finnarne
Så vi stod med 1 båtplass, og 2 båter. En båt (Tabita) som var vanskelig å selge, og en som vi ikke hadde tenkt å selge (ViFa, tidligere Fryd, Maxi 77). Tirsdag for snart 2 uker siden, la jeg ut Vifa, en Maxi 77 på finn.Pris kr 0, men vil gjerne selge med deler med anslått verdi 20-25.000. Delene kunne selges for 10000. Jeg la heldigvis ikke ut telefonnummeret mitt, selv om noen klarte å finne det. Det ble brennhett. 3 visninger tirsdag ettermiddag, der en ikke fikk lov av kona til enda en båt, en forventet en båt med ny motor og nye seil til den prisen, og en som visste han ikke hadde båtplass, men som kom for å snakke likevel. Så en visning til senere på kvelden, kl 22:30, og så noen som hadde vært der ute på egenhånd.
En som skulle komme neste ettermiddag, og tok båten om alt var greit, og en hel masse folk som ville se. Noen ville kjøpe usett, og prøvde å prute på prisen. Jeg sa at båten ikke var solgt før det var penger på konto, eller båtplassen tom. Eller om Tabita ble solgt først, da skulle ikke Vifa selges.
Mens det kokte som verst på onsdagen, kom det mail fra en danske som ville se på Tabita.
Da hadde vi egentlig gitt opp å få fornuftig betalt for Tabita, så jeg sendte listen over på mail, og forklarte problemene, og at vi nå var i ferd med å selge vår andre båt.
Hans svar var: Hei igjen. Ja sånn er det med gamle båter. Jeg kommer tirsdag, og om det ser greit ut, så gir jeg det dere vil ha for båten.
Vi begynte å gå tom for lånebåtplass, så vi måtte tenke kreativt. En av de lokale sa de hadde båtplass klar, og ville gjerne kjøpe Vifa med litt motordeler og opplagskrybbe. Vi gjorde en avtale med dem. Om Dansken ikke tok Tabita, så fikk de overta Vifa, og kjøpe noen deler. Om Dansken tok Tabita, så hentet vi tilbake ViFa. Jeg var etterhvert usikker på hvilken løsning jeg håpte på.
Begge båtene ble markert solgt på Finn. Noen potensielle kjøpere av Vifa be sure.
