Hulda
Nå er det så lenge siden jeg har vært innom at folk begynner vel å lure. Men her er jeg. Dr. Nielsen hjelper til med staving og ordvalg.
Gikk fra Sønderborg på morran. En regntung morgen uten vind, uten strøm. Etter broen ble det litt vind, midt i fleisen, som vanlig. Freia Melkesjokolade vinket fra brua, det var han som stod for broåpningen. Vi var siste gjennom, en del tyskere foran oss. Fatter ikke hvorfor de folkene har så dårlig tid. Mange kommer inn sent om kvelden, og drar før fanden får sko på beina om morran. Det går ikke i Sønderborg, for der er første broåpning kl. 06:35. Etter at vi var klar av Nordborg, kom vi ut i Lillebælt. Det blæste lidt, men ble etter hvert helt stille. Så det ble motor fra Sønderborg til Middelfart. Ankom sistnevnte kl. 17:00. Vi gikk med en gang til Gamle Havn. Og var glad for det. I og for seg. Med en gang, Middelfart svarte ikke til våre forventninger. Fra start: Vi parkerte på utsiden av to-masteren Sandra.
For på Sandra hand det et skilt: Max en båd på udsiden. Ring eller SMS Kurt... Så vi gjorde. Kurt kom durende på motorsykkel og sjekket opp. Absolutt dønn ryddig. Grunnen til bare en båt på utsiden, er trafikkavviklingen for en yrkesbåt etc. som ligger lenger inn i havnen. Hyggelig prat. Strøm i Middelfart: Poletter fra maskin i ikke betjent havnekontor. Vann om bord, poletter fra slange innerst i havnen. Umulig for Hulda å komme inn dit grunnet svell, vind og båter. Dusj, poletter. Strøm, poletter. Man kan skite uten poletter. Dyttet penger inn i polettmaskinen, ingen poletter ut. Ringe havnekontoret, ikke svar. Annet nummer, en dame svarte på tysk. Etter hvert ble hun dansk med svenske ord her og der. Hyggelig dame som var meget lei seg over polett-saken. Skulle komme om fem minutter. Etter 20 minutter kom den meget forekommende polettdamen durende. Fikk mine poletter, uten verifikasjon over hva som hadde blitt dyttet inn i maskinen. 'Har du sparget til maskinen?' 'Nei, men du kan sparke til den fra innsiden', hun låste seg inn på havnekontoret, 'da falder den ud i gaden'. 'Kanskje like greit?' Story med poletter over. Middelfart administrer fire havner. Den ene er der vi lå. Den er liten, trang, utsatt for vind og svell fra skipstrafikk og fjordploger.Med vinden inn i løpet, er det vanskelig for Hulda å få baugen rette veien. Da vi skulle ut, hadde det lagt seg en svær, jålete danske på utsiden av en båt det ikke skulle være noen på utsiden av. Jeg gjorde litt ekstra ut av det da vi gikk ut, ville se svetten på panna hans. Med 140 hk engasjert, setter Hulda seg på rumpa og genakerpeket skvetter en halvmeter i været. Han veiva og svetta. Det hjalp. Vi raste med centimeterklaring forbi polishen. Tilbake til der vi var. Går vi vestover, er det en liten marina ved den østre lillebæltbroen. Den havnen er for liten for Hulda. Går vi rundt bendet, vestover og sydover, kommer det en stor marina. Ligger på sett og vis på andre siden av halvøyen der Middelfart er plassert. Den skal etter reklamen være stor og moderne. Uten poletter. Lenger borti gaten for der vi lå, er det også en ny marina anlagt i en halvsirkel rundt byens Kulturhus. Dette huset har verken havnekontor, dusj eller dasser. Dessuten er den så trang at Hulda ville hatt problemer inni der. Om det ikke er blikkstille, og jeg vet at det er en plass helt innerst. I sum, ikke videre imponert. Byen har noen gågater og bindingsverkshus av gammel dato. Men det har alle de andre byene også. Havnebetjenten som krevde inn penger var trolig en hjelpis på sommerjobb som ikke hadde peiling på Middelfart, sikkert fra en annen kant av Danmark. Var glad han ikke var på jobb, fikk en dag gratis da vi dro. Kjøpte en Dr. Nielsen for pengene.
