Jump to content

Vanntankhygiene


tobixen

Recommended Posts

Selv om det er større forhold, så kan jeg ta hvilken problematikk vi opplevde/opplever på skip/borerigger:

 

Kvaliteteten på bunkret vann!

Absolutt interessant!

 

Så lenge man produserer potvannet selv er det sjeldent og aldri probleme (lite aktuelt i denne sammenhengen).

Anlegg for å generere drikkevann fra saltvannet, regner jeg med?

 

Når vannet bunkres fra land starter elendigheta. Det går på humus og forurensninger generelt. Svært sjelden er det tank og rørhygiene som forårsaker problemene.

Humus ja. Det er som jeg sier over, teoretisk sett burde ingenting kunne gå galt med vann - men er det en viss andel av biologisk materiale i vannet (kalorier), så blir resultatet nesten nødvendigvis en biologisk prossess. Det er blitt fortalt i andre tråder at man bør kjøpe drikkevann for lengre turer (type flere ukers havkryssinger) - kjøpvannet er vel bedre renset. Kanskje et alternativ er å rense vannet før fylling?

 

Det beste er å holde overflatene på og inni tanken(e) rene, sørge for et visst forbruk, samt sjokkloring av tanker, rørføringer og tappepunkter en gang i året.

Sjokkloring?

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

Jeg undrer meg over om problemet med "råttent" vann kan være relativt særnorsk - vi bruker jo for det meste overflatevann her til lands, jeg regner med at det er mindre humus i brønnvann?

 

Nå er ikke høyt fargetall (mye humus) et problem i seg selv, men det gir problemer når drikkevannet skal behandles før det sendes ut på ledningsnettet. Svært mange vannkilder, i alle fall på Østlandet, har fått økt fargetall de siste tiårene.

mvh Knut Erik

Link to post

Nå er ikke høyt fargetall (mye humus) et problem i seg selv, men det gir problemer når drikkevannet skal behandles før det sendes ut på ledningsnettet. Svært mange vannkilder, i alle fall på Østlandet, har fått økt fargetall de siste tiårene.

Humus er "halvråttent" materiale, til en stor del løv og nedfall fra trær, pollen, frø, etc. Er det ikke nærliggende å anta at dette kan gi grobunn for bakterievekst? Jeg sier ikke at det er et problem i seg selv, men det er mange som rapporterer at drikkevann har fått råtten smak og er blitt udrikkelig etter å ha vært lagret på sisterne i ukesvis og kanskje månedsvis, er det ikke nærliggende å anta at dette problemet skyldes humus?

 

Er det andre ting i vannet som kan forårsake bakterievekst, biofilm, partikler og råtten smak ved langtidslagring? Jeg kan vanskelig se for meg noen som helst endringer eller bakterievekst i kjemisk rent vann lagret på en mørk vanntank.

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

Jo ved langtidslagring har det noe å si. Jeg tenkte på kvaliteten du får ut av slangen på brygga og vannet du forbruker innen rimelig tid.

 

Humusholdig vann har ingen kjente direkte helseeffekter. En viktig indirekte effekt er at humus i drikkevann reduserer virkningsgraden av de ulike prosessene som brukes til desinfeksjon. Spesielt vil humusholdig vann raskt føre til svekking av strålingsintensiteten ved UV bestråling. Klor inaktiveres ved at det reduseres til klorid ved oksidasjon av organisk stoff. Som en bi-effekt vil noe klor bindes til organisk stoff slik at det dannes klorerte organiske forbindelser, hvorav noen kan ha en kreftfremkallende effekt. Et av biproduktene det dannes mest av er trihalometaner (THM), inkludert kloroform. I Drikkevannsforskriften er det fastsatt en grenseverdi for THM. Sammenlignet med andre land er det lave nivåer av THM i drikkevann i Norge. Dette har sannsynligvis sammenheng med at vi praktiserer en lavest mulig tilsetning av klor til det vannet som skal desinfiseres

 

http://www.klimakommune.no/drikkevann/Humus_og_farge_i_drikkevannskilder.shtml

mvh Knut Erik

Link to post

Har ikke mye med vannhygiene på tanken, men legger ved ett par linker om dette fantastiske plastflaskevannet som av en eller annen grunn er blitt helt nødvendig.

