Jump to content

Kjølhavari. Er vi på ville veier?


Mulligan

Recommended Posts

På Cheeki Rafiki ser det ut til at det bare er en rekke med kjølbolter, og en svært liten kontaktflate mellom kjøl/skrog. Dette vil da gi en langt høyere belastning enn en bredere kontaktflate og to rekker kjølbolter, som de fleste cruiser-båter har.

Redigert av Steinsvik (see edit history)
Link to post

Tragisk ulykke.

 

Det er to rader á 3 kjølbolter i senter av kjølen, i det området der mye laminat på styrbord side er revet av.

 

Foreløpig ser det ikke ut til at de vet noe mer om årsaken til kjølhavariet, men skadene tyder på at kjølinnfestingen har blitt utsatt for for store krefter fra babord side.

Link to post

Det har vært mye snakk om dette havariet på forskjellige forum, og det har kommet endel kritikk som gikk på vedlikehold og konstruksjon.

Eieren var ikke ombord. Båten var bemannet av et "ferry-crew".

De rapporterte før havariet at de hadde en lekkasje som de ikke kunne finne, og ba om tillatelse til å gå til Azorene.

Saken vil vistnok bli etterforsket av MAIB.

Link to post

Vi vet jo ikke om skaden skyldes en svak konstruksjon? Bolter med for lav tiltrekkingsspenning vil komme til å ryke før eller siden. Overbelastning fra en tidligere grunnberøring f.eks. kan medføre at boltenes spenning reduseres og senere føre til utmatningsbrudd. I flybransjen har vi et begrep som heter "redundancy", altså at en evt feil på f.eks. noen bolter ikke får uønskede konsekvenser da belastningene deles på mange. Da skal ikke de gjenværende boltene overbelastes.

Link to post

Om vi er på ville veier eller ikke... artikkelen du linker til forteller jo ganske mye, på en adekvat måte. Å stille spørsmålet du stiller synes jeg er bra, sett i lys av flere havarier der relativt nye båter har mistet kjølen. Jeg vil tro, at når store verft konstruerer og bygger båter har de kalkulert nøye hvilke krefter en kjøl utsettes for, og bygger båter der etter. At det er forskjell på styrken i kjølområdet på forskjellige båtfabrikat er det dog ingen tvil om. På lik linje med at det er stor forskjell i for eksempel sjøegenskaper fra båttype til båttype. Sammenlign Nauticat 441 og Bavaria Vision 44. Hvilken båt har en capsize ratio som gjør den mest egnet til havseiling under alle rådende forhold? Svaret er gitt: Nauticat. (Selv om den er Ce merket B, og Bavaria A) Men det betyr heller ikke at en Bavaria ikke er egnet til å seile under samme forhold, men styrken/stabiliteten kan si noe om hvilken båt som under ekstreme forhold vil klare seg best. (Uten å si at hverken den ene eller andre ikke vil klare seg)

Kanskje prøver jeg å si noe sånn som at det er lurt å velge en solid båt fremfor en (kanskje) mindre solid båt, alt etter hvilken bruk man har...

At jeg dro inn Bavaria som et eksempel var kanskje også dumt, da jeg like gjerne kunne ha sammenlignet Hallberg Rassy med Dufour, og ikke mente å tråkke noen båteiere på tærne.

På en annen side i og med at jeg tror alle "seriøse" verft konstruerer og bygger båter som skal tåle å være på havet i dårlig vær, tror jeg heller at vedlikehold, uhellshistorikk etc. er bakgrunnen for at en kjøl detter av i de aller fleste tilfeller..Men det kan tenkes at den ikke hadde falt av, om området rundt innfesting hadde vært mer solid, på tross av forestående hendelser.(Jeg kan gjerne dra på langtur i en Bavaria, for å ha det sagt)

Link to post

Men det kan tenkes at den ikke hadde falt av, om området rundt innfesting hadde vært mer solid, på tross av forestående hendelser.(Jeg kan gjerne dra på langtur i en Bavaria, for å ha det sagt)

En ny båt i volummarkedet i dag ville gått ned hvis den hadde blitt utsatt for den behandlingen panserskipet vårt hadde gjennomgått. Vi har riktignok noen små hakk nederst på kjølen, men ingen lekkasjer selv etter tildels kraftige grunnstøtinger.

 

På den annen side seiler en 33-foter ny i år sikkert 30% fortere enn det vi gjør, og de kan ha med dobbelt så mange gjester som kan gå på do og sove behagelig enn det vi kan.

All I ask is a tall ship and a star to steer her by

Link to post

Prosentdelen båter som faktisk mister kjølen er uansett forsvinnende liten. Hvor mange kjente tilfeller har man der båten har falt helt av? Sett opp i mot antall båter på tur.

 

 

Prosentandelen Bavaria 42 Match med sprekkdannelser rundt kjølen var ihvertfall skremmende høy. Vet ikke helt hvordan Bav klarte å tabbe seg ut så totalt, men det er mulig, og da kan det skje andre også.

