Edit History

En liten oppdatering. 

 

Nå som jeg har harselert med materialet 6Mo og fittings fra Parker. Det er forskjell på å jobbe med fittings fra Parker og det som blir levert fra Biltema. Men rent prismessig relatert til funksjon, så velger jeg Biltema når jeg må betale for det. Problemet med disse greiene fra Nordsjøen er at de er i tommer. Mens på Østlandet har vi gått metrisk i mange år. Så for å få til noe av dette, måtte jeg ty til noe kjøkkengreier jeg har fra renovering av kjøkkenet mitt. Det ble i sin tid lagt opp av et Stavanger-foretak i tommer. Problemet er 10 mm kontra 3/8 tomme og 12 mm kontra 1/2 tomme. Men det er løst. Nå er det heller ikke så mange klikk på denne tråden lenger, men legger ut noe jeg mener kan ha interesse for enkelte. 

 

Når man skal lage noe slike greier, som denne nye tanken og nye funksjoner, må jeg gjennom en 'matuering process' (uttrykk fra offshore). Modningsprosess er vel dekkende. Det må tenkes rundt alternativer og hva man ønsker å oppnå. Så må det designes oppi hodet og tittes på i praksis. Nå har jeg, i kapittelet over, fått knekt til tanken slik at den passer. Så kommer plassering av filtre og pumper. Først legges sakene ut på høvelbenken får å se hvor stor plass det tar i praksis:

Her er det to grovfiltre fra Separ og et finfilter (holderen spiller ingen rolle her) fra Donaldson (som heller ikke spiller noen rolle). Det som spiller noen rolle er at det tar en halvmeter plass den ene veien og 30 centimeter den andre veien. Så må det monteres på en treplate. Men treplater er noe dritt når det gjelder diesel. Jern er bedre.

Rustfri plate er bedre enn vanlig jern. Plassering av dieselpumpen på samme platen? Og hvor skal platen monteres i båten? 'Halve innredningen' er jo allerede skåret ut, så det er mulighet for endringer. Noen rør og ventiler er lagt opp over, bare for å se om det funker. På plass i båten: Boret hull i platen og sveiset inn bolter, bolthodene på baksiden av platen. Platen er festet med gjennomgående bolter (M8 gjengestang i A2) til dørkbjelkene som er 40x100 mm treverk. 

Litt diffust bilde, men slik er det. Jeg har lagt opp en eikeplate som den rustfrie er festet til. Grunnen er at jeg måtte ha noe å frese de fastsveisede bolthodene inn i. Altså en mellomlagsplate som er unødvendig ut fra grunnfunksjonen. Vil ikke frese inn i dørkbjelkene. Merk røret som går fra Separ og under manometeret. Jeg har lagt noen kilometer med tubing i karrieren. Detta ser ikke bra ut. 

Nå er alt så meget bedre. Og supporten for tubingen har begynt å ta form. Dessuten har pumpene fått en plassering som ikke var med i planen fra starten. Og det er viktig at de står så lavt som mulig, i og med at sugehøyden (dyp tank) begynner å nærme seg et kritisk område. En liten strainer for å kontrollere det som kommer inn i pumpen.

Dette med filterholder. I det suddige bilder over, er avbildet 'Donaldson Junior', som har filtrert diesel i fire år. Det er nå skiftet til 'Donaldson Senior'. Derfor er det greit å legge inn plass, om man ikke skulle få fatt i akkurat det filteret man hadde fra før. 

Her har også den siste supprten kommet på plass. Limt og festet med tvinge de første minuttene. Ellers er det en herve med rør og ventiler. Over tvingen er det et plugget T-stykke. Det er systemets høyeste punkt og fungerer som lufting. 