 

http://no.265health.com/public-health-safety/food-safety/1004074312.html#.U689rpM4X5o

http://www.klikk.no/kvinneguiden/helse/article832329.ece

 

Ps. har akkurat mottatt 5 paller med 300cs 12x1.5 ltr flaskevann som må bæres og lagres. Fordi det er blitt så forbanna farlig å drikke vann fra springen. dette ombord på en flunka ny båt (4mnd) med topp modern Osmoseanlegg.

Redigert av Mariell (see edit history)

MEDLEM I KNBF

VP41a. I love "Smoke on the water". Song performed by Deep Purple. Smoke produced by VP

Link to post

En gang på 70-tallet var jeg på Grand Canaria, og der drakk jeg vann fra flasker (når det ikke gikk i alkoholholdige saker). Men etter at jeg en kveld oppdaget av vaktmesteren på hotellet i nattens mulm og mørke fylte flaskene med vann fra hageslangen i bakgården, sluttet jeg med den ekstrautgiften!

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Når det først snakkes om gammelt vann her, slaktet redningsflåten som sist skulle godkjennes i 2003 (er ikke åpnet siden forrige godkjenning). Oppi der fant jeg noen gode kjeks med kokossmak og en del poser med vann. Disse posene var hvite på utsiden og svarte inni. Til å være lagret fra før 2003 til nå for et par uker siden smakte vannet rimelig OK, det synes både forsøkskaninene mine og etterpå jeg selv. Med tanke på at flåten har stått ute i vær og vind disse årene er dette imponerende. Vannposene har blitt utsatt for både frost og sterk varme. Sannsynligvis renset vann i utgangspunktet, og når det da ble lagret i disse helt tette posene kom det verken bakterier eller annet ulumsk til som kunne forringe kvaliteten. Så skulle det være krise med vannet i tanken ombord er det bare å slakte flåten folkens, der er det vann, om enn noe dyrt vann :lol:

 

Her ombord går det kun i flaskevann til drikking, fra disse 5-litersdunkene de selger over alt. Fyller på dem, så sånn sett er det jo gjenbruk. Føler det er greit å se at vannet er rent før jeg drikker det. Spesielt etter jeg oppdaget store flak som satt seg i tannkosten da jeg pumpet litt hardt for å spyle denne etter en tannpuss i fjor vår. Da ble det rimelig kjapt full rengjøring og sjokkloring av tanken, slikt gidder jeg ikke ha i tannkosten igjen! Og heller ikke drikke, i tilfelle det skulle utvikle seg noe slikt igjen. Så får vannet fra tanken heller brukes til dusj, dass og vask.

Link to post

Hos oss er det tabu å kjøpe flaskevann i Norge! Rett og slett fordi vi føler oss som idioter ved å kjøpe vann på flaske til blodpris når vannet i springen er gratis og minst like godt. Til drikkevann under veis tapper vi vann på en dunk rett fra slangen i marinaen. :drink:

 

En kolega av meg gikk for å kjøpe vann mens vi ventet på flyet på Gardermoen. Han kom tilbake med en halvliter melk fordi den var billigere! Og hvordan kan noen klage på bensinprisen når de kjøper vann til 30 kroner literen (minst) på bensinstasjonen? Mens de kan tappe gratis prima vann fra springen.

Redigert av NilsPils (see edit history)

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post

Tobixen:

Med drikkevann ("potvann") produsert ved en form for evaporering, er det destillat som drikkes. Flatt og ikke særlig godt uten en form for etterbehandling. Men helsemessig og hygienisk sett helt trygt.

Osmose er også nevnt. Det er "filtrert sjøvann" med en viss restsaltholdighet. Helt fint som drikkevann men ikke å anbefale som teknisk vann uten ytterligere behandling.

 

Sjokkloring er å blande inn en høy prosentandel av dertil egnet klor i drikkevannstanken(e), og deretter kjøre denne blandingen gjennom systemene og ut på alle tappepunkter. Tar biofilm og endel andre uhumskheter. Her brukes dertil egnet klor (ikke bassengklor f.eks)

 

Enig med dem som har skrevet at en ting er kvaliteten på vannet som lagres ombord. Noe annet er at vannet skal gjerne være godt å drikke også. Og da er det to ting som gjelder: renhold og litt selektivitet mht. hvor/hva man bunkrer.

 

En ting som er noe å tenke på, spesielt på eldre og ombygde båter er "deadlegs" eller gamle rør og stusser som er kappa og blendet av. På slike stederblir vannet stående. Bare noen centimeter rør kan bli en kronisk kvalitetsforringer av vannet, og i verste fall en kilde for legionella.

