lastemerke

[Flem340]

Sikkert noen som kan svare på dette.

Er det slik at varmere vann gir bedre oppdrift??

Når man ser på lastemerke for skip så ser man at man kan laste mer i tropiske farvann

enn i nordre winterfarvann.

 

Det ser også ut som om båten min ligger dypere i vannet nå enn om sommeren, ihverfall ut fra

vannlinjen.

[GeirKS]

Vannets temperatur har svært liten innvirkning på oppdriften. Årsaken til at lastemerket er annerledes i NV ligger i at værforholdene er tøffere.

 

Geir

[Flem340]

Hvorfor er det da forskjell på vinter og sommer merke. Man kan laste mer på sommeren enn om vinteren. Og det er vel fare for tøft vær i tropiske farvann også så vidt jeg vet.

[TMS]

De forskjellige lastelinjene skyldes forskjellig oppdrift i vannet.....

 

S = sommerlastelinjen

V = vinterlastelinjen

F = ferskvannslastelinjen

T = tropelastelinjen

VNA = vinterlastelinjen for Nord-Atlanteren

FT = ferskvannslastelinjen for tropene

[Krapyl]

Vann gir størst oopdrift ved 4 grader.

Da har det størst tetthet og høyest lydhastighet.

 

Sommer og vinter på lastemerke har med vær å gjøre.

[Gunga Din]

Hej Flem

 

det har o göra med vädret......

 

 

 

http://www.ihrelawfirm.se/Artiklar/PlimMain.htm

[Herman]

I den grad vannets temperatur påvirker oppdriften, vil varmere vann gjøre at skipet flyter lavere i vannet. Varmt vann har dårligere oppdrift enn kaldt, så lenge begge temperaturene er over + 4°C. Men vannets saltinnhold påvirker oppdriften også, mer salt betyr bedre oppdrift. Vannet i tropene er saltere enn vannet her hos oss.

Redigert 12.April.2005 av Lars_Herman (see edit history)

[Gunga Din]

Salthalten....ju saltare vann desto större flytförmåga !

[Krapyl]

Standard ferskvann har tetthet 1.00 mens standard sjøvann har tetthet 1.025.

Det er enn av konstantene som legges inn i skrogberegningsprogram for å få riktig dypgående.

Temperaturen forutsettes være 20 grader.

Redigert 12.April.2005 av Krapyl (see edit history)

[Gunga Din]

Litt OT

 

[Krapyl]

Litt OT

 

<{POST_SNAPBACK}>

Noterer meg at du går på ferskvann i tropene.

[B-P-Nimbus 350C]

Flotte glass, Gunga Din. Er de i handelen på svensk side. Skal gjøre Vestkysten utrygg til sommeren, så disse glassene hadde gjort seg i barskapet Eller aller helst som ankerdrams glass. Så flotte glass må ikke gjemmes bort, så da blir det mye ankorhandling.

[Gunga Din]

Flotte glass, Gunga Din. Er de i handelen på svensk side. ................

<{POST_SNAPBACK}>

vet ikke, fann dom bare under surfing på internet 'Plimsoll'

men dom hade gjort seg fint ombord !

[Flem340]

Takk for alle svar.

Da er vi blitt litt visere...

[Poseidon]

Et lite moment som ikke har vært nevnt, i forholdet mellom ferskvann og sjøvann er:

 

Et skip som laster til merket i ferskvann, de skal ideellt sett også bli liggende på merket i sjøvann - og motsatt. Spesielt når man gikk i 'flodfart' var dette en meget aktuell problemstilling.

[Lars H.]

Hei.

 

Var en gang (for over 30 år siden) med en tur opp Telemarkskanalen i en gammel 30' trebåt. Båten var ikke av det tetteste slaget. Vi var vant med å lense sånn nå og da, men oppe i ferskvann ble det MYE mer lensing. Vi fikk akkurat overgangen til neste bordgang under vann hele tiden. Og der var det ikke trutnet like godt! Ellers var det bare en fantastisk tur. Men det gikk ikke særlig fort i "motbakke" med en 1-sylindret 8 hesters urgammel motor! Og styrefarten medstrøms var heller ikke noe å skryte av.

 

Lars H.

[Slagskibet]

Et lite moment som ikke har vært nevnt, i forholdet mellom ferskvann og sjøvann er:

 

Et skip som laster til merket i ferskvann, de skal ideellt sett også bli liggende på merket i sjøvann  -  og motsatt. Spesielt når man gikk i 'flodfart' var dette en meget aktuell problemstilling.

<{POST_SNAPBACK}>

 

 

Men det der er ganske lett å beregne.

 

 

T = h X (1,025-q)/0,025

 

T= forandring i dypgående og q er brakkvannets tetthet h= avstand fra salt- til ferskvannsmerket.

 

Denne formelen er veldig nøyaktig syntes jeg, men den gjelder kun når skuta er på merket.

Når skuta ikke er på merket så brukes en annen formel men den innbiller jeg meg er litt mindre

nøyaktig.

[ooma]

Vann gir størst oopdrift ved 4 grader.

Da har det størst tetthet og høyest lydhastighet.

Nå ja, arkimedes lov sier at oppdriften til et legeme som senkes i veske tilsvarer massen av den fortrengte veskemengde.

 

Så langt kan vi være enige. I all hovedsak påvirkes vannet av tre forhold, temperatur, saltholdighet og trykk.

