Hulda
Takk for det, når man sitter her og hakker, så er det veldig hyggelig å få tilbakemeldinger. De må gjerne være av den negative sorten, for da kutter jeg ut. Men jeg skal ikke stikke under en stol at jeg liker å hakke på tastaturet. Og det går forbausende fort unna. Selv om St. Hans-promillen har gjort sitt inntog. Akkurat nå.
Nå spurte jeg Alte om hvorvidt han hadde sjekket gjennomføringen til kompasset, dekksgjennomføringen. Den gikk han hundre prosent god for. "Vulkaniseringskleber und dinge". Skrudde det fra hverandre. Korrodert til det ugjenkjennelige inni plastikken. Plus'en var knekt og lå nedpå nå og da. Skjermen hang og slang i en tråd. Korrosjonen lå over det hele som et lag leverpostei. Takker faen for at det ikke funka. Ja, ja. Løp bygda rundt for å finne en fem-leder dekkskontakt, finnes ikke. Så det ble fattigmannsløsningen: Rekkeklemme, vaselin, WD-40, plastpose og strips. Funka knall. Plutselig var autopiloten på plass. 'Alte Liebe' har rundet 80 år. Han har motret kanaler i 2 uker for å komme ut ved Lübeck. Han seilet rundt omkring for 40 år siden. Hadde en 7 meter lang Colombie (seilbåt). Seilte Limfjorden. Hekta båten på en autocamper, to barn og hudstru, 2500 kilometer til Hellas og seilte. Dette er ikke noen hvem-som-helst. Han må ha autopiloten for å kunne heise storseilet på en trygg måte. Han er operert i høyrearmen tre ganger for nerver som kommer i klem. Kan ikke skjære brød uten spesialkniv der skaftet er vinklet 90 grader. Samme problemet i venstren. Seiler lenger, både i distanse og tid, enn de fleste av oss. Han har pysevisp, en sikkerhet for å kunne greie seg med den nåværende stålseileren. Sammen med autopiloten. "Hast du e-mail?" "Bist du vansinnig?" Her går det i papirpenger og null data. I morgen tidlig skiller 'Alte Liebe' og vi lag, er invitert hjem til han når vi laster BMW'en for tur til Tyskland. Jeg tåler ikke brød, men i følge Admiralen, baker han et hinsides godt brød:
Det er et privilegium å bli kjent med slike personligheter. Selv om mitt tysk stort sett begrenser seg til: "Das ist nur alles scheize".
En litt større seiler kom inn til Donsö havn og forsvant morran etter:
Det norske flagget har ingenting med denne båten å gjøre, den er svensk.
Ellers er det en gjeng himla hyggelige folk på denne brygga. Nå ligger 'Alte Liebe' foran baugen på Hulda. Resten av brygga er svensker. Jeg spurte en gubbe i kassakøen på ICA i dag: "Ursjekta (man talar svenska), firar Ni midsommer i kveld eller i morron?" Svar: "Vi firar midsommer i kveld. I morron er det fotbold, forstås. Viktigara enn midtsommar!" Så da har svenskene iført båtene med flaggor och greior. Och så moste man sjunga. Det må alle svensker når man kommer til en viss promille. Nordmenn synger også når promillen når en slags 'dritingsgrense'. Her holder det med et glass rosevin til damerna og et pils eller to til herrerna. Og da blir det med respekt (for gamlelandet og melde) svært mye mer behagelig og kulturelt. For alle oss andre som ikke har promille på 4,5.
Altså, en liiiiten Tullemor må man kunne unne seg.
Sangbua ytterst på moloen i Donsö, til fri avnyttelse:
Her er det flickor med blommor i håret, og hele pakka. Nå er klokken 20:18 og de går tilbake til båtene. Får håpe de kommer igjen, for den ene killen spiller innmari bra!
En ting er dritt med Donsö. De har parkert en jekla tråler foran sepitksugeren. Og det er et problem når vi blir liggende inneblåst i seks dager. Det er plenty plass. Det ser ut til at denne tråleren må ha denne plassen, rett og slett fordi han vil det. Med spyleslangen for septikstasjonen permanent fortøyd om bord. Her er det tydeligvis ikke mye smidighet fra yrkesfiskerene. Og en svak havneadministrasjon.
Må bare legge til fra Hulda Logg:
"22.06.2018
Opp kl. 06:25. N frisk bris, lettskyet sol, 9 grader. Inne 17,0 grader og RF= 57 %. Regnet øste ned ved 4-tiden. Start Eber." Der er midtsommer og 9 grader om morran!!!
