"Låne" bryggeplass i toppen et kvarter?

[Ulk Boble]

Jeg ferdes mye rundt på sjøen i Hordaland, og begynner så smått å bli vant til både båt og sjø. Men det er en ting jeg kanskje savner litt, og det er mulighetene til å legge til kai her og der. Det finnes jo mange såkalte "fortøyningsbolter" på friluftsområder osv, men en rykende fersk skipper med en båt som er vanskelig å manøvrere takker nei til slikt. Dreggen kommer ikke til å være mye i bruk, for å si det slik. Jeg vil ha en vanlig kai med dekk på siden, i tillegg til mine egne fendere og boyer.

 

Men når man beveger seg vekk fra friluftsområdene, og sårt kunne ha trengt en tur på butikken, uten å måtte reise hjem først, så er jeg helt grønn. Jeg finner liksom aldri ut om hva som er gjestebrygge og ikke, og dette er da snakk om kortvarige opphold på kanskje et kvarter, for å rekke butikken osv. Er det noen litt spesifikke regler og diverse jeg bør vite her? Jeg kan liksom ikke bare låne plassen til andre, selv om det bare er et kvarter. Og hvis det virkelig er så vanskelig som jeg har fått for meg, må jeg bare spørre: Hvorfor i all verden finnes det ikke flere parkeringsmuligheter? Og er det noen skilt, tegn eller symboler for gjestekai? Noen uskrevne regler?

 

 

[Nidelv24!]

Hvis det er god plass på kaien og du bare skal bort 10 min, da må det vel være greit med en lapp i vinduet med tlf nr ?

[Tormodnt]

Nå har vel alle havne jeg har vært innom (både på hjemme på Mjøsa, og en del havner på Vestlandet) hatt tydelig merket gjestebrygge eller/og gjesteplasser..

Ellers så tenker jeg at kort pit stopp med lapp i vindu må være en grei løsning..
-men i dag hvor alle klager på "tidsklemma" er det garantert noen som hadde reagert på det også..

[Ulk Boble]

Lapp i vinduet var en god idè, men i det siste har jeg hatt så mye "maritim uflaks" at jeg ikke engang er sikker på om det er lurt å legge fra min egen kai. Med min flaks, hadde følgende skjedd:

 

- Klokken er 10.00. Jeg legger ved kai for å løpe opp på butikken, med en lapp i vinduet. Jeg løper avgårde. Klokken 10.01 får redningsbåten som står usynlig rundt hjørnet som også er usynlig beskjed om en brennende skøyte, og forsøker å rykke ut. Men båten min står i veien. Når jeg kommer frem klokken ti minutter over, har skøyten sunket. :)

 

Ja det har faktisk vært så mye uflaks i det siste. Lurer på om det spøker i båten eller noe.

[tobixen]

Evt bratt lærekurve. Jeg er vel på femte sesongen eller noe slikt nå, og føler fortsatt at jeg gjør nye tabber og erfaringer på omtrent hver tur! :-)

 

Menja ... jeg tar meg stort sett liberale friheter mtp korte stopp, såfremt brygga ikke er klart og tydelig merket at man ikke kan legge til der. Ja, og såfremt det ikke er tydelig at brygga er et fergeleie. Menja, jeg har brukt fergeleier også av og til, bare vært nøye på å sjekke med rutetider og/eller lokalbefolkning at det går greit - sist lå vi nesten et helt døgn ved et fergeleie. :-)

 

[Midtpinne]

Evt bratt lærekurve. Jeg er vel på femte sesongen eller noe slikt nå, og føler fortsatt at jeg gjør nye tabber og erfaringer på omtrent hver tur! :-)

 

Ja,lol. Læringskurven er ikke bare bratt, den er uendelig også. Jeg startet i båt som 8 åring, i egen båt som 13 åring. En liten pause på noen år som student og grunerløkkaromantiker for så å hatt båt igjen siste 15 år.

