Edit History

Da har jeg en halvtimes tid til. Må bare ut å hente en rull plastsekker til morsan først. Såhhh. I dag blåser og regner det, skal bli bedre siden. Må trene og sveise. Venter til været har bedret seg.

Da fortsetter jeg på Hulda elektro. Hvis man ser på spagettien over, så er det et komplett virvar. Men de to skinnene som er montert vertikalt, er en pluss- og en minusskinne. Denne ansamlingen er lokalsert midt i båten. Her kommer det blant annet 1,5 kvadrat ledere fra cockpit. En bryter med en leder, eksempelvis. Samme eksempel videre: Strøm inn på bryteren i cockpit, altså pluss (+). Fra bryter og hele veien til releet. Slår på bryteren i cockpit, styrestrømmen går via sikringsboks, gjennom releet. Som aktiviseres når strømmen når den vertikale plusskinnen. Hvilket beskriver et en-polet anlegg. Men denne enpolet-heten går i isolerte rør eller klamret til annet isolert materiale hele veien. Så kan releet eventuelt tenne en lanterne. Det går pluss- og minusleder fra relepunktet og ut til lanternen. Strømmen går fra minusskinnen, gjennom sekundærkretsen i releet, gjennom lanternen og tilbake til plusskinnen. Man kan debatere hvilken vei strømmen egentlig går. Men for oss korrosive ingeniører går den fra minus (elektrontrykk) til pluss. Den konvensjonen spiller ingen rolle. Det som spiller rolle i dette tilfellet er Huldas hang til bruk av releer og samleskinner. Der samleskinnene har strøm inn via sikringer, og alle andre ledere (sekundær og primær) har sine sikringer. Og filosofien er at kabelen skal sikres mot overoppheting primært.

Hulda har et hovedpanel for elektro. Det ser slik ut:

Panelet og de andre greiene er permanent opplyst med røde dioder fra Biltema. Over brannslukningsapparatet sitter to BEP av/på-brytere. Disse leverer pluss og minus til hovedpanelet. Om begge disse slås av, er alt untatt elektromotorer slått av i hele båten. Avstanden til batteriene er ca. halvannen meter. Panelet har enpolede brytere (måtte nærmest krangle med leverandøren som leverer primært til kystflåten, de ville kun levere to-polet). På baksiden av veggen som dannes av panelet er det et lite rom. Kun for elektro. Baksiden av panelet ser slik ut:

Her går det kun lavamp. ut. Enten rett til LED i salongen eller som styrestrøm til andre detaljer. Og så er det en batterimonitor fra BEP. Rommet bak panelveggen ser slik ut:

Her er det skinner for pluss og minus, samt sikringsholdere. Alt er nummerert og merket. En kraftig LED lyser opp rommet. Batteripakken ligger under salongdørken rett i forkant av panelveggen:

Bryterne er BEP. Lengst opp plussbryter som er av typen 0,1, 2, begge. Til inngangen på denne bryteren er også sence fra dynamoen koblet. De to bryterene under kobler minus til forbruksbank (til høyre i bildet) og til baugbatteri. Forover til baugbatteriet går det 2x95 kvadrat. Baugbatteriet kan starte motoren. Den skinnen som vises er plusskinne. I og med batterimonitor er det også en shunt:

Som kan skimtes nedimellom i bildet over. Shunten kobler rett inn på minusskinnen. Skinnen er hjemmelaget, to kopperplater med messing i mellom, festet på isolerende materiale (8 millimeter polycarbonat). Har kan det være maksimalt tre kabelsko oppå hverandre. Maks tillatt, i hht. Hulda spec. Filosofien er: Har du en tikrone og skal fordele den på 1 person, så får personene 10 kroner. Skal du fordele på 2 personer, så får hver person 5 kroner. Dette har jeg ukorrekt overført rett til spennkreftene som virker på kableskoene når de blir stablet oppå hverandre. Merk derfor at 95-kvadraten midt på bildet har sin egen mutter. Oppå denne er det skrudd fast en mindre kabel, med sin egen mutter. Og slik er det hele veien. Før tiltrekking er koblingspunktene smurt inn med Dow Corning C4 (kontaktfett).

I sum blir det slik at Hulda har et slags 1,5-polet anlegg. Der minus, via fremdriftsmotoren går til skroget. Når jeg vrir BEP vender til 0, er anlegget sant 2-polet. Slik sett kan Hulda teoretisk seile i månedsvis uten at det elektriske anlegget har noen forbindelse til skroget, hvilket er poenget. Anlegget er sjekket mot sjø, og det funker.

Slik er det på Hulda. Nå er klokken 12:00, og jeg skal ut og snørre i skauen. Selvpining.