Halvstikk, helsttikk?

[Zenit]

Jeg har ikke hørt uttrykket før.

At du ikke har hørt uttrykket før betyr jo selvsagt at det er ingenting som heter helstikk?

Har forøvrig ikke hørt uttrykker før jeg heller.

[Dinamo]

foreløbig siste stikk til vestlandsrevyen, som klarde å repetera dette tøvet om heilstikk.

og eg har lest sopass mange bøker om knuter, knop og stikk, at eg føler meg sikker på at det er tøv.

 

Magne

[Roger jo]

Nix, he he!

 

Her min bror en gang i speideren firende ned en skrent med to pålitelige løkker rundt skulder og lår. Dette må jo også kunne brukes opp i en mast på en pinnebåt?

 

Lars det var dobbelt pålestikk på bukta (mitt på tauet) som vi brukte til det bruket.

 

Da er vi enige :) få det opp med belastning gjør man ved hjelp av kniv :)

Her er en knute som jeg lærte av en svenske, som en kan løsne under belastning.

Rundt et tre.

 

Sitter fast på et annet tau og løsnes under belastning.

[MaSa]

Har ett par knuter som man får opp uansett belastning :)

Bruker så utrolig mye knuter i jobbsammenheng og det å kunne knyte tau på en fornuftig måte er omtrent ett krav hos oss hehe :)

[Roger jo]

Har ett par knuter som man får opp uansett belastning :)

 

 

Er alltid mottagelig når det gjelder nye knuter, kan du lage en demonstrasjon.

[Lars H.]

Men for den "vanlige" båtbruker, er det vel tre knuter/knop/stikk som dekker det meste?

Båtsmannsknop, pålestikk og dobbelt halvstikk.

At det kanskje er noen flere som seilerne kan ha mye nytte av, får være en annen sak.

[Søringen]

http://artikkel.ut.no/ut/fire-smarte-knuter-1.8223619

 

Ganske informativ framgangsmåte. Noe å øve på i ferien Husker ikke slipsknuter heller

[Lars H.]

Om en ikke kan så mange båtrelaterte knuter, kan vel en hver mann fra et møblert hjem knyte en perfekt Windsor slipsknute, enten en velger den enkle eller den doble?

Redigert 2.Juli.2014 av Lars H. (see edit history)

[ivar]

Her er en knute som jeg lærte av en svenske, som en kan løsne under belastning.

Rundt et tre.

 

 

 

husker du noe navn på denne? Mener min gamle far kalte denne for "vannstikk" eller noe i den retning...

[tobixen]

Jeg har et par andre favoritter ...

 

http://www.animatedknots.com/zeppelin/ - alternativ til båtmannsknop for å binde to tau sammen. Jeg bruker den også til å feste genoaskjøtene til seilet - nesten uansett hva slags knuter man bruker der blir det problemer med at knutene setter seg fast ved vantene, men zeppelin'eren er det beste jeg har kommet frem til så langt.

 

http://notableknotindex.webs.com/tumblehitch.html - en variant av "highwayman hitch" (tror vi kalte den "dick turpins knute" i speideren). Dick turpins har en lei tendens til å endre fasong og løsne opp når man legger belastning på tauet, jeg har aldri hatt slike problemer med tumblehitch. Den store fordelen er at man kan løsne fortøyningen meget enkelt; det er bare å ta tak i den løse tampen og dra, og da løsner knuten helt "rent", i motsetning til hvis man har tauet rundt noe på kaia og så i retur til båten, da kan tauet potensielt sette seg fast. Den andre store fordelen er at det er en knute som raskt lar seg feste "midt på tauet" når jeg har hoppet i land med to veldig lange tau og trenger å feste dem til en fortøyningsring fortest mulig.

 

Etterhvert er en variant av dobbelt halvstikk blitt favoritten min til fortøyning og det meste - tar tauet to ganger rundt pålen eller fortøyningsringen eller hva jeg nå enn har tilgjengelig, deretter tar jeg den løse tampen og lager en dobbelt halvstikk rundt tauet som går til båten; det blir en solid knute som kan løses opp også mens det er belastning på tauet.

 

Forøvrig - båtmannsknopen kalles "reefing knot" på engelsk - etter hva knuta er nyttigst til på en seilbåt, nemlig å feste reveliner.

[Søringen]

Om en ikke kan så mange båtrelaterte knuter, kan vel en hver mann fra et møblert hjem knyte en perfekt Windsor slipsknute, enten en velger den enkle eller den doble?

