Hulda
Dette handler ikke om Hulda, men om alle dem som lurer på om ikke det er en genistrek å blande frostvæske og anoder. Bare for å være helt sikker. Og i tillegg beskytte seg mot vagabonerende strømmer fra andre tullinger som ikke holder styr på sitt eget elektrisk anlegg. Det var overskriften i korte trekk. Og så gidder jeg ikke å besvare spørsmål om hvorfor og ikke, om tanta til onke'rn og fetter'n til broren som hadde innmari mye greie på rust. Og der gikk det alltid bra.
Delvis referanse, akkurat her, er en professor innen emnet ved navn Einar Bardal (forfattet bok) og min lærer på høyskolen som er dr.ing. innen temaet, husker ikke navnet, var ferdig med pensum i 1994. Pluss en hel masse andre bøker og publikasjoner. Jeg bestod eksamen med et skrik. I tillegg 20 år innen offshore, delvis som spesialist innen korrosjon. Hovedoppgave med dette som deltema for Kværner (godkjent med stående applaus).
Jeg vet fint lite om inhibitorer, les frostvæske. Vi kan starte med dette:
To hovedtyper, de baserer seg gjerne på en eller annen alkohol (eks. glykol), ikke for innvortes bruk, for å beskytte mot kulde (isdannelse). I tillegg to hovedretninger, kanskje tre:
1) Fjerne oksygen
2) Forskyve pH til passivt område
3) Hindre ionetransport (som man eks. gjør med maling på skrog)
For å oppnå dette tilsettes blant annet (fra tid til annen) nitritter, kromater, klorider.
Videre:
a) Oksiderende inhibitorer (passivator)
b) Anodisk, passiverende inhibitor (passivator)
c) Anodisk, ikke passiverende
d) Katodisk
e) Dobbeltvirkende inhibitorer
Det er altså ganske enkelt, les instruksjonsboken, og klag om det går til helvete. Snakk med Biltema eller Volvo, og få oversendt den kjemiske sammensettingen på det de leverer. Lykke til.
Anoder, dette er enkelt. tre hovedtyper:
1) Sink, med legeringer for å ødelegge passivskiktet
2) Aluminium, med legeringer for å ødelegge passivskiktet
3) Magnesium, med legeringer for å ødelegge passivskiktet (bare for ferskvann)
Disse anodene er altså legeringer, en sinkanode er mer enn Zn. Mulig, hvis man ber om kjemisk sammensetting, får man til svar 'Zn', men det er altså ikke helt sant.
Det både inhibitorer og anoder strever med, er å redusere korrosjon. I dette tilfellet er korrosjon= oksidasjon. Altså, O2 (umulig å skrive formler her) er med. Andre skumle greier er stoffer som hydrogen (som kan utvikles og migrere inn mellom korngrensene, virker som kulelager/smøring for utløsing av dislokasjoner, metallurgi).
Nå må vi slappe av med et lite bilde:
Dette er en generell overspenningskurve. Forskjellige kurver for forskjellige materialer, temperaturer, væsker, etc. Empiriske saker, kan ikke 'regnes ut', men gir en grei pekepinn. Kurven er beregnet med basis i Standard HydrogenElektrode. Og elektrontransporten er log i, altså få elektroner gir store utslag. Kurven slanger seg videre både oppover og nedover. Titter man på mellom 0- og -0,5 V (ca. -0,3) null korrosjon. Går man opp til ca. -0,2 V til ca. +0,2 V så er det galloperende korrosjon, og det innenfor et område på 0,4 V. Derfra og opp til ca. +1,0 V passivt område. Så kommer det litt i tillegg: Korrosjonsnesen ut for 'aktivområde' spalter hydrogen. Det sasmme skjer opp i området 'transpasivitet'. Dette gjelder ikke for alle stål og metaller. Gjerne om det er H2S tilstede. Gjerne i stressa materialer (strukket, valset, sveiset, maskinert). Skal se om jeg har et bilde:
Dette er bilde fra en varmeveksler, offshore, SuperDuplex, 60 grader og 30 barg. Det er en hel del med dette bildet som jeg ikke gidder å beskrive. Men det er slik det ser ut når noen griner 'varmeveksleren min sprakk, hvordan kunne det skje?' Joda, slik kan skje om man manøvrerer seg inn i de kritiske områdene. Dette var en del av hovedoppgaven min for materialvurdering til Kværner. Bildet er et slip av sprekkområdet, syret for å få frem korngrenser, forstørret 400X. Mørke felter ferritt, lyse felter austenitt. Om jeg ikke husker feil akkurat der.
Så om man blander frostvæske og anoder kan følgende skje:
1) Ingenting, det går bra.
2) Enkelte deler som er påvirkelige får en sak som på bildet over, rett og slett fordi man ved øket strømtetthet, endring av pH, etc. etc., sender potensialet hit eller dit.
3) Anoder passiviseres, og forblir passive etter at man har startet opp igjen neste sesong.
4) Man får en delvis passivering av basematerialet, med små anodiske eller katodiske områder. Hvilket kan lede til små, høykorrosive områder.
5) Hvordan kan jeg vite at jeg treffer 1), når jeg på liv og død 'føler' at det er det rette å blande noe som nødvendigvis ikke hører sammen? Ikke spør meg, utenfor mitt kompetanseområde.
Men skal man være sikker på suksess, gjør følgende:
A) Plukk ut anoder.
B) Fyll på anbefalt frostvæske med korrosjosinhibitor.
C) Om våren, tapp ut frostvæskeblandingen, sett inn anoder og fyr opp.
D) Om instruksjonsboken spesifiserer bruk av anoder sammen med bruk av frostvæske, uten å spesifisere hvilken frostvæske (fabrikat og modell), spør produsenten av instruksjonsboken om nærmere råd og utvidet garanti. Referer gjerne til denne epistelen.
Ikke fornøyd med denne utledningen, studer 6 vekttall selv. Basis som er nødvendig for full forståelse er utvidet matte, fysikk, kjemi, materiallære og stå-på-vilje.
Filler'n det har landet en flue i vindruen min. Er/var plaget med en generasjon bananfluer. Har nesten utryddet dem. Så da kan vi ta et godt råd til en forandring: Bananfluer, også kalt fruktfluer, som invaderer heimen eller båten.
1) Tøm søpla.
2) Hell en liten skvett rødvin i et glass.
3) Drypp ett drypp Zalo i vinen.
Reaksjon: Fluene lander på vinen for å ha sex-orgie og legge egg. Men såpe gjør at overflatespenningen forsvinner og de drukner i hopetall. To dager, ikke en flue igjen. Kanskje tre dager, men da er det også slutt.
