Invasjon i Bjønnbukta på Håøya?

[REM]

Lå på Odden som vanlig i helga og fikk se Hærstyrker med AWDer og Gelendervagen komme kjørende nordover på øya fullpakket med utstyr. Samtidig kom båter inn bukta slepende på brygger og landgangsutstyr og begynte å landsette gravemaskiner, telt og strømagregater.

 

Jeg fikk etterhvert vite at hensikten nok ikke var like dramatisk som det kunne se ut som. Skjønt bakgrunnen for aksjonen nok var dramatisk så det holdt.

Historien er slik. Under krigen vet vi at 6 norske motstandsfolk ble skutt på retterstedet på toppen av Håøya. Dette er godt kjent, og på retterstedet står det en enkel minnesten med inskripsjoner og hvor det blir lagt ned en krans hvert år på Frigjøringsdagen.

Hva som er mindre kjent er at innerst i Bjønnhuebukta lenger nord på øya ble også motstandsfolk skutt av tyskerne. Forsvaret mener nå at de vet hvor dette skjedde, og ønsker å grave opp levningene for å verifisere hvor mange de var (mener det var 6 her også) samt å foreta DNA identifisering.

Redigert 12.Oktober.2014 av REM (see edit history)

[Astor]

Dette var nyttige opplysninger, rem. Helt ukjent for de fleste.

[Pequod]

Interessant! Hvordan kommer man seg til den minnesteinen? Er det lov å legge til ved brygga litt på skrå for gjestehavna på Oscarsborg?

[Fran]

De som ble henrettet var seks av en gruppe på fjorten som i mai 1941 kapret slepebåten Isbjørn i Longyearbyen for å gå til Island. Dette mislyktes og de ble overlatt til Gestapo. Det har vært to aksjoner for å finne gravplassene, men hittil uten hell. Forsvarsdepartementet har nå satt av 300 tusen til et nytt forsøk.

[Pequod]

De som ble henrettet var seks av en gruppe på fjorten som i mai 1941 kapret slepebåten Isbjørn i Longyearbyen for å gå til Island. Dette mislyktes og de ble overlatt til Gestapo. Det har vært to aksjoner for å finne gravplassene, men hittil uten hell. Forsvarsdepartementet har nå satt av 300 tusen til et nytt forsøk.

Har en bok om den historien!

[Kappa]

Jeg synes det er gravskjending å plukke opp de gamle beinpipene på Håøya.

[Astor]

Fint om de finner stedet og får satt opp en minneplate på stedet. Har snakket med gamle på Sætre som ikke var klar over det Fran beskriver. Har du noe literatur om dette, Fran?

[Pequod]

Fra Store Norske Spitsbergen Kulkompanis historie:

 

"Isbjørn-affæren"

Skipningen kom også sent i gang, tyskerne hadde beslaglagt is-bryteren "Isbjørn", som ikke kom

til iskanten ved Isfjorden før 25. mai. Få dager etterpå kom den første kullbåten, D/S "Munin",

med direktør Sverdrup ombord. Man patruljerte frem og tilbake langs råken uten å finne

isbryteren. Det var heller ikke spor etter folk fra anlegget, som lå rundt to mil fra iskanten.

Isbryteren var imidlertid overtatt av åtte arbeidere fra anlegget som ønsket å dra til Island som en

følge av krigen. Det hadde lenge vært delte meninger blant befolkningen på Svalbard om hvordan

man skulle forholde seg til krigen. Det hadde vært planer både om å overta det tyske flyet

som landet med brannsluknings-utstyr og om å besette telegrafstasjonen og anrope England om

hjelp. På båten "Dagny I" hadde det vært avstemning om hvorvidt båten skulle sette kursen mot

Island. I det hele hadde det tidvis vært en opphisset stemning. Til slutt kokte det over for åtte av

de ansatte. De okkuperte "Isbjørn" på vei ut Isfjorden og sperret kapteinen og offiserene inne. På

vei mot Island kom imidlertid isbryteren for langt mot nord og inn i isen øst for Grønland. Etter

hvert tærte arbeidet med å komme ut av isen så hardt på kullbeholdningen at man innså at det

ville bli umulig å nå Island. Kapteinen ble sluppet løs og overtok igjen kommandoen. Man

klarte til slutt å nå Bjørnøya. Derifra sendte kapteinen et telegram der det fremgikk at kapteinen

og offiserene hadde vært fanger i fire døgn, men at de nå hadde overtatt båten og internert

"okkupantene".

På Svalbard hadde man nå mulighet til enten å sende beskjed til det okkuperte Norge om saken

eller i all stillhet forsøke å få båten tilbake til Svalbard. At man valgte det første alternativet,

kom til å koste seks mennesker livet. "Isbjørn" ble ført til Tromsø, og arbeiderne stilt for tysk

krigsrett der. Seks av dem ble skutt.

Man måtte imidlertid regne med at kapteinens telegram var kjent av tyskerne. I tillegg anså man

det for nærmest umulig å tilføre båten brensel og føre den tilbake til Svalbard uten at tyskerne

ville oppdage det. En annen faktor man måtte regne med, var at en eventuell tysk

"etterforskning" på Svalbard ville kunne ha svært negative følger for enda flere ansatte uten at

man dermed hjalp de allerede involverte.

Se også denne linken: http://www.warsailors.com/singleships/isbjorn2.html

Og her er boka jeg har: http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8243007032

Redigert 15.Oktober.2014 av Pequod (see edit history)

[Fran]

http://www.amta.no/lokale_nyheter/article7414620.ece