Hulda
Ladies and Gentlemen, allow me to precent: The Bitter End! RATTTATA!
Alle kjenner uttrykket. Og her er hva jeg leste meg til for en tid tilbake. Men tar det fra starten. Som tidligere hevdet, her går oppgraderinger og service i et stadig og lite planlagt sammensurium. Det å ikke glemme noe, holder gamle hjerner i sving. Sammen med et glass rødvin nå og da. Som når jeg er til EU-kontroll hos hoffmedicusen. "Et glass rødvin om dagen er bare sunt!" "Er ikke så sikker på det. Alkohol er ikke bra for kroppen. Dessuten er du undervektig". Jævla gledesdreper. Men nå var det båt det skulle handle om.
Ankerkjetting er ute og lufter seg sånn hvert annet år. 98 meter 10 mm kjetting. Det ser slik ut:
Og det er derfor Hulda ligger med hekken inn. Den rekker halvveis inn på brygga, selv når baugen er langt unna.
Ankerkjettingen sitter sjaklet inn i bunnen av kjettningboksen, som i sin tur er sveiset fast i skrogforsterkningene. Kjettingboksen er således ikke en integrert del av skroget.
Og det er vel ofte slik det ser ut. Skulle jeg komme ut i en kinkig situasjon og trenger å kvitte kjettingen i full fart, er det bare å krabbe inn i forpiggen og skru sjakkel. Alternativet er vinkelsliper eller annet uhåndterlig verktøy. De gamle engelskmenn fant at slike greier ikke var greit. Måtte finnes en bedre metode. Selv om det er bittert å miste anker og kjetting. Så da kom man opp med denne løsningen:
Denne snoren her holder høyere last enn kjettingen. Og den kommer ut slik:
Den kan kuttes inne fra forpiggen, eller ute på dekk. Verktøy kan være kniv, baufil, avbiter, vinkelsliper, egne tenner osv. Altså The Bitter End.
Her ligger mitt 20 kg Bruce. Det ankeret som kan lande på ryggen og ikke vil kunne grave seg ned. I hverfall ikke om det er gress på bånn:
Jeg får ikke dette ankeret til å balansere på ryggen. Har prøvd. I praksis vrenger det seg rundt og graver seg ned. Som skrevet tidligere; Første gangen dette ankeret svikter meg, skal jeg kjøpe Rocna, eller noe annet moderne. Jeg har en kompis, som har en kompis. Denne siste har arbeidet som charterskipper i Karibien over en 30-års-periode. Vil ikke ha annet en Bruce. 20 kg er i letteste laget, burde hatt 30 kg.
Nå handler dette om The Bitter End. Burde kanskje skrevet hele innlegget på originalspråket. Nå er jeg lei, mer mat og mer rødvin står på menyen. Nå har vinden gått fra iskald NW til mild SW, og det blåser stikker og strå her i Strömstad. Slik ser det ut når 98 meter kjetting er tilbake på plass. I en ny-støvsugd ankerboks:
Er-shå-fint-atte!