 

 

Pleier å sitte og knote med enkel Windsor etter video på Youtube. Og da blir det jo speilvendt Men kommer fra et pent møblert hjem, ja

[Midtpinne]

Lærte en gang for lenge siden at vi har mange knop og stikk, men bare en knute; kjerringknuten.

[Jawik]

Men for den "vanlige" båtbruker, er det vel tre knuter/knop/stikk som dekker det meste?

Båtsmannsknop, pålestikk og dobbelt halvstikk.

 

Tar en også med flagg-stikk er en helgardert.

[Søringen]

Går mest i dobbelt halvstikk for min del. Også i forbindelse med fiske. Ikke mistet noen båter til nå, i motsetning til naboen der fortøyningene løsnet i ett sett i høst. Vet a f... hva han holdt på med

 

Når det gjelder andre knop & stikk, blir det som regel knoter... Får ta meg en repetisjon i høst, stesønn min er en racer på knuter, æææh knop og stikk.

[Roger jo]

 

husker du noe navn på denne? Mener min gamle far kalte denne for "vannstikk" eller noe i den retning...

Noe navn på de hadde han ikke. Så jeg kaller de "svensken"

[Stiffler]

Da er vi enige :) få det opp med belastning gjør man ved hjelp av kniv :)

 

Blir vel et knivstikk det da?

[Lars H.]

Belastning på et pålestikk er vel ikke noe problem? Hvordan bruker dere dette stikket, Trer dere tampen gjennom en fortøyningsring på bryggen og knyter? Selv bruker jeg det for å få en løkke til feks et kryssholdt enten det er på båten eller bryggen. Da er det ikke noe behov for å løsne selve knuten når en skal dra.

[MaSa]

Er alltid mottagelig når det gjelder nye knuter, kan du lage en demonstrasjon.

Skal se hva man kan få til, vi har en 4-5 stikk vi bruker på arbeid som er ganske geniale.

 

Belastning på et pålestikk er vel ikke noe problem? Hvordan bruker dere dette stikket, Trer dere tampen gjennom en fortøyningsring på bryggen og knyter? Selv bruker jeg det for å få en løkke til feks et kryssholdt enten det er på båten eller bryggen. Da er det ikke noe behov for å løsne selve knuten når en skal dra.

Belastning er ikke noe problem i det hele tatt i seg selv, men åpne ett pålestikk som er i spenn/ belastning blir ikke bare bare.

Nå skal det sies at det er i yrkessammenheng jeg bruker det under slik belastning for det meste.

 

Privat på båten så kommer det jo ann på hva slags muligheter man har.

Rundt ett tre

Rundt en kryssholdt

Gjennom en ring

Over en påle osv osv

 

Men som regel vil man alltid klare og dra inn såpass mye at man får løsnet hodet på knuten og dermed få den opp.

[tobixen]

Så langt har det ikke stått et eneste ord om knuter, stikk, knop og spleis i båtwiki - men det er det vel på tide å gjøre noe med.

 

Jeg tenker at denne materien i utgangspunktet er godt nok dekt i andre kilder, jeg tror ikke det er mye vits i å lage utfyllende instruksjoner om hvordan man lager knuter i båtwiki, det er bedre å fylle på med linker.

 

Men først og fremst ... terminologi. Hva er egentlig forskjellen på et stikk, en knop og en knute?

 

Jeg har så langt opprettet http://www.baatwiki.no/wiki/Knuter

Redigert 2.Juli.2014 av tobixen (see edit history)

[Midtpinne]

Et knop er noe som slås på tauet. Et stikk er når man knyter tau sammen(også med seg selv).

 

OK, enn en båtmannsknop da?

Pfffft, heretter kalt båtmannsstikk....

 

Det er ikke konsistent, se f.eks. Store Norske: http://snl.no/stikk_og_knoper

[Vilma Benita]

 

de kan ikke prøvd å få opp et pålestikk med stor belastning på...

 

Nettopp, og derfor er pålestikket for det meste ubrukelig til fortøyning. Selv om man stadig kan se det brukt slik Lars H. harselerer med. Reportasjen i NRK er bare en tåpelig plasseringsreportasje for Norsk Test. For de aller fleste motorbåteiere klarer man seg greit med ulike varianter av halvstikket, dobbelt og om egen tamp. Har man seilbåt kan man ta med seg pålestikk og stoppeknop.