 

Lærer fortsatt, driter meg ut jevnlig. Etter hvert blir litt tryggere og så tar ikke kjeftinga/sutringa til de andre så alvorlig heller.

 

En ting jeg begynner å bli skikkelig sikker på er at det er ofte forskjellige regler i hver havn man kommer til, men man kommer langt med å spørre. Nordpå er det stort sett ikke et problem å legge litt til og dra igjen etter en time eller to.

[tobixen]

Jeg hadde mine steder i Tromsø hvor jeg bare tok meg til rette uten å spørre. Det var særlig brygga ved det nedlagte akvariet (eies av Tromsø Museum, antar jeg - men ei veldig værutsatt brygge når Balsfjordvinden slo til!) og bryggene ved det nye boligfeltet på Tomasjordneset (fint for handling på butikken, og var også et fint sted for meg å lemne båten da jeg jobbet i området og kollegaen min kjørte innom butikken for å handle inn "matpakke" for lunchpausen). Brygga tilhører vel boligsameiet - så det er jo bare å late som at jeg er på besøk i området, eller bor i området - men dette er også ei skummel brygge, veldig grunt enkelte steder på fjære sjø!)

 

En ting man skal være klar over ... (eller evt, en ting færrest mulig bør være klar over) ... er at selv om man ikke har rett til å bruke en brygge, har bryggens eier relativt få legale sanksjonsmuligheter, særlig dersom bryggen ikke er klart og utvetydig merket med sanksjonsmulighetene. Men dersom ei større, fullstappet passasjerferge med knapp ruteplan plutselig ikke kan legge til fordi en gjøk bare skulle en kort snartur på butikken ... ja, da er det mer enn bare litt pinlig! Jeg kan forøvrig ikke helt se for meg hvordan man kan være i veien for ei redningsskøyte på viktig oppdrag.

 

Legger man seg til på et sted hvor det er knapt med plass slik at man muligens er til fortrengsel for andre, så sleng ut fendere på utsiden! Da signaliserer man at det er greit for andre å legge til på utsiden.

 

(Forøvrig klaget yrkesfiskerene i Tromsø på at de måtte punge ut med 250 kroner i havneavgift bare om de skulle på kiosken og kjøpe seg en avis ...)

Redigert 5.August.2014 av tobixen (see edit history)

[Ulk Boble]

Det skal være riiiiimelig fete nyheter i en avis man må punge ut 260 kr for, hehe ;) Godt å se at andre også har en vel brukt tabbekvote. I begynnelsen føler man seg litt som Donald Duck. Skipper-kostymet og uflaksen. :)

[Midtpinne]

Det skal være riiiiimelig fete nyheter i en avis man må punge ut 260 kr for, hehe ;) Godt å se at andre også har en vel brukt tabbekvote. I begynnelsen føler man seg litt som Donald Duck. Skipper-kostymet og uflaksen. :)

 

Trikset er å se på de andre og tenke at de føler det samme som deg. Da blir verden et bedre sted. Plutselig blir man mer hjelpsom selv også.

[adeneo]

Det er normalt aldri noe problem å legge til steder for noen minutter i butikken, så fremt du legger til slik at du er minst mulig i veien og ikke opptar andres båtplass.

 

Så å si alle havner har enten bølgebrytere, enden på brygga, utsiden av et eller annet, eller et eller annet sted det ikke er anviste båtplasser.

Så lenge du fortøyer slike steder og legger igjen en lapp, så er det normalt aldri noe problem.

 

Dersom du derimot kjører inn i båsen til noen, kan jeg forstå at de blir irritert når de kommer og skal legge til, og det er normalt dårlig kotymé.

[Møkkalasset]

Det finnes jo mange såkalte "fortøyningsbolter" på friluftsområder osv, men en rykende fersk skipper med en båt som er vanskelig å manøvrere takker nei til slikt. Dreggen kommer ikke til å være mye i bruk, for å si det slik. Jeg vil ha en vanlig kai med dekk på siden, i tillegg til mine egne fendere og boyer.

