Kjølhavari. Er vi på ville veier?

[pacuare]

 

Ikke vet jeg hva du tenker på og ikke hvem du spør heller, men hvor nøye man sjekker alt er åpenbart et spørsmål om hvor mye slitasje båten har vært utsatt for siden forrige sjekk, og forventes å utsettes for inntil neste sjekk. Jeg ser ingen grunn til å tro at brudd i kjølboltene kun kan forventes å skyldes rust og ikke materialtretthet som ikke er synlig? Hvor nøye du føler du vil sjekke blir opp til hver enkelt, men som sagt tviler jeg at man finner så mye med det blotte øye på nyere båters kjølbolter. Dog - sjekke bør man likevel, ér det rust å se er det all grunn til å utbedre og finne ut hva årsaken er.

 

Man kan også lese om tilfeller der hele kjølen knekker pga. materialtretthet. Hvordan sjekke det visuelt? Ser den rusten og fæl ut kan man tenke sitt, men medmindre det har gnagd seg halvveis gjennom er det egentlig ikke så mye klokere man kan blir, tror jeg.

Jeg kan ikke huske å ha sett rustne kjølbolter. Eneste jeg kan tenke meg av båter jeg har seilt er Bb11, Kutter, Princess, Knarr. På trebåter står det av og til litt vann, jeg er helt sikker på at jeg ikke så på dette som ett problem. Visuell sjekk av kjølbolter har jeg gjort på alle båter jeg har seilt mer enn en helg, men det er for å se under dørkplatene etter vann. På større båter kommer en jo ikke til kjølboltene heller, vanntank, batterier og annet utstyr er montert oppå. Men de som er synlig har jeg aldri sett rust eller annen slitasje på med. Har tatt av to kjøler, ene var montert skjevt, andre hadde skader etter grunnstøtning.Var ikke mulig å se noe oveniifra på noen av de.

 

Med unntak av Bavaria 42 match er jeg overbevist om at alle kjøler som detter av på turbåter er senskader etter kraftig grunnstøtning.

[quantumduck]

Nei, grunn til at Ovni leveres uten kjølvekt er for å kunne trekke kjølen helt inn i båten, og dermed landsette båten ved tidevann og gå inn på grunne områder. Hvis dypgående ikke er ett tema har alle båter vekt i kjølen.

 

Det er nok ikke den eneste grunnen, såvidt meg bekjent.

[quantumduck]

Jeg kan ikke huske å ha sett rustne kjølbolter.

 

Nei, du får høre med Diesel hva han eventuelt venter å få se ved visuelle inspeksjon, såvidt jeg kunne forstå var det rust? Skal du sjekke kjølboltene må du nok også demontere kjølen, som du skriver. Tar du av dørkplatene kan du evt. etterstramme mutterne, men da må du også gidde å demontere andre saker som eventuelt er montert over. Noe særlig interessant ser du neppe ovenifra, medmindre det er så mye rust at alarmen går ...

 

Jeg har ingen illusjoner om at Bavaria er det eneste verfttet som klarer å tabbe seg ut, det er nok av eksempler hvis du googler.

[Mulligan]

http://www.youtube.com/watch?v=Nv2okiEKPrA

[sandman1]

Jeg tror at det ikke bare er for "slakke" bolter som kan være problematisk. For mye moment kan gi knusningsskader under mutterplate/ skive®, fiber, matte og polyester/ vinylester tåler nok lavere kompresjonsspenning enn stål (som nok er det vanligste å legge til grunn for å lage momenttabeller..). K

[Euklid]

Grei gjennomgang av metoder for innfesting av kjøl: http://www.sailmagazine.com/boatworks/why-do-fin-keels-fail

[Hulda]

Nå skal vi se om vi ikke har et par bilder:

 

 

Den gangen jeg studerte korrosjon på det mest heftige (1992 sånn ca.), gjorde jeg en test på den ene kjølbolten til plastbåten vi hadde den gangen. Kjølinnfestingen var vanlig standard den gangen med boltlommer i blykjølen med gjenget bolt og skiver/mutter i hver ende av bolten. Jeg lurte på om det var mulig å fremprovosere korrosjon i A4 gjennom å la vann komme til, uten å tillate sirkulasjon. Altså la oksygenet i vannet bli brukt opp. Mutteren er resultatet etter ett års tid i Son havn (brakkvann). Som man ser er det tre fremtredende korrosjonsformer, spenningskorrosjon, tildekkingskorrosjon og pitting. Så vidt jeg husker måtte jeg justere på kjølbolten fordi den også hadde blitt 'markspist'. Tar dette fordi det viser hvor fort korrosjon kan utvikle seg under optimale forhold.

 

De nederste bilde er fra en del som ikke har noe med kjøl å gjøre, AISI 316L. Men tar det med for å vise hva begrepet 'pitting' egentlig er. Her ser man på hitsiden av bildet at overflaten er oversådd med knappenålsstikk. Det er her korrosjonen starter. Det er likt hele yttersiden rundt. Inne i ringen er det store groper. Her lå det møkk og fett som hindret oksygentilgang. Gropene kom frem først etter at jeg hadde vasket delen ren. Hvis dette isolerende møkkalaget ikke hadde vært der, ville korrosjonen stanset rett under overflaten, med en gang et mikroskopisk gjennombrudd ville gitt oksygentilgang. Kan sammenlignes med pelemark i treverk: inngangen er et nålestikk i overflaten, innvendig er det ingenting igjen.