Et lite skritt tilbake. Om man titter på bildet av 'Donaldson Senior over', så ser man at dieselnivået i Separ B er laveren enn i Separ A. Pumpen under, med den røde ledningen, er en Carter plunger-pumpe. Den gir vel omtrent 70 liter i timen. Den nye tanken er pumpe full. Ventile åpnet for å slippe diesel inn på begge Separ. Som man ser over er det forskjell på nivået i Separ A og respektive B. Dieselen plasket inn i A og sèg langsom inn i B. Filterelementet i B så ikke så ille ut, men ble skiftet. Tydelig forskjell. Denne Carteren som nå er montert, er dedikert for å pumpe dieselen opp fra kjøltanken og inn i dagtanken (kan vi kalle den). For at pumpen ikke skal tørrkjøre i starten, brukte jeg en oljesuger og sugde opp dieselen, se under:

Denne sugeren har aldri blitt brukt til annet enn diesel. Ligger permanent i båten, en liten type. Så da sugde jeg opp diesel. Halvfull potte, en liter eller så. Glapp dunken, som traff begge leggene til operatøren. Dunken åpnet opp, benklærne (cordfløyel med fòr) søkkvåte og så ble verneskoene fylt til randen. Det er slikt som skjer, når man er dødssliten etter 10 timer kontinuerlig uten mat, tvekroket neddi et høl. Ventilen til venstre for kneet er en Parker 3/8", som nesten er 10 mm (9,54), og den halve millimeteren er nok til at det ikke passer om hverandre. 

Så da nærmer vi oss slutten. Alle filtre er på plass. Mer gammel finner er skåret vekk. Helt til venstre skimtes pumpen til Eber. Den startet på første forsøket, etter at den var primet. Og pumpen går så stille at den ikke kan høres over suset fra varmluftutløpet. Merk at plastslangen ut av Eber-pumpen ikke er klamret til noe som kan gi gjennlyd. Plastrøret gir fra seg mye støy om man lar det ligge inntil fast materiale. 

En liten titt innover toppen til kjøltanken. Helt i forgrunnen er ventil med endeplugg (12 mm) for drenering av møkkete diesel over til kanne. Sveiset ned i tanktoppen hitterst, lufting som betjener kjøl- og dagtanker. Deretter kommer tilkoblingen til Eber. Så to messingfittings som er tilførsel og retur til Aggregat (pop. kalt Agg). Deretter en plate som er skrudd fast i mannlokket. Hitterst er sugerør om jeg skal velge å kjøre kun på diesel fra kjøltanken, dette røret er betjent av Carterpumpen som er montert til høyre på braketten fem bilder lenger opp (denne pumpen går på tenningen). Bak denne er sugerøret koblet til den venstre Carterpumpen fem bilder lenger opp. Denne pumpen kobles til egen bryter på hovedpanelet (har ikke kommet så langt enda). Jobben til den venstre Carterpumpen er å kjøre diesel fra kjøltank og opp i dagtank. Til venstre for dagtankkoblingen er koblingen for dagtank overløp. Altså kan sistnevnte Carter (som er beregnet for kontinuerlig drift) ligge å kjøre diesel i evig sirkulasjon mellom kjøltank og dagtank. Til venstre for sistnevnte kobling kommer en potte. Dette er et 90 mm rør sveiset, for de som husker fra over, til bunnen av dagtanken. Helt i bånn av potta kommer det ut et rør. Dette røret linker til ventilen i forgrunnet av bildet. Altså tapping av det som ligger i bunnen av tanken. De tyngste fragmentene vil samle seg her. På samme potte kommer det inn et rør rett over tappeuttaket. Dette er diesel inn, som kjøres av venstre Carter. Det fungerer som en meget, meget, primitiv hydrosyklon. Så primitiv at jeg ikke vil kalle det hydrosyklon, Alfa Laval ville blitt fornærmet. Og over diesel inn, skimtes diesel ut, som går til Separ A og B. 