 

Veldig enig i det meste som er skrevet, men fatter ikke at du ikke bruker mer tid på å øve på det som er vanskelig. Mange gjestebrygger har krav til bruk av dregg/ut-inn fortøyning. Og i tillegg vil du få et langt mer variert båtliv når du kan frekventere friluftsområdene. Med noen egne fortøyningskiler trenger du ikke fortøyningsbolter heller.

[Båtsjuk]

Jeg kjøpte båt i 2010 og kjenner litt på samme følelsen. Er ikke erfaren med ankervinsj / dregg, men ønsker å øve som Møkkalasset sier.

 

Det må være kjekt å kunne benytte uthavnene, men øving må til! Ikke kjekt å holde på med tilskuere som man tror kan alt bedre enn en selv[emoji1]

[nives]

:) var en fin metode en brukte i en tett befolket havn i år. kom forsiktig inn mot kaiplass, stakk hode ut luka, og sa,* eg e ny på dette eg*

2 minuter etter var han godt fortøyd, uten å løfte ein finger. Var fleire som hjelpte til Moral Er somregel noen som hjelper, bare en spør.

.

[LM 9725]

Så fremst ikke veldig hardt trafikert havn, så er dieselbrygga i havner også en mulighet for å legge igjen båten et lite kvarter...

[Ulk Boble]

Her var det mange gode svar og lærdom. Jeg setter stor pris på det. Og ja, jeg er i en fase hvor jeg absorberer alt jeg kan av kunnskap, og igjen må jeg nevne at båtplassen har vært min beste lærer. God reklame ( Administrator: Jeg sender kontonummer på privat melding for markedsføringen ) :)

 

Når det gjelder dette med å legge til i ulendt terreng, som fortøyningsplassene ved friluftsområdene jeg tenker på ofte er ( holmer, øyer osv ), så ble jeg litt skremt vekk av noen innlegg jeg leste her før jeg registrerte meg. Det var noe med båtfolk som lå fortøyd og sov, men som våknet opp av at båten hadde samleie med klipper og fjellvegger, fordi dreggen tydeligvis ikke gjorde jobben den skulle gjøre. Og slikt våkner man vel mer effektivt av enn kaffe, vil jeg tro. :)

 

Jeg er helt enig angående dette med å øve, men samtidig må jeg erklære at jeg har så lite grunnleggende kunnskap hva sånt gjelder, at det heller ville vært å eksperimentere enn å øve, hvis du skjønner. Jeg trenger mer basics. Men samtidig bør det legges vekt på følgende: Jeg har hatt tresnekken i 2 uker, og har nettopp kommet inn i det maritime samfunnet. Og sett fra en som ikke har direkte vokst opp i det, så er dette et helt eget samfunn med mange egne regler, lover, skikker og normer. Noe blir fort overraskende, fordi det kanskje er litt sært. Som det å legge utpå andres båter, og benytte seg av en slags rett til å gå over fronten på båten den ligger inntil osv. :) Mye som må læres. :)

 

Er det noen som gidder å fortelle hva de ville ha gjort hvis de skulle legge inntil i følgende setting:

 

La oss si at man ankommer et område med mange holmer og mange fortøyningsbolter. Jeg har som nevnt en dregg i båten, med uvisst vekt. Jeg regner i hvertfall med at den passer til båten, ettersom den fulgte med på kjøpet. Så kommer spørsmålene: Hva gjør jeg så? Hva skal gjøres først, og hvordan? Hvor på båten skal dreggen festes? Hvor tykt skal tauet/linen være, og hvor langt skal det være? Poenget med dreggen er at den skal hekte seg fast i bunnen, slik jeg har forstått? Hvordan vet jeg at den ikke slipper taket mens jeg sover? Og hva skal festes først?

