Edit History

En liten oppdatering. Slik ligger vi på Donsö:

Vestover er omtrent i linje fra fotografen, over Hulda og ut i horisonten. Kanten på Styrsö helt til høyre i bildet. Vinga ligger skjult bak knatten i linje med sjøbodene. Omtrent slik. I natt har det blåst så jeg har vært holdt våken i perioder. Nå har det løyet litt, kl. 07:30, og Vinga melder om 17 m/s i kastene. Det er kastene som interesserer meg. Vinden i mellom er bare der. Kastene krenger båten og uler i riggen. Akkurat nå kom morsan i en danskebåt opp av forluka, sikkert noe som bråker. Høysåtan sto rett opp, her var det gjennomtrekk :-) I dag var også første dagen vi har fyrt opp Eber'n på turen. Loggen: 'Opp kl. 06:30. W kuling, skyet, 13 grader. Inne 19,0 grader og RF= 61 %. Start Eber.' Vi fortøyer alltid for storm. De kan se litt vanvittig ut med tamper og spring, når det er vindstille. Nå blåser det kuling, og jeg har ikke justert på et eneste tau, ikke rørt en fender. Men det har bråka så forferdelig i natt at jeg har blitt holdt våken. Første urolige natten på turen. Men unntak av Anholt, med båt inneholdene 7 tyskere med 40 liter septiktank fortøyd på utsiden. Det var et renn hele døgnet. 

Sett rett forfra:

Her ligger den tidligere omtalte 'Alte Liebe' på motsatt side av brygga. Og det er en artig historie. Gjengitt uten tillatelse. Av grunner som kommer nå. Jeg kan fem ord på tysk: "Das ist nur alles scheize". Og det er ikke noe man går og preiker i sobert selskap. Tyskeren på sin side kan ikke et plukk annet enn tysk. Vi forstår hverandre helt utmerket. Han bor på en plass som heter Wesel. I Tyskland, nær den hollandske grense. For å komme ut i Kattegat må han motre 556 kilometer på kanaler, og komme ut ved Lübeck. Da starter ferieturen. Han har seilt våre farvann siden 1995. Mesteparten av tiden i en 7 meter lang seilbåt. 'Alte Liebe' kjøpte han som et vrak i 2003 og brukte tre år på å bygge opp. Og han skal seile nordover mot Fjällbacka/Strömstad, må være tilbake i Wesel ca. 20. august. Ikke nok med det. Han har rundet 80 år! Og seiler alene. Skulle noen møte ham, gi en hånd og slå av en prat. Nå har autopiloten hans konka, en Raymarine 4000+. Jeg skal sjekke ut kompasset og kablingen i dag. Så får vi se om vi greier å diagnostisere et eller annet. Kompasset sitter poppet på masten. Og når han går kanalene, må masten ned. Er jeg heldig, finner jeg et kabelbrudd som kan fikses. Og i min uforstand, trodde jeg at han kanskje hadde behov for å få litt informasjon om de forskjellige plassene nordover kysten. Han kjenner hver eneste ankring, hvert eneste smutthull, avmerket i karet. Sånn er det. 

Heiste flagget i morges. Det var som å trekke opp en tre kilos sei, bare den gale veien. Nå er klokken 08:00. Folk begynner å stabbe rundt på dekkene for å fikse fortøyninger, fendere, løse tamper som slår i riggen. Vanlig kulingaktivitet i en hver havn.

Ellers er Donsö som en hver annen liten, svensk, vestkustplass. Her er det ikke biler, kun elektriske kjøretøyer av typen golfbiler. I alle tenkelige konfigurasjoner. Felles er at de blir kjørt med dødsforakt, og de er nokså lydløse. Hold inntil kanten om du vil overleve.

Kommunikasjonen herfra går stort sett med diverse ferger. De trafikkerer øyene her og går inn til Saltö på fastlandet. Fra Saltö går det trikk og buss inn til Göteborg sentrum (sentralstasjonen). Relativt smidig å komme til og fra. Om man ser bort fra betaling for transporten. Dette har vi ikke funnet ut av enda. Det kan være slik at bussen ikke tar kontanter, ikke tar vanlig kort. Så kommer du på toget, blir straffet for å ikke ha betalt over internett, de tar ikke kort, mottar ikke unnskyldninger, men tar bare kontanter. Det er en jungel.