Såhhh, med et snev av kulingvarsel og mulighet for regn med torden, satte vi kursen for Samsø, Mårup. La oss etter en lastebåt for ikke å få den i eikene under vestre Lillebæltbro. To knop i motstrøm, det gikk heller treigt. Rett på andre siden kom det noen kølsvarte cumuluser med masse vind. Genoaen rullet seg ut med et smell så det skranglet i Hulda. Madammen skjøt fart og seilte opp en båt foran oss. Denne skar vestover inn over grunnene. Vi fortsatte en mer østlig kurs. Strømmen ga seg. Vinden øket på, og vi rundet 8,5 knop for bare genoaen. Det gikk som et hett helvete, inntil vi skulle ha oss litt mat. dreide inn i le bak Æbleø for å ta inn genoaen. Det ble en herrens kamp med hamrende seil, skjøter som surret seg og inntrekksnora til genoaen over en winch. Etter noe nær skilsmisse kom den inn. Alt roet seg ned. Vi fikk mat. Kaffe. Livet var greit igjen. Om trent halvveis til nord på Samsø. Opp med kryssfokken, litt utrulling på genoaen, og dansen fortsatte. Hørte ikke et tordenskrall. Men det regnet så vi seilte med lanterneføring. Så dreide vinden og døde. Plaskesjø og pissregn. Da var jeg glad for at jeg ikke valgte Garmin kartplotter med Touch. Måtte stadig tørke av skjermen for å kunne se noe som helst. Blanding av sjøvann og regn.
Endret ankomststed, gikk til Tunø. Vinden hadde tatt seg opp og hakk i hæl med oss kom tre båter til. Havnen var nokså pakket grunnet avsluttet festival og dårlig vær. Vi spottet en kai der det lå en dansk LM27 midt på. Brølte og ba dem forhale. Ikke faen. Prøvde foran LM'en og en tysker, ikke plass. Bakket, mens en danske i Hanse 400 maste bak. Bakket inn med vinden fra siden og kilte hekke inn der kaien vinkler ut. Baugen til Hulda kom som et skudd inn mot kaien og LM'en. 'Går det' brøler jeg. 'Nei' skriker Admiralen fra baugen. Nå tar damen i LM'en meldingen, og napper flagget ut av holderen millimeteren før Hulda gjør jobben for henne. Vi ligger trygt. Folk på kaien kommer løpende og hjelper til, vettuge folk. Hanse'n kommer dansende. Baugpropellen på full rulle greier ikke å holde igjen, og han smeller inn i siden på Hulda og LM'en. Det hele roer seg ned. LM'en forhaler en meter. En norsk båt smetter inn foran LM'en uten dramatikk. Så da hadde vi en kork av en Hanse på utsiden av oss. Fred og fordragelighet med ankerdram. Sa unnskyld til alle jeg hadde brølt til, inkludert damen i LM'en.
Tunø er noe for seg selv. Dette er sommerøen fremfor noen. Her kan du slå sammen 'Far til fire' (vi som har levd noen år), 'Vi på Saltkråkan' og alle liknende, Tunø slår dem. Bare en ting, ikke ha båt over lengde 12,99 meter:
Den ene millimeteren koster deg fort borti 70 cl Dr. Nielsen om dagen. Hulda måler 12 935 mm ved 17 grader C. Gubben som målte gadd ikke dette med under hele meter. Derfor er målebrevet på LOA 13 meter, bredde 4 meter (som i virkeligheten 4,04 meter).
Tunø, sommerparadis med grusveier, eplehager, gressenger sandstrender. Dessuten tullinger som innbetaler 106 kWt på strømuttaket og drar når de har brukt 50 kWt uten å gidde å tilbakeføre til kortet. For her er det kort for dusj og strøm. Helt greit. LM'en foran oss, Hansen på utsiden og vi selv har ikke betalt en pling for strømmen. Man takker så mye. Ikke at strømmen koster all verden. Strømranet skjer på svenskekysten der man blir avkrevd SEK 50 til -60 i døgnet. Her i Danmark skal du slite for å bruke over DKK 10.
Her ute er det en handelsmann. Koster fragmentarisk mer enn billigbutikker ellers:
Her fikses alt fra post til sykkelslanger, mat og Dr. Nielsen's Bitter Dram.
Ellers er det diverse ubetjente ferskvaredisker:
Stort sett DKK 10/bunt.
Havnen:
Stranden ved havnen:
St. Tropez, my ass...
Grillplasser, bord og benker med tak over. Lekeapparater for barn i alle aldre. Null biler. Super søppelhåntering. Ferge inn til Hov (Hou) flere ganger om dagen. En lokal original blåser trekkbasun ved ankomst og avgang. Ingen melodi, men mye låt som når langt :-)
Dette er sommerparadiset. Det å være barn her om sommeren må være et eventyr. Har mange bilder, men nå går Huffamei'en i sort ganske snart. Ferden går videre nordover i morgen tidlig. Målet er Grenå, med fem kops fart. Uansett om vi runder 8 knop, summen blir 5- til 5,5 knop.