 

La oss nå si at jeg skulle ut og prøve, eller øve :) Så får vi se hvor lurt det var. :) Jeg seiler ut til et passende friluftsområde, og finner en fortøyningsbolt. Jeg lar båten gli på absolutt laveste fart inn mot området jeg skal forsøke å legge til. Deretter ville jeg sluppet ut dreggen, når jeg føler båten står i passelig posisjon. Så ville vel kunsten da ha vært å få festet fronten av båten med tau i bolten på land? Er dette alt som skal til?

 

Du skal heller ikke se bort ifra at jeg ville ha gjort følgende: Først ville jeg tatt med tauet og hoppet i land med det, og forsøkt å fortøye i bolten. Deretter ville jeg ha kommet meg om bord i båten igjen, og satt den i lett revers, for å være sikker på at den ikke treffer land med fronten. Når tauet er noe stramt, ville jeg ha sluppet ut dreggen, og dermed hatt trekkraft både bak og foran. Men hvorfor føles dette helt feil? Kan noen andre fortelle meg hvordan de ville ha gjort det?

 

Hvor mye kan man stole på en dregg, og at den holder?

[Torsen67]

Det må være lov til å låne ei brygge for noen minutter bare det ikke er ferjekai eller noe. Med bilen klarer jeg så og si å parkere hvor som helst for noen minutter uten å få bot. Men setter aldri i fra meg bilen i en busslomme;-)

[index]

Du må ha mye dreggtau ute, 3-5 ganger dybden som et minimum. Dreggtauet må være synketau, gjerne 12-14mm. Jeg ville hatt minimum 40 meter, gjerne 50. Er det 10 meter dypt så slipper du dreggen 40 meter fra land og siger innover. Stram opp tauet når du er le ved land og kjenn om du har feste. Om dreggen sitter greit setter du tauet fast og går på land og fester en tamp der også. Gjerne i en kile du slår ned i en sprekk i berget. Så er det bare å justere til båten ligger litt fra land uten å slå. Det beste er å ha en daumann som du firer ned på dreggtauet som strekkavlaster, 2-5 kg er plenty. Da holder du strekket i tauet og båten holder seg ut fra land.

 

Det er bare å prøve, du lærer litt etter litt...

[Møkkalasset]

 

 

Du skal heller ikke se bort ifra at jeg ville ha gjort følgende: Først ville jeg tatt med tauet og hoppet i land med det, og forsøkt å fortøye i bolten. Deretter ville jeg ha kommet meg om bord i båten igjen, og satt den i lett revers, for å være sikker på at den ikke treffer land med fronten. Når tauet er noe stramt, ville jeg ha sluppet ut dreggen, og dermed hatt trekkraft både bak og foran. Men hvorfor føles dette helt feil? Kan noen andre fortelle meg hvordan de ville ha gjort det?

 

Ikke helt feil, faktisk en fungerende løsning hvis det er stille, og du ikke har noen til å hjelpe deg på land eller om bord. Litt mer krevende i vind. Indexs beskrivelse er meget god, bare husk å feste enden på dreggtauet om bord slik at ikke alt raser ut. Men som han skriver, hold det lett stramt slik at det ikke går i propellen.

 

Redigert 5.August.2014 av Møkkalasset (see edit history)

[Pequod]

Jeg kjøpte min første båt i oktober i fjor, og har vel vært litt overivrig når det gjelder bruken; jeg drar ut med båten så fort jeg ser en liten mulighet. I kveld var jeg ute på tur 77 i år, tur 106 totalt. Det skulle vel derfor bare mangle om jeg ikke har opparbeidet meg endel erfaring når det gjelder båten! Jeg har også lært vanvittig mye av mange dyktige og erfarne folk her på forumet, samt de i Nidelvklubben på Facebook. Jeg kjenner meg også igjen i iveren etter å ta til seg mest mulig kunnskap, jeg leser båtblader fra perm til perm og har kjøpt inn flere bøker både om sjømannskap og navigering, dieselmotorer, båtvedlikehold osv. Og jeg har tatt Båtførerprøven (selv om jeg formelt sett ikke trengte det).