En liten oppdatering. Slik ligger vi på Donsö:

Vestover er omtrent i linje fra fotografen, over Hulda og ut i horisonten. Kanten på Styrsö helt til høyre i bildet. Vinga ligger skjult bak knatten i linje med sjøbodene. Omtrent slik. I natt har det blåst så jeg har vært holdt våken i perioder. Nå har det løyet litt, kl. 07:30, og Vinga melder om 17 m/s i kastene. Det er kastene som interesserer meg. Vinden i mellom er bare der. Kastene krenger båten og uler i riggen. Akkurat nå kom morsan i en danskebåt opp av forluka, sikkert noe som bråker. Høysåtan sto rett opp, her var det gjennomtrekk :-) I dag var også første dagen vi har fyrt opp Eber'n på turen. Loggen: 'Opp kl. 06:30. W kuling, skyet, 13 grader. Inne 19,0 grader og RF= 61 %. Start Eber.' Vi fortøyer alltid for storm. De kan se litt vanvittig ut med tamper og spring, når det er vindstille. Nå blåser det kuling, og jeg har ikke justert på et eneste tau, ikke rørt en fender. Men det har bråka så forferdelig i natt at jeg har blitt holdt våken. Første urolige natten på turen. Men unntak av Anholt, med båt inneholdene 7 tyskere med 40 liter septiktank fortøyd på utsiden. Det var et renn hele døgnet. 

Sett rett forfra:

Her ligger den tidligere 'Alte Liebe' på motsatt side av brygga. Og det er en artig historie. Gjengitt uten tillatelse. Av grunner som kommer nå. Jeg kan fem ord på tysk: "Das ist nur alles scheize". Og det er ikke noe man går og preiker i sobert selskap. Tyskeren på sin side kan ikke et plukk annet enn tysk. Vi forstår hverandre helt utmerket. Han bor på en plass som heter Wesel. I Tyskland, nær den hollandske grense. For å komme ut i Kattegat må han motre 556 kilometer på kanaler, og komme ut ved Lübeck. Da starter ferieturen. Han har seilt våre farvann siden 1995. Mesteparten av tiden i en 7 meter lang seilbåt. 'Alte Liebe' kjøpte han som et vrak i 2003 og brukte tre år på å bygge opp. Og han skal seile nordover mot Fjällbacka/Strömstad, må være tilbake i Wesel ca. 20. august. Ikke nok med det. Han har rundet 80 år! Og seiler alene. Skulle noen møte ham, gi en hånd og slå av en prat. Nå har autopiloten hans konka, en Raymarine 4000+. Jeg skal sjekke ut kompasset og kablingen i dag. Så får vi se om vi greier å diagnostisere et eller annet. Kompasset sitter poppet på masten. Og når han går kanalene, må masten ned. Er jeg heldig, finner jeg et kabelbrudd som kan fikses. Og i min uforstand, trodde jeg at han kanskje hadde behov for å få litt informasjon om de forskjellige plassene nordover kysten. Han kjenner hver eneste ankring, hvert eneste smutthull, avmerket i karet. Sånn er det. 

Heiste flagget i morges. Det var som å trekke opp en tre kilos sei, bare den gale veien. Nå er klokken 08:00. Folk begynner å stabbe rundt på dekkene for å fikse fortøyninger, fendere, løse tamper som slår i riggen. Vanlig kulingaktivitet i en hver havn.

Ellers er Donsö som en hver annen liten, svensk, vestkustplass. Her er det ikke biler, kun elektriske kjøretøyer av typen golfbiler. I alle tenkelige konfigurasjoner. Felles er at de blir kjørt med dødsforakt, og de er nokså lydløse. Hold inntil kanten om du vil overleve.

Kommunikasjonen herfra går stort sett med diverse ferger. De trafikkerer øyene her og går inn til Saltö på fastlandet. Fra Saltö går det trikk og buss inn til Göteborg sentrum (sentralstasjonen). Relativt smidig å komme til og fra. Om man ser bort fra betaling for transporten. Dette har vi ikke funnet ut av enda. Det kan være slik at bussen ikke tar kontanter, ikke tar vanlig kort. Så kommer du på toget, blir straffet for å ikke ha betalt over internett, de tar ikke kort, mottar ikke unnskyldninger, men tar bare kontanter. Det er en jungel.