mye å hente med *... a charming face* allikevel! :sad:)

 

Regn med et smeltetap på 20%, regn med en nedsatt virkningsgrad anslått til ca. 50% i forhold til hva en profesjonelt fremstillt førsteklasses anode kan ha.

 

Hva blir din konklusjon da, *hr. Ekonom*!?

 

(Spørsmål fra en metallurg)

Link to post

Har syrefast propellaksel (tror jeg, ser i hvertfall blank ut etter 10år) og bronse propell. Det er propellmutter sinkanode som beskytter propellen) selv om den nå har tæret/smuldret opp slik at den er borte, men er det også en ide å sette på en akselanode ala eggtypen som Lotus viste. Flere sinkanoder vil bare være bra skulle jeg tro. Men hvis akselen er av syrefast stål vil den vel neppe korrodere? Akselanoden vil kanskje kunne fungere som en ekstra beskyttelse for propellen hvis jeg setter den på akselen 10-20 cm i fra propellen.

Link to post

....hmmm.... jeg synes du bør gi oss en økonomisk utredning her først! :seeya:

 

Kanskje du bør sette opp en liste over kostnader til utstyr for å gjøre dette? Du bør ikke gjøre dette innomhus, da Zn har relativt lavt kokepunkt, du risikerer *snøvær* av Zn-damp som kondenserer. Du må ha utstyr for forsvarlig oppvarming og håndtering av flytende Zn, en form som må være forvarmet slik at den er fri for alt som heter fuktighet (eksplosjonsfare). Verneutstyr, helst hjelm med visir, minimum skikkelige verne-briller hvis du mener ansiktet ditt ellers tåler en sprut av flytende metall. (Vel, er man passert 50 har man ikke så mye å hente med *... a charming face* allikevel! :sad:)

 

Regn med et smeltetap på 20%, regn med en nedsatt virkningsgrad anslått til ca. 50% i forhold til hva en profesjonelt fremstillt førsteklasses anode kan ha.

 

Hva blir din konklusjon da, *hr. Ekonom*!?

 

(Spørsmål fra en metallurg)

 

ja ja ja........nu tenkte jag ikke göre dette i noen idustriell skala, utan mer anvende

min gamle tennsoldats-smeltskope o en propanbrennare...............

 

skämt åsido, du menar att  ensådan återvunnen anod skulle varit bortåt 50% sämre?

S/Y Gunga Din

Link to post

ja ja ja........nu tenkte jag ikke göre dette i noen idustriell skala, utan mer anvende

min gamle tennsoldats-smeltskope o en propanbrennare...............

 

skämt åsido, du menar att  ensådan återvunnen anod skulle varit bortåt 50% sämre?

Jeg regner med at ingen av oss med et primitivt utstyr, bl. a. liten kontroll med støpetemperaturen, klarer å støpe en offeranode som duger bedre en 50% av en skikkelig profesjonelt produsert anode. Tenker da først og fremst på desintegrasjon/errosjon under bruk. :cryin:
Link to post

Hei!

Å lage nye anoder av gamle anoderester kan jo være et morsomt eksperiment, men neppe særlig økonomisk.

Det vil ikke bli noen merkbar avdamping med mindre smelten blir svært overopphetet

Smeltepunktet for zink er 419 grader, som du kan oppnå med en god propanbrenner hvis du lager et fyrkammer av gamle murstein el.lign. Til smeltedigel kan en keramikkpotte brukes, og til en- eller etpar gangers bruk kan gips brukes som støpeform, men pass på å varme den gradvis opp  f. eks i stekeovnen så den ikke eksploderer når zinken helles i. .

Anoderestene gjøres noenlunde rene for effektiv varmeovergang, men korrosjonsrester vil flyte opp og kan skummes av smelten (med en trepinne ell.lign.) (Ikke bruk jernholdige redskaper i smelten! Zinksmelte løser jernet, og anodematerialet er ødelagt).

 

Hold aktiviteten unna bolig og forøvrig bennbare gjenstander, og bruk ansiktsskjerm, hansker, arbeidklær og sunn fornuft så burde det gå bra.

 

 

mvh

nuffe

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...