 

Jeg kjenner meg ganske så trygg nå på både det å gå ut fra båsen og inn i den, samt det å legge til kaier longside. Jeg synes selv at jeg har begynt å få til dette med å beregne strøm og vind ved tillegging, det er svært lenge siden jeg måtte ta en ny runde når jeg skuille legge til en kai...

 

Men jeg har fått øvd altfor lite på dette med baugfortøyning og ankring. Noe av dette skyldes at jeg i mesteparten av turene har vært alene, og i tillegg har jeg en ortose på venstrefoten som gjør det både tungvint og vanskelig for meg å hoppe rundt på båten, gå på dollbordet og reagere raskt.

 

Men jeg har nå fått prøvd hekkankeret og konstatert at det funker. Og for halvannen uke siden, da med mannskap, gjennomførte jeg også min første baugfortøyning mot land/svaberg og med hekkankeret bak. Det gikk på tredje forsøket!

Det jeg mangler nå er å prøve dette ut alene. Jeg kunne tenkt meg å legge til i Middagsbukta med baugen mot Langåra (i Bærum) for å utforske øya litt.

 

Jeg ville ikke gjort som du foreslår, å først hoppe i land med tau og deretter bakke ut og slippe dreggen bak. Jeg ville heller gått med sakte fart mot der jeg skulle fortøye, slippe hekkankret/dreggen 12-15 meter fra land og sige videre sakte inn. Deretter sette motoren i fri, gå forut og hoppe i land. Deretter fortøye, gå i båten og stramme til ankeret såpass at båten kommer noe ut fra land og deretter bli holdt fast av ankeret.

 

Dette fungerte prikkfritt når jeg prøvde dette med mannskap, og siden jeg har ankervinsj bak, var det bare å kjøre denne til det tok nok. Jeg gjorde det forsiktig selvsagt, og det fungerte perfekt. Båten lå der den skulle hele kvelden og natta gjennom, og når vi dro dagen etter var det bare å løse fortøyningen på land, og deretter dra seg ut ved å bruke ankervinsjen og få ankeret opp.

 

Å bakke slik du foreslår tror jeg ikke er noen god ide, ikke med min erfaring. Det er mye vanskeligere å styre en snekke når den bakker. Det er et helt eget kapittel!

 

Til uka skal jeg og ungene på en ukes båtferie med håp om å komme oss til Koster-øyene. Da tenker jeg at jeg virkelig får prøvd ut endel av de kunnskapene jeg håper jeg besitter...

 

Litt mørkt bilde kanskje, men her ser du i alle fall ankerlina akter og fortøyninga forut (som ble knyttet rundt et tre).

Redigert 5.August.2014 av Pequod (see edit history)

[tobixen]

Jeg er helt enig angående dette med å øve, men samtidig må jeg erklære at jeg har så lite grunnleggende kunnskap hva sånt gjelder, at det heller ville vært å eksperimentere enn å øve, hvis du skjønner.

 

Sant! Man bør vel øve på å krype før man eksperimenterer med å gå! :)

 

Nå har vi nettopp kjøpt alt for stor båt, og vi velger også ofte det som føles tryggest.

 

Er det noen som gidder å fortelle hva de ville ha gjort hvis de skulle legge inntil i følgende setting:

 

La oss si at man ankommer et område med mange holmer og mange fortøyningsbolter. Jeg har som nevnt en dregg i båten, med uvisst vekt. Jeg regner i hvertfall med at den passer til båten, ettersom den fulgte med på kjøpet. Så kommer spørsmålene: Hva gjør jeg så? Hva skal gjøres først, og hvordan? Hvor på båten skal dreggen festes? Hvor tykt skal tauet/linen være, og hvor langt skal det være? Poenget med dreggen er at den skal hekte seg fast i bunnen, slik jeg har forstått? Hvordan vet jeg at den ikke slipper taket mens jeg sover? Og hva skal festes først?