 

En av gutta på brygga mente at jeg måtte kjøre Separ i linje med dagtanken. På den måten ville dagtanken hele tiden inneholde ren diesel. Og deretter gjennom finfilteret. Men det er ikke min filosofi. For dagtanken er ikke bare en dagtank. Det er også en 'settelingtank'. Der er en tank også for polering av diesel. Carteren kan tikke og gå nedi bånn der. Hver annen time har den, sånn omtrent, kjørt alle de 160 litrene (drøyt) som dagtanken inneholder i loop en runde. Og om jeg får 50 liter møkk i dieselen, slik som det skjedde ved fyllingen i fjor på Hönö-Klova, vil jeg kunne skille ut skittdieselen og tappe den over på kanner uten å ødelegge Separ A og B. Og uten å få motorstans.

 

Systemet er også slik at jeg kjører ett Separ-filter i slengen. Dessuten er det slik at jeg fysisk kan fjerne et av Separ'ene fra loopen uten å stoppe motoren.

 

Separ er sugefiltre, de er altså beregnet på å være montert nedstrøms matepumpen. For Donaldson spiller det ingen rolle. Men jeg har også lagt inn Donaldson nedstrøms pumpen. Det har sin fordel ved at vakuummeteret (klokka, manometeret) kan kjøres rett på filterets inngangsplugg. Og det vil måle motstanden i den aktive Separenheten. Nå står det på null når motoren går og dieselen kommer fra dagtanken som har et væskenivå som ligger over filtrene. Om jeg struper litt på Separ A eller B, spretter viseren opp momentant. Det virker og systemet helt tett. Ingen luftlekkasje. Og naturligvis ingen diesellekkasj.

 

Mange vil sikkert hevde at det er noe dritt med elektriske fødepumper, det er en sikkerhetsrisiko. Jeg vil da minne om at du skal søke lenge for å finne en moderne bil uten elektrisk fødepumpe for drivstoff. Tenker ikke på Tesla, etc. Og den første elektriske pumpen (fra Bilema) monterte jeg i en Opel Ascona på slutten av 80-tallet. Og bilen gikk frem til vi vraket den med denne pumpen, drøyt 100 000 kilometer. Så disse pumpene har jeg god erfaring med, og spesielt Carter plunger. En annen artig sak er forøvrig at dieselen renner rett gjennom disse Carterpumpene. Og min GM 6.2 har en høytrykkspumpe, som når motoren er staret, eller den har en liten head med diesel, er selvsugende. Det er det ikke mange som kan reklamere med. I nødens stund går motoren uten fødepumpe. Ikke bare det, begge Carter'ene er av samme type, der er 'interchangeable', innbyrdes utbyttbare.

 

Ulempen med alt dette er kompleksiteten. Jeg blir nødt til å skrive en manual. En manual på hele båten, egentlig.

 

Problemet nå er å få på plass innredningen igjen. Og så burde jeg hatt en tankmåler. Nå bruker jeg multimeter rett på Wema:

Det funker, men er tungvint. Fluke og Biltema multimetre viser det samme ;-)

Ett bilde til. Her vises dørkbjelkene som tanken hviler på. Tanken tyter ut over bjelken til høyre, flukter vertikalt med bjelken til venstre i bildet. Så når man åpner dørkplaten og titter innunder, er dette man vil se av tanken. Det røde feltet nede til høyre er kjøltankens mannlokk. Midt i synsfeltet av tanken er uttaket som går til Separ A og B. Det er et T-stykke, med ventil fra Parker og plugget med 3/8" tubing fra vårt gamle kjøkken. Første ventilen på diesel ut er den etter slangestumpen, ventil fra Biltema. Nei det er det ikke. Det er en ventil fra en rørlegger som leverte deler til oppmonteringen av vårt nye kjøkken. Her er det litt av hvert for en hver smak. Alle slangene er merket 'Marine Fuel Hose'. Med unntak av plastslanestumpen til høyre for den røde kranen. Det er luftingen, ikke så nøye.

