Euklid
Knabbet laptop nummer to ombord og fikk importert noen bilder. Ikke helt hastighet eller programvaren jeg er vant med, men det går jo, det også.
Vi var rimelig fornøyde når land dukket opp på horisonten etter 20 døgn underveis, omtrent halvparten av de med tett tåke. Men bortsett fra tåka kunne været over Nord-Atlanteren knapt vært bedre – det skal knapt være mulig å seile over det strekket vi gjorde med så enkle forhold.
Mø sjæl.
Fort William på nattestid, Storbritannias høyeste fjell Ben Nevis ligger til venstre.
Inne i bassenget etter første sluse i kanalen. Totalt er kanalen 50 mil lang – litt over halvparten på innsjøer – 29 sluser og 10 broer.
Vel fortøyd i sjeldent rolig vann – kan nok finne på å bli litt sjanglete når vi går ut i Nordsjøen igjen om noen dager. (Vi er i midten.)
Utstyret i kanalen er av gammel årgang; kun én av slusene er ikke av de som opprinnelig ble bygget, og denne siste ble bygget i 1844. Slusevokterne har stort sett ganske late dager, men enklest av alle er hverdagen til han som har ansvar for denne broa. Rett nok går det en liten vei på den ene siden av kanalen, men på den andre siden så jeg ikke annet enn kyr og noen sauer, men slusevokteren sitter parat fra 8 til 18 hver dag for å stenge broa om en bonde eller vandrer vil over.
Slusene er dimensjonert solid med tanke på trafikken de har i dag, men opprinnelig var kanalen konstruert for å flytte krigsskip uten å måtte streve med dårlig vær og sterke tidevannsstrømmer rundt nordtuppen av Skottland.
Fluefiske i elva som går parallelt med kanalen.
Det er vanskelig å gå lei av landskapet her.