[Poseidon]

Hvis direktør Nilsen virkelig ønsker å gjøre en innsats for å øke sikkerheten blant fritidsbåtbrukere så bør han konsentrere seg om å gjøre båtførerprøven bedre, fremfor å bable om ting som han åpenbart ikke har peiling på.

 

Det er mer enn et år siden han fikk dette brevet fra Baatskolen POSEIDON - og absolutt ingenting har skjedd.

 

---------------------------------------------------

 

Stavanger 2013-05-31

 

BÅTFØRERPRØVEN,

ERFARINGER FRA DRIFT AV TESTSENTER, MED FORBEDRINGSFORSLAG

 

Innledning

På bakgrunn av at vi har drevet som autorisert sensor for båtførerprøven i mer enn 20 år, hvorav de 5 siste som testsenter NT-168, og totalt gjennomført flere tusen tester, har vi gjort en del brukererfaringer og observasjoner. Disse ønsker vi å formidle til de ansvarlige innen Sjøfartsdirektoratet og Norsk Test som en konstruktiv tilbakemelding og med et håp om at de kan bidra til en bedring.

 

Her er foreløpig 10 observasjoner med tilhørende forbedringsforslag. Rekkefølgen er tilfeldig, men alle bør gjennomgå en nærmere vurdering og helst gjøres noe med:

 

1. Den som skal avlegge prøven møtes fortsatt med «Båtførerprøven 2011», noe som har ført til utallige spørsmål om man er kommet feil.

Det burde være mulig å oppdatere slik at årstallet følger kalenderen.

 

1. Den som har bestilt prøven på engelsk møter først et helnorsk registrerings-skjema og får deretter valget mellom norsk og engelsk eksamen. I den engelske varianten er all hjelpetekst, «knappene» for neste spørsmål og innsending av svar på norsk. Dette er forvirrende, kandidatene trenger over-settelseshjelp og det har ført til at noen leverer besvarelsen etter å ha svart på kun det første av 50 spørsmål - i den tro at de valgte det neste spørsmålet.

For engelsk prøve skulle det være en selvfølge at all informasjon på skjermen er på engelsk og vi ser heller ikke poenget med at den som er registrert med engelsk prøve skal måtte velge mellom norsk og engelsk i ettertid.

 

1. Spørsmål og svaralternativ på engelsk synes å være formulert av noen med begrenset kjennskap til nautisk og maritim terminologi. I den engelske teksten har man diverse «hjemmestrikkede» begrep og formuleringer istedenfor å benytte de som er alminnelig brukt til sjøs.

Spørsmål og svaralternativer i den engelske prøven trenger språkvask av en person med tilstrekkelig kjennskap til nautisk og maritim terminologi.

 

1. Flere av spørsmålene som dukker opp i en og samme prøve er tilnærmet identiske, det skaper forvirring. Men det verste er at når dette er i ‘Spesielt viktige emner’, da kan man i realiteten stryke med kun en feil, som gjentas tre ganger - selv om alle de andre 47 spørsmålene skulle være riktige.

Det skulle være en forutsetning at like eller tilnærmet identiske spørsmål ikke dukker opp flere ganger for samme kandidat i en og samme prøve.

 

1. Når man har levert besvarelsen kommer det en liten oversikt som viser hvor mange prosent som var riktig innen de fire hovedgruppene. Både vi og kandi-datene etterlyser med god grunn en «fasit», en tilbakemelding for hvert spørs-mål, slik at man ser hva som var feil og hva som var riktig - og kan lære av sine feil.

En individuell tilbakemelding, f.eks med rød/grønn markering for galt/rett svar, på alle 50 spørsmål skulle innarbeides i systemet. (Gjerne slik som det er gjort på Telenors SRC-prøver).

 

1. Overgangen til nye utgaver av «Skolekart 18» har ført til at noen spørsmål/svar er feil. Toftøy lykt er f.eks omskjermet slik at den ikke lenger er synlig når man stevner den fra oppgitt posisjon ved Brattholmskjæret. Dermed er «riktig» svaralternativ blitt feil - og det korrekte svaret finnes ikke.

Spørsmålene må snarest bringes i samsvar med det nye kartet for å unngå at kandidater stryker på oppgavetekniske feil.

 

1. Illustrasjonene som brukes i forbindelse med spørsmål er til dels meget dårlig; de er delvis scannet rett ut av de gamle papirprøvene. Symboler for staker kan misforstås - og blir misforstått. Fargegjengivelsen er også mangelfull / forvirrende og fører til unødvendig uklarhet.

