Hulda
Nå måtte jeg langt bakover i baatplassen.no for å finne meg selv. Skriver bare for å fortelle at det ikke har skjedd noe. Kun litterert overmot. Har en V.S.O.P. i hvert ben, og en foran meg på bordet. Kanskje mer om det senere.
Dynamoen, som jeg bestilte på eBay mottatt med defekt vifte, har ikke skjedd noe som helst. Leverandøre har trekt ned rullgardinen. Men jeg har en ekstra vifte. Går greit. Bestilte til samme dynamo en ekstra likeretter fra Alibaba, kineseren kom tilbake og fortalte at de ikke kunne levere hva de averterte at de hadde på lager. Fikk tilbake pengene. Bestilte noen andre greier fra Alibaba, den 17. mars har de brukt 48 dager på ikke å levere. Da kan jeg kreve pengene tilbake, en femtilapp. Det går som regel like greit. Det er slikt man må regne med.
Noen har hevdet at reiseskildringene min er bra greier. Sist jeg var nede på Hulda var tauene stive som armeringsjern. Storseilet veier 50 kg ekstra når det ligger en isklump oppi seilsekk-greia. Gidder ikke. Innvendig er det bare maling som foregår, helt uinteressant. Så derfor skramlet jeg heller sammen en kone, en datter og datteren til min søster og dro til syden. Ikke veldig syden, men et sted de ikke snakker engelsk og det vokser palmer. Frankrike. Eksotisk må det være. Nice. Dette har fint lite med båt å gjøre, så det er bare å 'legge på'. Startet i Son. Matebussen for seint til toget. Faen. Minus en hel masse grader. Kom etter hvert opp til Gardermoen, to pensjonister for NOK 124, ikke dårlig. Toget forsinket, NSB's motto: 'Det går kanskje et tog'. Flybussen ville vel kostet mer enn flyreisen. OK. Pensjonist på Gardermoen. For noen år siden var jeg der to ganger i uken. Nå greide jeg å logge inn fire persjoner, fikse bagasjelapper. Glemme 'boarding cards' i maskinen. En gjeng japser, som ikke snakket noen som helst forståelig, kom løpende etter oss viftende med dokumentasjonen. Japser er greie folk. Deler det med Donald Trump, skjærer alle over en kam. Pensjonister trenger hjelp, uansett. Norwegian var veldig forståelsesfulle med å forklare hvorfor de var en time forsinket med avgangen. Blant annet lå det et par gjøker inni BB motor og skrapte is. Så etter fem timer med en tre timers flyreise landet vi i palmenes land, kølamørkt og sprutregn. Verdt hver krone. Værmeldingen de nærmeste dagene, vind, regn, bare ræva. Vi var ikke der for været. Kan forresten i Nice anbefale Hotel de Suede. Ligger meget sentralt. Snakk fransk, helst. Vennlig, absolutt. Ta med ørepropper. Datter'n min var plaget av noen som hadde hyrdestund halve natta i rommet ved siden av. Da de var utslitt, kom søppeltømmerene og reiv ned gata på utsiden. En bille kom i energisk løp langs kanten på lakenet mitt, da en drepende finger nærmet seg, slapp den seg med lynets hastighet ned i gulvteppet. Som er et slags flosset nettverk av lange tråder som kan skjule 'elefanten i rommet'. Ellers greit. Men har du lange bein, er det problemer med å sitte på dass. Men det er i hvert fall en do-ring på potta, hvilket ellers er en mangelvare. Jo nærmere ekvator du kommer, dess mer lengter du etter utedassen på fjellhytta, i minus 20. Legg alt i frysa når du kommer hjem. Frokost Euro 14. Det er kostbart for en tallrik feit eggerøre. Spis heller ute. Negativt? Ikke i det hele tatt. Bortsett fra at du får kjønnhåra fra 14 andre i rumpa når du sitter på restaurantdassen uten dassring, og kan akseptere det, kunne jeg gjerne blitt der i tre måneder til. Jeg har ikke de store problemene i så måte. Nå må vi ha et par bilder:
Bare som et bevis, jeg gikk alle de noen hundre trappetrinnene opp på toppen av vannfallet over Nice. Tok verken taxi eller Disneylandsekspressen. På veien opp passerer man en pappkasse med to sko. På plakaten står det 'den usynlige tiggeren'. Han fikk to usynlige euro i koppen. Ser at jeg har flass på brillene. Flass er ikke avhengig av hår på huet. Vannfallet er helt naturlig:
Til høyre i bildet er det en åpning. Der går det et rør. Som bringer vannet opp, slik at det kan renne ned igjen. Man er ikke ingeniør innen pumpe-greier for ingenting. Bløff. Det samme var værmeldingen fra Yr.no. Vi hadde sol fra lettskyet himmel, hele turen.
Er du i Nice, bruk toget til bedre plasser. Vi tok toget til Italia. Vintemiglia. Å komme til Italia er underlig. Fra mellomsure franskmenn til kjempeblide italienere. Fra et land i nogenlunde orden, til noe som mer eller mindre ramler fra hverandre. Min oppfatning. Vintemiglia, noen bilder:
Gamlebyeben i Vintemiglia. Fra den gangen man sloss med spil og pule, pil og bue. Admiralen i forgrunnen, passerer residensen til en eller annen som ikke var hjemme akkurat da. Inne i gamlebyen var husene bygget på hverandre i en uendelig rekke oppover. Helt siden romertiden. Uten tanke for at det som ligger i bånn kanskje ikke tåler belastningen. Hele- og halve bueganger. Lurer på hvordan disse leilighetene ser ut innvendig. Om de har do-lokk. Selv om noen mangler vindusglass.
Fra stranden:
Med noen fantastiske brenninger, uten at det var imponerende vind.
Fra luften:
Foran motoren ligger det en molohavn, og til høyre en elveutløp. Mellom der er gamlebyen i Vintemiglia. Fant en plass i Vinetmiglia der jeg kjøpte flasken med V.S.O.P. Bar på den og noen flasker med rosèvin hele dagen, knekt i ryggen. Fant en plass og sitte ned for noe å drikke. Rene ransforetaket. Senere på dagen, fant et sted på beach'en for et måltid:
Kan anbefales. Mangler også do-ring. Man blir vant til det. Familierestaurant. Barna til PaterFamilias kom innom. Kjerring med trille. To unger rasende rundt. En i kuvøsen og en til i vogna. Den mest avanserte krabbet opp bak isdisken. Grabbet sleiva og stappet den i munnen. Fikk kjeft og sleiva tilbake i isbakken. Ingen så det. Ingen brydde seg. Ciao!
Neste nyhetssending fra Monaco. Gidder ikke dette 'vet dere hvor bildene kommer fra?'
Såpass tom for V.S.O.P. til at jeg heller får fortsette skriveriene til promillen har kommet under faregrensen for å kjøre tastaturet. Vurderingsevnen for hva jeg putter på trykk er omvendt proporsjonalt med promillen. Selv ordet 'proporsjonalt' begynner å bli poblematisskt.