 

Gi gjerne tilbakemeldinger på http://www.Baatwiki.no/wiki/fortøye_mot_land - sikkert mye som mangler der. Jeg har ikke så mye erfaring, men har lagt til berget en gang med 29-fotsseilbåten og noen få ganger med 12-tonnsseilbåten, med varierende hell :) Selv foretrekker jeg å ligge på svai, men det ryktes at det er mindre behagelig i snekke sammenliknet med seilbåt.

 

Du skal heller ikke se bort ifra at jeg ville ha gjort følgende: Først ville jeg tatt med tauet og hoppet i land med det, og forsøkt å fortøye i bolten. Deretter ville jeg ha kommet meg om bord i båten igjen, og satt den i lett revers, for å være sikker på at den ikke treffer land med fronten. Når tauet er noe stramt, ville jeg ha sluppet ut dreggen, og dermed hatt trekkraft både bak og foran. Men hvorfor føles dette helt feil?

 

Hvis man har litt stor båt og det ikke er blikkstille, kan man i allefall ikke være alene og gjøre en slik operasjon. Tauet må være langt - for man ønsker å ha ankret noen titalls meter fra land. I tillegg har man ikke like god retningsstabilitet når man skal bakke ut fra land og helst litt opp mot vinden.

 

Hvor mye kan man stole på en dregg, og at den holder?

Stresstesting - man skal kunne belaste ankeret skikkelig, og det skal fortsatt ikke gi etter.

[Guest Avmønstret#]

Det er mange variabler... om vinden/draget står ut fra land, eller det er helt blikkstille så kan du først fortøye i land og så hive ankeret i jolla og ro det godt ut. Har gjort det mange ganger. Teoretisk er et vel ikke noe i veien for å gjøre det motsatt også. Slippe ankeret og ro landfortøninga i land etterpå. Husk bare å ha lange nok tau.. ;-)

 

Var en her på BP som brukte den minste parablydreggen som lodd og pælma den på land, da får du et foreløpig landfeste uten å måtte gå i land. Med et langt tau/line i den lille dreggen kan du da bakke ut og slippe ankeret bak etterpå.

 

Men det enkleste er i grunnen å stikke nesa inn og se om det er en grei plass å ligge/komme seg i land fra baugen med fortøyning. Bakke ut og ta en ny runde for å så slippe ankeret på vanlig måte og så komme seg i land med landfortøyning.

--------------

 

Ligger det tett med båter for anker, som i feks gjestehavn, går det helt sikkert fint å proklamere "jeg er ny med denne båten" osv og legge seg longside nærmeste båt, fortøye foran og ro ut ankeret etterpå.

 

Har alltid fått hjelp når jeg har bedt om det, og folk liker å hjelpe, særlig når de blir spurt :-)

--------------

 

Har også sett at noen båter sender en i mannskapet ut med jolla og finner en plass. Da kan evt. kiler settes i på forhånd, tau festes osv.

 

Og det enkleste av alt, ligge på svai. Deilig er det også :-)

[Ulk Boble]

Jeg kjøpte min første båt i oktober i fjor, og har vel vært litt overivrig når det gjelder bruken; jeg drar ut med båten så fort jeg ser en liten mulighet. I kveld var jeg ute på tur 77 i år, tur 106 totalt. Det skulle vel derfor bare mangle om jeg ikke har opparbeidet meg endel erfaring når det gjelder båten! Jeg har også lært vanvittig mye av mange dyktige og erfarne folk her på forumet, samt de i Nidelvklubben på Facebook. Jeg kjenner meg også igjen i iveren etter å ta til seg mest mulig kunnskap, jeg leser båtblader fra perm til perm og har kjøpt inn flere bøker både om sjømannskap og navigering, dieselmotorer, båtvedlikehold osv. Og jeg har tatt Båtførerprøven (selv om jeg formelt sett ikke trengte det).

 

Jeg kjenner meg ganske så trygg nå på både det å gå ut fra båsen og inn i den, samt det å legge til kaier longside. Jeg synes selv at jeg har begynt å få til dette med å beregne strøm og vind ved tillegging, det er svært lenge siden jeg måtte ta en ny runde når jeg skuille legge til en kai...