Slikt bør fjernes umiddelbart.

 

For de som virkelig engasjerer seg i drikkevannskvalitet og kanskje har et litt større anlegg ombord (men ikke nødvendigvis) er det mye god info å hente i denne veilederen fra Folkehelseinstituttet omkring marine anlegg.

http://www.fhi.no/dokumenter/5adad85844.pdf

Redigert av Folk I Båt (see edit history)
Link to post

Sjokkloring er å blande inn en høy prosentandel av dertil egnet klor i drikkevannstanken(e), og deretter kjøre denne blandingen gjennom systemene og ut på alle tappepunkter.

Ja, skjønte det etterhvert - var bare å google litt, så skjønte jeg at det skulle leses sjokk-klorering og ikke sjokk-lorering :-) Av og til synes jeg nesten trippelkonsonant burde vært lovlig :-)

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

Jeg tømmer tanken om høsten og fyller deretter sprit på tanken for vinteren. Åpner kranene til det lukter sprit. Spriten frostsikrer og desinfiserer. Med litt sprit i bunnen av tanken, vil spritdampen desinfisere hele tanken. Har alltid drukket av vannet på tankene på mine båter i 37 år.

Man må vel opp i 7-8% vol for at etanol skal ha en vesentlig desinfiserende effekt?

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

17% bør det være minst. Jeg bruker 96%. Regner med at det kan være litt vann igjen i tanken. Jeg forsøker å fylle kun fra offentlig anlegg med kloring. Små lokale vannverk uten kloring vil jeg unngå. Jeg stikker aldri slangen ned i påfylling stussen. Bruker båten mye, så jeg har stor utskifting av vann i løpet av sesongen.

Redigert av arkmarin (see edit history)
Link to post

For de som virkelig engasjerer seg i drikkevannskvalitet og kanskje har et litt større anlegg ombord (men ikke nødvendigvis) er det mye god info å hente i denne veilederen fra Folkehelseinstituttet omkring marine anlegg.

http://www.fhi.no/dokumenter/5adad85844.pdf

Jeg leste litt igjennom den i går. To interessante ting jeg noterte meg så langt ...

 

* Normalt vannforbruk offshore beregnes til 200 liter pr pers. Jeg synes det høres mye ut - men, mtp det generelle kostnadsnivået offshore er det vel "en dråpe i havet" å spare på å oppfordre mannskapet i å spare på vannet, og det er vel viktigere å oppfordre til god hygiene enn på å spare på vannet. Ellers har man vel gjerne vaskemaskiner på offshore-anlegg, det har man sjeldent i fritidsbåter. Hvor mye vann bruker båtfolk, generelt sett? (Det kommer sikkert mye an på båtstørrelse, vanntankstørrelse og fasiliteter ombord).

 

* Det står at når slanger for overføring av bunkringsvann blir stående med vann, gir det god grobunn for bakterievekst, særlig dersom slangene er mørke slik at de blir varme i solskinn. Det er derfor anbefalt å spyle igjennom en del vann før man starter fylling. Dette skulle jeg tro er direkte overførbart til en typisk marinasituasjon, hvor det også er lange og ofte mørke slanger ut på flytebryggene - så det gir antageligvis litt mening i å la vannet renne lenge før man fyller vanntanken. Jeg har lagt til dette som anbefaling i båtwiki'en: Ta en rask spyling/vask av båten før man bunkrer vann!

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

Vannförbrukningen brukar vara 30-40 liter per dygn och person hos oss.

 

Tvättmaskinen ombord sörplar i sig ungefär 30-40 liter per tvätt.

 

Beträffande vattenledningar i hamnar och på bryggor har det sagts mig i någon hamn beträffande vattenkvaliteten: Jo det är dricksvatten, men på grund av att ledningarna är så långa så blir det för lite genomströmning och kvaliteten blir inte godkänd ute vid tappställena.

 

Beträffande slangar så trodde jag tvärt emot att det var viktigt att dom inte var ljusa och genomskinliga för att ljuset gynnar beväxning i slangarna. Låg på Rörö en gång och där kunde man tydligt se att det växte grönt inuti den genomskinliga slangen!?

 

 

:fishing:

Link to post

Vannforbruket må da være helt avhengig av personlig bruk? Vi har en tank på 140 liter, og den har aldri gått tom med to voksne mennesker og 5 døgn uten etterfylling.