En liten oppdatering. 

 

Nå som jeg har harselert med materialet 6Mo og fittings fra Parker. Det er forskjell på å jobbe med fittings fra Parker og det som blir levert fra Biltema. Men rent prismessig relatert til funksjon, så velger jeg Biltema når jeg må betale for det. Problemet med disse greiene fra Nordsjøen er at de er i tommer. Mens på Østlandet har vi gått metrisk i mange år. Så for å få til noe av dette, måtte jeg ty til noe kjøkkengreier jeg har fra renovering av kjøkkenet mitt. Det ble i sin tid lagt opp av et Stavanger-foretak i tommer. Problemet er 10 mm kontra 3/8 tomme og 12 mm kontra 1/2 tomme. Men det er løst. Nå er det heller ikke så mange klikk på denne tråden lenger, men legger ut noe jeg mener kan ha interesse for enkelte. 

 

Når man skal lage noe slike greier, som denne nye tanken og nye funksjoner, må jeg gjennom en 'matuering process' (uttrykk fra offshore). Modningsprosess er vel dekkende. Det må tenkes rundt alternativer og hva man ønsker å oppnå. Så må det designes oppi hodet og tittes på i praksis. Nå har jeg, i kapittelet over, fått knekt til tanken slik at den passer. Så kommer plassering av filtre og pumper. Først legges sakene ut på høvelbenken får å se hvor stor plass det tar i praksis:

Her er det to grovfiltre fra Separ og et finfilter (holderen spiller ingen rolle her) fra Donaldson (som heller ikke spiller noen rolle). Det som spiller noen rolle er at det tar en halvmeter plass den ene veien og 30 centimeter den andre veien. Så må det monteres på en treplate. Men treplater er noe dritt når det gjelder diesel. Jern er bedre.

Rustfri plate er bedre enn vanlig jern. Plassering av dieselpumpen på samme platen? Og hvor skal platen monteres i båten? 'Halve innredningen' er jo allerede skåret ut, så det er mulighet for endringer. Noen rør og ventiler er lagt opp over, bare for å se om det funker. På plass i båten: Boret hull i platen og sveiset inn bolter, bolthodene på baksiden av platen. Platen er festet med gjennomgående bolter (M8 gjengestang i A2) til dørkbjelkene som er 40x100 mm treverk. 

Litt diffust bilde, men slik er det. Jeg har lagt opp en eikeplate som den rustfrie er festet til. Grunnen er at jeg måtte ha noe å frese de fastsveisede bolthodene inn i. Altså en mellomlagsplate som er unødvendig ut fra grunnfunksjonen. Vil ikke frese inn i dørkbjelkene. Merk røret som går fra Separ og under manometeret. Jeg har lagt noen kilometer med tubing i karrieren. Detta ser ikke bra ut. 

Nå er alt så meget bedre. Og supporten for tubingen har begynt å ta form. Dessuten har pumpene fått en plassering som ikke var med i planen fra starten. Og det er viktig at de står så lavt som mulig, i og med at sugehøyden (dyp tank) begynner å nærme seg et kritisk område. En liten strainer for å kontrollere det som kommer inn i pumpen.

Dette med filterholder. I det suddige bilder over, er avbildet 'Donaldson Junior', som har filtrert diesel i fire år. Det er nå skiftet til 'Donaldson Senior'. Derfor er det greit å legge inn plass, om man ikke skulle få fatt i akkurat det filteret man hadde fra før. 

Her har også den siste supprten kommet på plass. Limt og festet med tvinge de første minuttene. Ellers er det en herve med rør og ventiler. Over tvingen er det et plugget T-stykke. Det er systemets høyeste punkt og fungerer som lufting. 