En forbedring av grafikken er nødvendig for å hindre misforståelser.

 

1. Innføring av en "infooppgave" aller først i den engelske prøven har medført at med oppløsning 1366x768 havner spørsmål 50 utenfor skjermen. Spørsmål 50 er kun tilgjengelig ved å stå på spørsmål 49 og trykke "neste spørsmål". Det er forvirrende når kandidatene oppfatter at de er kommet til veis ende på skjermen, trykker på levering - men har i realiteten spørsmål 50 ubesvart.

Det bør gjøres tiltak for å sikre at man ser hele tallrekken 1-50 samtidig.

 

1. Vi registrerer til vår lettelse at spørsmål som betinger regning med misvisning og deviasjon stille og rolig er fjernet. Dette er et fremskritt da disse beregningene er perifere for dagens fritidsbåtbrukere. Det blir desto mer uforståelig at man har valgt å beholde et spørsmål som går på årlig endring av misvisning - som er om mulig er enda mer uaktuelt for fritidsbåtbrukere.

Spørsmål om endring av misvisning, med tilhørende beregning bør fjernes!

 

1. Her i Stavanger har vi en jevn tilstrømning av båtinteresserte utlendinger som ønsker å avlegge båtførerprøven. Foruten engelsk har vi ofte kandidater som foretrekker tysk og vi har derfor kurs som i større eller mindre grad går på tysk. Etter gjentatte ulykker med tyske fisketurister oversendte vi for flere år siden et komplett sett med spørsmål/svaralternativ på tysk, med oppfordring til å legge disse ut som en tyskspråklig båtførerprøve via Norsk Test; men intet har skjedd - annet enn at enda noen flere tyske fisketurister har mistet livet.

Tysk bør snarest bli et mulig valg for interesserte kandidater som avlegger båtførerprøven.

 

Også på den datamessige siden har vi samlet noen erfaringer mht brukervennlighet, datasikkerhet, registrering av kandidater, inn-/utlogging, personvern og diverse bugs. Men dette lar vi foreløpig ligge, først bør man få bearbeide de observasjonene som er presentert ovenfor og gjort de forbedringene som er nødvendig.

 

 

Avslutningskommentar

Som nevnt i innledningen: dette innspillet kommer etter lengre tids bruk, mange frustrasjoner og grundige overveielser - og det kommer i aller beste mening.

 

Innspillet bygger på lang erfaring og er utarbeidet i et forsøk på å formidle til rette vedkommende at båtførerprøven må gjøres teknisk og innholdsmessig bedre for at den skal kunne fylle sin funksjon når det gjelder sikkerhet på sjøen og samtidig være til motivasjon for brukerne.

 

Ta gjerne kontakt for eventuelle spørsmål, vi skal av felles interesse gjøre vårt beste for å bistå med avklaring og ytterligere forslag til forbedring.

 

Vi ser frem til en tilbakemelding på denne henvendelsen og ber om å bli holdt oppdatert mht videre utvikling.

 

 

Med vennlig hilsen

Baatskolen POSEIDON

 

____________________

Jan Welde

[Hakkannen]

Her er en knute som jeg lærte av en svenske, som en kan løsne under belastning.

Dette stikket husker jeg fra læretiden. Så vidt jeg husker kalles det "skipperstikk". Er greit både til fortøyning der tampen skal løsnes med belastning på tauet og til å knyte fast tau på annet tau eller rundholdt uten at tauet sklir. Har brukt det i senere tid til å lage taustige, blant annet. Har sett flere varianter av stikket, men den beste versjonen er når andre tørn krysser den første, da låses tauen bedre etter min erfaring.

[Gunga Din]

ser ut som Roger Jo's knop

 

är ett dubbelt halvslag med rundtörn

[quantumduck]

Etterhvert er en variant av dobbelt halvstikk blitt favoritten min til fortøyning og det meste - tar tauet to ganger rundt pålen eller fortøyningsringen eller hva jeg nå enn har tilgjengelig, deretter tar jeg den løse tampen og lager en dobbelt halvstikk rundt tauet som går til båten; det blir en solid knute som kan løses opp også mens det er belastning på tauet.

 

 

Samme her, pålestikk er fint og alt, men lett å få opp under belastning er det ikke ... får litt kommentarer når jeg ikke bruker pålestikk fra "forståsegpåerne", men det får heller være ...