 

Hverken Bav Match eller 40.7 er vel typiske langturbåter, og man har sikkert prioritert vektbesparelser. Har dog aldri hørt at dette skal være et typisk 40.7-problem ...

Redigert av quantumduck (see edit history)
Link to post

Nei å ta ut kjølboltene!? Jeg har seilt noen tusen nautiske mil med både nyere og gamle båter, men kjølbolter og etterstramming og moment og inspeksjon og....nei, det er ikke vanlig i hodet mitt..og ei heller nødvendig med mindre man skal ta av kjølen for å utbedre skade/vedlikehold.. Men ja, ved lekkasje sjekkes jo området rundt kjølen..

Link to post

Er det vanlig å ta ut kjølboltene???

 

Nei, det er ikke vanlig, og jeg er litt usikker på nytten dersom ikke båten er urgammel og man kan se rusta med det blotte øye heller. Hvis det er snakk om materialtretthet må de vel ut og i røntgenmaskin elns med jevne mellomrom hvis man skal bli noe særlig klokere?

 

Å sjekke om de er trukket til med korrekt moment kan være en god ide, spesielt på nyere båter hvor ting kan "sette seg".

 

Er også litt usikker på hvor ofte det er selve kjølbolten som er problemet vs. strukturell svakhet ellers i området rundt kjølen.

Link to post

Steinsvik: Ja man fikk opp mye på Google. Ser man på bilder ser man at mange av båtene er regattabåter. Men jeg tenker litt på meg selv...at kjølen skal dette av på min Ikea-båt fra 80 tallet ser jeg på som nokså usannsynlig altså...og den var jo egentlig regnet som rask når den kom. (Twostar 36) Da er jeg mere redd for at riggen skal ramle ned i grunn..

Link to post

Nå er det jo sånn at båter gjerne er laget for forskjellig bruk, å seile hard kryss og/eller i stor sjø i dagesvis gir gjerne større belastning på ting enn noen timer med banking i skagerrak med jevne mellomrom. Tenker også på innredning som knirker og løsner, rigg som ikke tåler den tøffe belastningen over tid osv.

 

En regattabåt som er superlett og blir ettersett og riggkontrollert i hue og ræva hver 200mil er noe annet enn en bluewatercruiser som dunker på 3-6000mil i en smell uten særlig annet enn visuell inspeksjon via kikkert fra dekk og en liten titt i motorrom hver annen dag

Redigert av Enzo (see edit history)
Link to post

Jeg tenkte ikke så mye på de som stort sett tøffer mellom Frognerkilen, Bolærne og Strømstad. Legger du ut på langtur har du gått igjennom seil, rigg, motor, nødutstyr og alt annet som kan bli kritisk. Du trenger ikke å teste slike bolter i et laboratorie, det holder å se etter rust og synlige feil samt at de sitter med riktig spenning. Alle har jo hørt om seilbåter som mister kjølen, har du tenkt over hvorfor?

Link to post

Jeg tenkte ikke så mye på de som stort sett tøffer mellom Frognerkilen, Bolærne og Strømstad. Legger du ut på langtur har du gått igjennom seil, rigg, motor, nødutstyr og alt annet som kan bli kritisk. Du trenger ikke å teste slike bolter i et laboratorie, det holder å se etter rust og synlige feil samt at de sitter med riktig spenning. Alle har jo hørt om seilbåter som mister kjølen, har du tenkt over hvorfor?

 

Ikke vet jeg hva du tenker på og ikke hvem du spør heller, men hvor nøye man sjekker alt er åpenbart et spørsmål om hvor mye slitasje båten har vært utsatt for siden forrige sjekk, og forventes å utsettes for inntil neste sjekk. Jeg ser ingen grunn til å tro at brudd i kjølboltene kun kan forventes å skyldes rust og ikke materialtretthet som ikke er synlig? Hvor nøye du føler du vil sjekke blir opp til hver enkelt, men som sagt tviler jeg at man finner så mye med det blotte øye på nyere båters kjølbolter. Dog - sjekke bør man likevel, ér det rust å se er det all grunn til å utbedre og finne ut hva årsaken er.

 

Man kan også lese om tilfeller der hele kjølen knekker pga. materialtretthet. Hvordan sjekke det visuelt? Ser den rusten og fæl ut kan man tenke sitt, men medmindre det har gnagd seg halvveis gjennom er det egentlig ikke så mye klokere man kan blir, tror jeg.

 

Å sjekke momentet på mutterne er som sagt også lurt på nye båter som bare skal pendle Skjærhalden - Strømstad.

Link to post

 

Er vel en av grunnene til at langturbåter a'la Ovni leveres med ballast i kjølsvinet og senkekjøl. Det blir jo ikke helt de samme seilegenskapene, men mer solid.

Nei, grunn til at Ovni leveres uten kjølvekt er for å kunne trekke kjølen helt inn i båten, og dermed landsette båten ved tidevann og gå inn på grunne områder. Hvis dypgående ikke er ett tema har alle båter vekt i kjølen.

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...