 

Når det gjelder forskjellen i kvalitet på vannet med mørke og lyse slanger utover bryggene, er det en faktor til som kommer inn. Med mørke slanger, kan det en ordentlig sommerdag bli svært høy temperatur på vannet i slangene. En kan nesten ta seg en varm dusj før fylling av tanken. Og bakterier og annet snusk, liker godt varme.

Redigert av Lars H. (see edit history)

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Vannforbruket må da være helt avhengig av personlig bruk?

Klart - men jeg har en hypotese om at for folk flest spiller fascilitetene ombord en avgjørende rolle. (Dette har jeg også fra da jeg bodde i Tromsø - jeg "stjal" vann fra en utekran på barneskolen over gata før vi fikk borret brønn - og jeg installerte også sisterne, vannkraner, varmtvannstank og trykktank et halvt år før Nordnorsk Brønnborring A/S tok seg tid til å besøke meg. Jeg hadde en helt berettiget frykt om at antall besøk til barneskolen kom til å vokse kraftig som følge av bedret infrastruktur :-)

 

Dersom kranene ser ut og oppfører seg som hjemme (godt trykk, lite bråk, god gjennomstrømning, varmtvannstank, etc), så vil de fleste instinktivt bruke mer vann enn dersom det er spesielle "båtkraner" som inviterer til å spare på vannet. Dersom båten ikke har dusj ombord, vil man selvfølgelig ikke dusje ombord - har man derimot varmtvann og dusj kan det jo være meget fristende å stå lenge i dusjen etter å ha tatt seg et saltvannsbad. Vi som har bleiebarn ombord brukte typisk våtservietter i den gamle båten; med varmtvann ombord og komfortable forhold velger man vann og såpe. Har man en komfortabel bysse eller pantry ombord, slår man seg kanskje litt mer løs mtp matlaging, noe som resulterer i mer oppvask og ditto mer vannforbruk. Har man ikke varmtvann ombord velger man kanskje papptallerkener og engangsbestikk til hverdagsmåltider. Så ja, jeg tror faktisk båten har svært mye å si for vannforbruket. Jeg merker det veldig selv, vi har sikkert omtrent like god kapasitet ombord i den nye båten som i den gamle, men i den nye båten er vi omtrent nødt til å fylle på med nytt vann daglig.

 

Og ja ... apropos personlig bruk, selger hadde kjøpt inn flere vanntanker men hadde aldri fått seg til å installere dem, det var ikke vits, de brukte langt mindre vann. Jeg må vel få ut fingeren og få koblet i hop disse greiene.

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

Beträffande slangar så trodde jag tvärt emot att det var viktigt att dom inte var ljusa och genomskinliga för att ljuset gynnar beväxning i slangarna. Låg på Rörö en gång och där kunde man tydligt se att det växte grönt inuti den genomskinliga slangen!?

Nei, det er et poeng. Det beste er vel om slangene er lyse men ikke gjennomskinnelig. :-)

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

Jeg leste litt igjennom den i går. To interessante ting jeg noterte meg så langt ...

 

* Normalt vannforbruk offshore beregnes til 200 liter pr pers. Jeg synes det høres mye ut - men, mtp det generelle kostnadsnivået offshore er det vel "en dråpe i havet" å spare på å oppfordre mannskapet i å spare på vannet, og det er vel viktigere å oppfordre til god hygiene enn på å spare på vannet. Ellers har man vel gjerne vaskemaskiner på offshore-anlegg, det har man sjeldent i fritidsbåter. Hvor mye vann bruker båtfolk, generelt sett? (Det kommer sikkert mye an på båtstørrelse, vanntankstørrelse og fasiliteter ombord).

 

Syns 200 hørtes nesten lite ut, ikke overasket om vi bruker mer.

Med 5 industri størrelses vaskemaskiner som går nærmest 24/7. Industri oppvask maskin, som går 50-60 runder I døgnt. Kjelevaskemaskin og annet bysse og rengjøringsarbeid innvendig, samt vask/spyling/høytrykkvasker utvendig går det mye vann.

Er ikke de ombord som dusher 5-6 minutter ett par ganger I døgnet som er hovedkonsumenten.

Redigert av Mariell (see edit history)

MEDLEM I KNBF

VP41a. I love "Smoke on the water". Song performed by Deep Purple. Smoke produced by VP

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...