 

Trykk er som funksjon av dybden stort sett lineær (derfor dybdemålere er trykkmålere) og derfor uaktuell her.

 

Saltholdighet varierer mye i ulike farvann, stort sett mellom 18-35 promille. Dette har stor betydning.

 

Temperatur har også stor betydning, og som nevnt er stort sett vannet tyngst ved 4 grader, men dette forutsetter lik temperatur. Problemet er ofte at det er ferskvann (smeltevann) som kjøler ned vannet, og dette er ferskere enn saltvannet. Dermed vil forholdene måtte sees i sammenheng.

 

Når det gjelder lydhastighet er dette et stoooooort kapittel som ikke er enkelt. Påvirkningene er de samme, men relasjonene er ofte vanskelige. Dette er imidlertid en annen diskusjon.

[Krapyl]

Når det gjelder lydhastighet er dette et stoooooort kapittel som ikke er enkelt. Påvirkningene er de samme, men relasjonene er ofte vanskelige. Dette er imidlertid en annen diskusjon.

<{POST_SNAPBACK}>

Veit det der. Gjør TS-dip før seriøse målinger.

Prøvde å si det generellt.

[mons]

Hei

 

Er ikke sikker på lastemerker på skip tar hensyn til slikt, men mange stålkvaliteter blir adskillig dårligere når det blir kaldt.

Det blir blant annet bygget tårnkraner som ikke er beregnet på bruk i minusgrader, for levering til tropiske strøk.

Dette har med slagfastheten i stålet å gjøre, og medfører at en må bruke dyrere stål hvis det skal beholde styrken ved lave temperaturer.

 

Mons

[Kenneth]

Hei

 

Er ikke sikker på lastemerker på skip tar hensyn til slikt, men mange stålkvaliteter blir adskillig dårligere når det blir kaldt.

Det blir blant annet bygget tårnkraner som ikke er beregnet på bruk i minusgrader, for levering til tropiske strøk.

Dette har med slagfastheten i stålet å gjøre, og medfører at en må bruke dyrere stål hvis det skal beholde styrken ved lave temperaturer.

 

Mons

<{POST_SNAPBACK}>

Kan ikke se hva dette har med lastemerker å gjøre i det hele tatt?

[mons]

Jeg er som sagt ikke sikker på om det tas hensyn til slikt, men et skip vil knekke / sprekke lettere jo kaldere stålet er.

En rekke konstruksjoner har lavere tillatt belastning når det er tilstrekkelig kaldt.

Til eksempel tror jeg at du i spekket til de fleste skipskraner finner at de er godkjent for temperaturer ned til 10 minusgrader, noen ned til 20 minus.

Regner med at en må ta slike hensyn når en beregner hvor mye last et skip tåler i forskjellige farvann ( temperaturområder) slik at skipene ikke knekker, for det er trist.

 

Mons som er ekstra glad i dag

[laaron]

Vedr. lastemerke.

TMS er inne på det rette.

Hensikten med å ha lastemerker på skutesiden, er som nevnt årstider, stabilitet og forskjell mellom salt og ferskvann. Saltvannets tetthet er større en ferskvannets. Et fartøy vil derfor synke dypere i ferskvann enn i saltvann slik at oppdriften blir like stor. Laster en da i en elv, tillates mindre fribord, fordi båten vil flyte høyere når den kommer i saltvann.

 

Leif

[Kenneth]

Jeg er som sagt ikke sikker på om det tas hensyn til slikt, men et skip vil knekke / sprekke lettere jo kaldere stålet er.

En rekke konstruksjoner har lavere tillatt belastning når det er tilstrekkelig kaldt.

Til eksempel tror jeg at du i spekket til de fleste skipskraner finner at de er godkjent for temperaturer ned til 10 minusgrader, noen ned til 20 minus.

Regner med at en må ta slike hensyn når en beregner hvor mye last et skip tåler i forskjellige farvann ( temperaturområder) slik at skipene ikke knekker, for det er trist.

 

Mons som er ekstra glad i dag

<{POST_SNAPBACK}>

Skjønte tankegangen din litt bedre nå ja.

 

Latemerkene tar ikke hensyn til dette med stålkvalitet. Det fins diverse krav når det gjelder hvor langt nord et skip kan seile feks. Lastemerkene har nok med stabilitet å gjøre først og fremst. Båten jeg jobber på feks kan ikke seile nord om 71 graden fordi den ikke har isklasse. Kravene til isklasse er vel tykkere hud, kortere mellom spant og sikkert stålkvalitet og andre ting, uten at jeg er noen ekspert på dette.

[Slagskibet]

Kan ikke se hva dette har med lastemerker å gjøre i det hele tatt?

<{POST_SNAPBACK}>

 

Å joda,det har masse med lastemerket å gjøre for større skip. Der legger en inn både vanntemperatur og luft temperatur på de mest avanserte lastecomputerene fpr å sikre maksimalt lasteinntak, og det kan faktisk utgjøre litte granne det også.

Når det gjelder lave temperaturer hvor stålet blir sprøere enn vanlig så innebærer ikke det noe praktisk problem for skipene. Det er så mye sikkerhet bygget inn at de er langt fra å knekke selv ved - 40 grader og om det med skjærkrefter opp mot 100%(eller over 100% for den saks skyld.)

Skjærkrefter er krefter som virker i et skott feks og er et mål for vekten som vil "flyte" ned og vekten som vil "flyte" opp.