 

Men jeg har fått øvd altfor lite på dette med baugfortøyning og ankring. Noe av dette skyldes at jeg i mesteparten av turene har vært alene, og i tillegg har jeg en ortose på venstrefoten som gjør det både tungvint og vanskelig for meg å hoppe rundt på båten, gå på dollbordet og reagere raskt.

 

Men jeg har nå fått prøvd hekkankeret og konstatert at det funker. Og for halvannen uke siden, da med mannskap, gjennomførte jeg også min første baugfortøyning mot land/svaberg og med hekkankeret bak. Det gikk på tredje forsøket!

Det jeg mangler nå er å prøve dette ut alene. Jeg kunne tenkt meg å legge til i Middagsbukta med baugen mot Langåra (i Bærum) for å utforske øya litt.

 

Jeg ville ikke gjort som du foreslår, å først hoppe i land med tau og deretter bakke ut og slippe dreggen bak. Jeg ville heller gått med sakte fart mot der jeg skulle fortøye, slippe hekkankret/dreggen 12-15 meter fra land og sige videre sakte inn. Deretter sette motoren i fri, gå forut og hoppe i land. Deretter fortøye, gå i båten og stramme til ankeret såpass at båten kommer noe ut fra land og deretter bli holdt fast av ankeret.

 

Dette fungerte prikkfritt når jeg prøvde dette med mannskap, og siden jeg har ankervinsj bak, var det bare å kjøre denne til det tok nok. Jeg gjorde det forsiktig selvsagt, og det fungerte perfekt. Båten lå der den skulle hele kvelden og natta gjennom, og når vi dro dagen etter var det bare å løse fortøyningen på land, og deretter dra seg ut ved å bruke ankervinsjen og få ankeret opp.

 

Å bakke slik du foreslår tror jeg ikke er noen god ide, ikke med min erfaring. Det er mye vanskeligere å styre en snekke når den bakker. Det er et helt eget kapittel!

 

Til uka skal jeg og ungene på en ukes båtferie med håp om å komme oss til Koster-øyene. Da tenker jeg at jeg virkelig får prøvd ut endel av de kunnskapene jeg håper jeg besitter...

 

Litt mørkt bilde kanskje, men her ser du i alle fall ankerlina akter og fortøyninga forut (som ble knyttet rundt et tre).

 

Takk for lang og utfyllende respons til alle. Det kommer veldig godt med. Med slike som meg på forumet, skal dere ikke se bort ifra at dere er livreddere uten å vite det, hehe :)

 

Så til dette bildet: Veldig fint bilde forresten! Har selv hatt en Nidelv, men det var mer en skjærgårdsjeep/speedbåt. Hvor mye må man punge ut for noe slikt som denne cirka? En slik type er veldig aktuell dersom jeg skal tenke plast i fremtiden, men jeg merker at trebåt-entusiasmen stiger daglig, til tross for utfordringer. Båten min holder blodet flytende i meg. :)

 

Igjen vil jeg komme med et spørsmål, og igjen vil jeg sitere dette bildet. Dette bildet forklarer helt perfekt hvordan jeg har visualisert dette med å fortøye i friluftsområder. Men, jeg ser at dreggen bak virker noe stram, på stille sjø. Dette åpner fantasien til en nyduppet landkrabbe. :) Det jeg tenker på, er "hva ville skjedd hvis...". Eksempel: Man ligger og sover helt fremme i kabinen, idet et tyngre fartøy suser forbi i høy fart, takket være massive hester. Det er gjerne en slepebåt osv. I mine yngre dager var det alltid om å gjøre å suse bort til slepebåter, fordi det var så artig å ta bølgene med småbåter. Men en gang kom jeg for nært, eller bølgene ble i hvertfall så store at jeg ombestemte meg i siste liten, fordi jeg så regelrett tittet inn i en vegg av sjø, noen meter foran meg. Så jeg valgte å snu den lille, lette Nidelven min, som igjen førte til at jeg fikk bølgene sideveis. Det gikk mirakuløst sett bra, og jeg lærte min lærdom.