 

Uten å male fanden på veggen. Det er greit om det er tett mellom skrog og kjøl. Linken til 'Euklid' viser at man har blitt obs på problematikken. Om man eksempelvis hadde benyttet materialer som 'admirality bronze' (i mangel av et bedre ord) eller Super Duplex, ville man ikke hatt denne form for korrosjonsproblematikk. Uten at jeg skal ha noen formening om at disse kjølhavariene har noe med korrosjon å gjøre. Dog har jeg en fornemmelse av at mange av havariene skjer i vann som er varmt og salt. Ikke så mange havarier i Østersjøen. Men mulig at jeg tar feil. Konsentrerer meg i grunnen om egne problemer. Og tap av kjøl på Hulda er en tilnærmet umulighet.

[Krimart]

Kjølhavari er heldigvis svært svært sjeldent på en produksjons-båt. En rent statistisk betrakting viser at det er ekstremt liten sannsynlighet for at det skulle skje med deg. Men uansett fritar det ikke deg å sjekke kjølen ig kjølinnfesting av og it, og spesielt etter grunnstøting.

 

Noen gode kommentarer her:

 

http://sailinganarchy.com/2014/06/08/average-white-boat/

Redigert 12.August.2014 av Krimart (see edit history)

[Mulligan]

Rapporten:

https://assets.digital.cabinet-office.gov.uk/media/55408664e5274a157200005b/MAIBInvReport_8_2015.pdf

[Sun Flyer]

Som jeg sa i en eller annen diskusjon på facebook viser det seg at båten har grunnstøtt mange ganger. Riktignok er den reparert, men det er veldig fint at de problematiserer uenigheten som råder om metodene for reperasjon, samt vanskeligheten med å påvise dårlig heft mellom skrog og innerrammen som på disse båtene limes fast i skroget. Dessverre er det blitt mere og mere vanlig å bygge båter på denne måten. Akkurat nå lager ihvertfall benetau, jeanneau, bavaria, hanse og mange flere sine båter med akkurat denne metoden. Allerede når båtene forlatet verftet kan det være områder med dårlig heft mellom innerrammen og skrog men det er veldig krevende å påvise dette.

[Krimart]

Rapportten viser til ISAF-rapporten fra 2013 som sier det er 72 kjente kjølhavari siten 1984. Det er ikke mange pr. år, og det inkuderer alle ekstrem-båtene i VOR mm. 

[Krimart]

BTW: her er et norsk firma som har utviklet en måte å finne skader i komposittmaterialer ved bruk av ultralyd. Enkelt og bærbart utstyr.  http://www.dolphitech.com/

Redigert 7.Mai.2015 av Krimart (see edit history)

[Mizar]

Et par kommentarer fra en teoretiker (som leser og lærer mye jeg ikke visste fra før):

 

Nauticat 441 er B-klasset på grunn av at den har sidedører, iflg Sulander.

 

En teori rundt kjøltapet til Cheeki Rafiki er at overdreven akterstagstramming (under f.eks. regattaseiling)  på denne båttypen kan få det lette og relativt tynne skroget til å bøye seg / flekse i lengderetningen. Dette kan skape en tynn glipe mellom skrog og kjøl i bakkant som en kort stund blottlegger de bakerste kjølboltene, så de utsettes for (salt)vann. Så er det vel et spørsmål om dette kan medføre korrosjon og svekkede kjølbolter.

 

Jeg snakket med salgsavdelingen for Dolphitec på Raufoss og fikk vite at et ultralydsystem egnet for glassfiberbåter grovt regnet ville koste i wstørrelsesoreden  15000 Euro, pluss tilhørende PC, men inkludert all software lisenser og hardware fra dem. Så her er det muligheter hvis noen har lyst til å opprette en tjeneste som leverer "ultralyd skrogsjekk" til båtfolket.

"Sales engineer" som jeg snakket med på engelsk, virket veldig interessert i dette bruksområdet for deres utstyr, de har vel egentlig utviklet dette med tanke på fly og offshore bruk. Jeg klandrer dem ikke, på Raufoss er du vel ganske langt fra maritime miljø. utenom Mjøsa.

[DieselDahl]

Mye kan vel sjekkes visuellt også? I min bransje brukes Non Destructive Testing i stort omfang men visuell inspeksjon står for 99% av sjekkene.

Iflg havarirapporten er det mange forhold som ligger bak dette havariet men manglende kunnskaper om båtens konstruksjon og dens svakheter er noe som går igjen hos eier, skipper og verksted. Det er åpenbart heller ikke noe spesielt fokus på separasjon fra båtprodusentens side.

[Krimart]

Angående Dolphitec er det et generisk utstyr for Non-destrctuve inspeksjon av komposittmaterialer, fly, bil, båt, sykkel... 

 

Poenget var at mens vi lenger opp i tråden  (og MAIB rapporten) diskuterer at det er mange oppfatninger om reperasjoner etter grunnstøting, og vanskelig å fastslå hvor god reperasjonen er, finnes det måter å sjekke på. Men det kreves en kombinert kompetanse på å bruke utstyret, forstå effeketn av hva man ser og å beregne hva det vil si for styrken i kjølfestet. Du vil finne feil, inneslutninger, delaminering, luftblærer etc. men hvor store kan feilene være før det er et problem? Hvor tykk må laminatet være? etc.etc. 

[Mizar]

Her er en link som passer til dette temaet:

7 checks after grounding a yacht