Et lite skritt tilbake. Om man titter på bildet av 'Donaldson Senior over', så ser man at dieselnivået i Separ B er laveren enn i Separ A. Pumpen under, med den røde ledningen, er en Carter plunger-pumpe. Den gir vel omtrent 70 liter i timen. Den nye tanken er pumpe full. Ventile åpnet for å slippe diesel inn på begge Separ. Som man ser over er det forskjell på nivået i Separ A og respektive B. Dieselen plasket inn i A og sèg langsom inn i B. Filterelementet i B så ikke så ille ut, men ble skiftet. Tydelig forskjell. Denne Carteren som nå er montert, er dedikert for å pumpe dieselen opp fra kjøltanken og inn i dagtanken (kan vi kalle den). For at pumpen ikke skal tørrkjøre i starten, brukte jeg en oljesuger og sugde opp dieselen, se under:

Denne sugeren har aldri blitt brukt til annet enn diesel. Ligger permanent i båten, en liten type. Så da sugde jeg opp diesel. Halvfull potte, en liter eller så. Glapp dunken, som traff begge leggene til operatøren. Dunken åpnet opp, benklærne (cordfløyel med fòr) søkkvåte og så ble verneskoene fylt til randen. Det er slikt som skjer, når man er dødssliten etter 10 timer kontinuerlig uten mat, tvekroket neddi et høl. Ventilen til venstre for kneet er en Parker 3/8", som nesten er 10 mm (9,54), og den halve millimeteren er nok til at det ikke passer om hverandre. 

Så da nærmer vi oss slutten. Alle filtre er på plass. Mer gammel finner er skåret vekk. Helt til venstre skimtes pumpen til Eber. Den startet på første forsøket, etter at den var primet. Og pumpen går så stille at den ikke kan høres over suset fra varmluftutløpet. Merk at plastslangen ut av Eber-pumpen ikke er klamret til noe som kan gi gjennlyd. Plastrøret gir fra seg mye støy om man lar det ligge inntil fast materiale. 

En liten titt innover toppen til kjøltanken. Helt i forgrunnen er ventil med endeplugg (12 mm) for drenering av møkkete diesel over til kanne. Sveiset ned i tanktoppen hitterst, lufting som betjener kjøl- og dagtanker. Deretter kommer tilkoblingen til Eber. Så to messingfittings som er tilførsel og retur til Aggregat (pop. kalt Agg). Deretter en plate som er skrudd fast i mannlokket. Hitterst er sugerør om jeg skal velge å kjøre kun på diesel fra kjøltanken, dette røret er betjent av Carterpumpen som er montert til høyre på braketten fem bilder lenger opp (denne pumpen går på tenningen). Bak denne er sugerøret koblet til den venstre Carterpumpen fem bilder lenger opp. Denne pumpen kobles til egen bryter på hovedpanelet (har ikke kommet så langt enda). Jobben til den venstre Carterpumpen er å kjøre diesel fra kjøltank og opp i dagtank. Til venstre for dagtankkoblingen er koblingen for dagtank overløp. Altså kan sistnevnte Carter (som er beregnet for kontinuerlig drift) ligge å kjøre diesel i evig sirkulasjon mellom kjøltank og dagtank. Til venstre for sistnevnte kobling kommer en potte. Dette er et 90 mm rør sveiset, for de som husker fra over, til bunnen av dagtanken. Helt i bånn av potta kommer det ut et rør. Dette røret linker til ventilen i forgrunnet av bildet. Altså tapping av det som ligger i bunnen av tanken. De tyngste fragmentene vil samle seg her. På samme potte kommer det inn et rør rett over tappeuttaket. Dette er diesel inn, som kjøres av venstre Carter. Det fungerer som en meget, meget, primitiv hydrosyklon. Så primitiv at jeg ikke vil kalle det hydrosyklon, Alfa Laval ville blitt fornærmet. Og over diesel inn, skimtes diesel ut, som går til Separ A og B. 