 

Men dersom denne slepebåten hadde passert her? Hva ville skjedd dersom det hadde kommet noen bølger på 1-2 meters høyde. Ville ikke båten da enten ha blitt "tvunget" til å komme under dem? I verste fall at dreggen gav etter, og sendte båten på land? Veldig dramatisk scenario jeg beskriver, men jeg tror det kan være lurt å tenke litt "worst case scenario", og foreta noen risikoanalyser.

[Lars H.]

En legger seg ikke til der en kan forvente 2m bølger!

[Ulk Boble]

Hva hvis folk med slepebåt-lignende båter tenker det samme da? :)

 

På bildet vises jo en ganske åpen kyst i bakgrunnen, så det er vel ingen garanti for at det ikke kommer bølger fra båter som manøvreres av likegyldige/tankeløse førere?

 

Poenget mitt er i bunn og grunn at selv fra naturens side ( værmeldinger o.l ), så kan man til en viss grad være forberedt på hva som kommer. Men dersom noe uventet oppstår, er det jo greit å ha det i bakhodet. Det er jo ikke en umulighet at et eller annet kan produsere en eller annen bølge på dette bildet? Og det ultimate poenget er spørsmålet om hva som ville ha skjedd DERSOM det kommer en stor bølge, hypotetisk sett. :)

[tobixen]

Men dersom denne slepebåten hadde passert her? Hva ville skjedd dersom det hadde kommet noen bølger på 1-2 meters høyde. Ville ikke båten da enten ha blitt "tvunget" til å komme under dem? I verste fall at dreggen gav etter, og sendte båten på land? Veldig dramatisk scenario jeg beskriver, men jeg tror det kan være lurt å tenke litt "worst case scenario", og foreta noen risikoanalyser.

Det er kanskje et poeng, fortøyningene bør kanskje generelt sett ikke være for stramme - nesten uansett hvordan man fortøyer? Jeg pleier ofte å stramme til så mye som det går, men jeg tror det blir en del ekstra rykk og napp pga dette (men bevares - for slakke fortøyninger medfører også mye rykk og napp!). Bruk av rykkdempere er vel generelt anbefalt. For ankeret vil vel enten tung kjetting eller en tung daumann stort sett gjøre nytten som rykkdemper, bortsett fra i de helt ekstreme tilfellene. Jeg ser dog at noen (Peter Smiths, designeren bak Rocna) anbefaler rykkdempere av gummi også på ankeret.

 

Jeg tror at dersom det står mellom bølge og fortøyning, så vil bølgen vinne. Altså, dersom et fortøyningstau er festet på en slik måte at båten ikke kan bevege seg med bølgen, så tror jeg enten tauet eller et fortøyningsfeste vil ryke, heller enn at båten står stille og druknes av en bølge. Nå, sett at ankertauet/kjettingen er helt stram og inelastisk og ankeret holder tak - hva skjer? Jeg tror hekken vil bevege seg bakover og vekk fra land.

 

Ankertauet er langt, det ligger et godt stykke bak båten og ikke rett under båten. Dersom det er tau, så har man en viss elastisitet i tauet. Pga vinkelen vil et løft på to meter ikke bety at man trenger to meter ekstra med tau. Dersom det er kjetting, så er den i seg selv inelastisk - men som sagt, vekta og buen på ankertauet vil føre til at man har en viss elastisitet og demping.

 

Alt i alt - jeg tror fortøyningen over ville overlevd en bølge på to meter dersom ankeret holder tak. Det man bør bekymre seg mer om er bølgedalen - i bølgedalen kan man fort slå bunnen av båten mot fjellet. Båten vil neppe bli ødelagt, men det blir nok mye bråk, litt skader på glassfiber og et lettere rystet mannskap og reder.