 

En av gutta på brygga mente at jeg måtte kjøre Separ i linje med dagtanken. På den måten ville dagtanken hele tiden inneholde ren diesel. Og deretter gjennom finfilteret. Men det er ikke min filosofi. For dagtanken er ikke bare en dagtank. Det er også en 'settelingtank'. Der er en tank også for polering av diesel. Carteren kan tikke og gå nedi bånn der. Hver annen time har den, sånn omtrent, kjørt alle de 160 litrene (drøyt) som dagtanken inneholder i loop en runde. Og om jeg får 50 liter møkk i dieselen, slik som det skjedde ved fyllingen i fjor på Hönö-Klova, vil jeg kunne skille ut skittdieselen og tappe den over på kanner uten å ødelegge Separ A og B. Og uten å få motorstans.

 

Systemet er også slik at jeg kjører ett Separ-filter i slengen. Dessuten er det slik at jeg fysisk kan fjerne et av Separ'ene fra loopen uten å stoppe motoren.

 

Separ er sugefiltre, de er altså beregnet på å være montert nedstrøms matepumpen. For Donaldson spiller det ingen rolle. Men jeg har også lagt inn Donaldson nedstrøms pumpen. Det har sin fordel ved at vakuummeteret (klokka, manometeret) kan kjøres rett på filterets inngangsplugg. Og det vil måle motstanden i den aktive Separenheten. Nå står det på null når motoren går og dieselen kommer fra dagtanken som har et væskenivå som ligger over filtrene. Om jeg struper litt på Separ A eller B, spretter viseren opp momentant. Det virker og systemet helt tett. Ingen luftlekkasje. Og naturligvis ingen diesellekkasj.

 

Mange vil sikkert hevde at det er noe dritt med elektriske fødepumper, det er en sikkerhetsrisiko. Jeg vil da minne om at du skal søke lenge for å finne en moderne bil uten elektrisk fødepumpe for drivstoff. Tenker ikke på Tesla, etc. Og den første elektriske pumpen (fra Bilema) monterte jeg i en Opel Ascona på slutten av 80-tallet. Og bilen gikk frem til vi vraket den med denne pumpen, drøyt 100 000 kilometer. Så disse pumpene har jeg god erfaring med, og spesielt Carter plunger. En annen artig sak er forøvrig at dieselen renner rett gjennom disse Carterpumpene. Og min GM 6.2 har en høytrykkspumpe, som når motoren er staret, eller den har en liten head med diesel, er selvsugende. Det er det ikke mange som kan reklamere med. I nødens stund går motoren uten fødepumpe. Ikke bare det, begge Carter'ene er av samme type, der er 'interchangeable', innbyrdes utbyttbare.

 

Ulempen med alt dette er kompleksiteten. Jeg blir nødt til å skrive en manual. En manual på hele båten, egentlig.

 

Problemet nå er å få på plass innredningen igjen. Og så burde jeg hatt en tankmåler. Nå bruker jeg multimeter rett på Wema:

Det funker, men er tungvint. Fluke og Biltema multimetre viser det samme ;-)

Ett bilde til. Her vises dørkbjelkene som tanken hviler på. Tanke tyter ut over bjelken til høyre, flukter vertikalt med bjelken til venstre i bildet. Så når man åpner dørkplaten og titter innunder, er dette man vil se av tanken. Det røde feltet nede til høyre er kjøltankens mannlokk. Midt i synsfeltet av tanken er uttaket som går til Separ A og B. Det er et T-stykke, med ventil fra Parker og plugget med 3/8" tubing fra vårt gamle kjøkken. Første ventilen på diesel ut er den etter slangestumpen, ventil fra Biltema. Nei det er det ikke. Det er en ventil fra en rørlegger som leverte deler til oppmonteringen av vårt nye kjøkken. Her er det litt av hvert for en hver smak. Alle slangene er merket 'Marine Fuel Hose'. Med unntak av plastslanestumpen til høyre for den røde kranen. Det er luftingen, ikke så nøye.