Hulda
Får nesten runde av denne ferieturen. Resten like udramatisk som den første delen. Takker for øvrig for alle positive tilbakemeldinger. Sitter nå med kink i nakken og hovent kne. Men Hulda har det bra. Nå venter hekker og plener. Allergi og snørr.
Vi gikk videre fra Donsö til Gullholmen Havn. Da slipper jeg kommentarene om at dette verken er Gullholmen eller Hermanö. Men det står 'Gullholmen Havn' på skiltet. Ferden nordover gikk innaskjæres, via Jungfruhålet. Det er trangt og svingete. Garmin kommer ruslende noen sekunder etter at Hulda har svingt. Rosinhjernen til Garmin greier det ikke bedre. Stadig lokalkjente som fant at 5 knop er for langsomt. Må forbi, det være seg om SB eller BB, hekksjø eller ikke. Men helt fra glippa nede ved Klädesholmen la det seg en svensk, engelskbygget 37 fot motorseiler bak oss. I de trange partiene så nær at jeg var redd han skulle kjøre i badeplattformen vår. Jeg kan tenke meg morsan om bord i motorseileren: "Fölg etter honom, han värkar proff., han vet vart han skall og hur han skal komma dit!" Kjerringa skulle bare visst at kaldsvetten rant til tider når Garmin ikke greide å følge med i svingene.
Vi kom altså i nærheten av både Gullholmen og Hermanö. Så slik ut:
Der det ligger en husklynge midt i bukta, er det nå brygger over. Sydover, vekk fra holmen, er det nå lagt ut flytebrygge. Der ligger Hulda langsetter.
Vi er på dette tidspunktet to seilere, Sunbeam av Uppsala:
og Hulda. Så der satt vi da, et par dager og hadde panoramautsikt til sundet. Kunne irritere oss over alle dustete seilere som måtte krysse opp gjennom sundet, alle dustemikler som ikke kunne holde 5 knop. Sunbeam, som lakk så det spruta, tutet på noen av de verste. Skippern om bord 'myrade', på norsk mauret, men det hjalp ingen ting. Nå skulle han ligge stille noen dager i håp om at det skulle tette seg. Det lakk inn et eller annet sted rundt motoren. En dag med klar vann, tittet jeg ned på roret i treverk. Kunne telle fire store anoder. Jeg har sluttet å belære folk både om galvaniske strømmer og lutråte. De fleste vet best selv. Gidder ikke, svarer når jeg blir spurt. De fleste liker uansett ikke svaret.
Men der satt vi altså, panoramautsikt. Kjempevær. SEK 160 pr døgn, med egen leilighet trygt fortøyd. Strøm ved siden av båten.
Fikk for øvrig god kontakt med grabbarna som er havnebetjenter. Særlig etter at en seiler måtte forhales (ingen om bord) for å ta inn Sunbeam. Det var i overkant av hva skoleungdommen hadde sett for seg da han tok jobben. Legg for øvrig merke til manglende deksel på koblingsboksen. Elektronikken ligger helt åpen. Bemerket dette. Og det var ikke den eneste plassen. Jeg regner med at det vedlikeholdet ligger inn under kommunen.
Det neste man kan sette fingeren på er naturligvis septiktømmingen. Som på andre plasser, disse installasjonene inviterer ikke til bruk om båten er over 35 fot. Så også her:
Båten som ligger på tømmestasjonen er en av de lokale som jobber der ute. Båten med hekken til er søppelbåten. Skal du tømme, må du inn der den hvite båten ligger. Og den lå der hele dagen, ingen om bord. Da man var ferdig med rangering og tømming, hadde containeren ved siden av do-skiltet blitt byttet ut med en skip av typen tett til høyre for søppelbåten. Den ble plassert så langt ut på bryggekanten at tuppen på containeren stakk utenfor. Flott for å hekte rigger. Vi gikk en tur bort for å titte. Selve tømmestasjonen er beskyttet av en rustfri kasse som man må lempe vekk. Kassen er festet i kaidekket med låser, for å holde den på plass når det blåser. Mellom containeren og oppå den ene låsen var det dumpet en komfyr med glass koketopp og glass stekeovnsdør. Den var blitt dumpet så glasset lå strødd. På komfyren var det festet en lapp. "Hvem har dumpat denne spisen her?' Det beste hadde vel vært å fått fjernet komfyren. Så i sum kan man vel si at følgende plasser ikke har fungerende tømmestasjoner:
Donsö (parkeringsplass for trålere og for kort slange.)
Hermanö (laste/losseplass der området er tatt opp av annen aktivitet.)
Kungshamn (bilhjulkai, rekkestøtteknekker ved lavvann. Man må være turner for å komme opp på kaia. Ikke for pensjonister.)
Der det fungerer:
Varberg (helt førsteklasses, beskyttet og grei tillegging, den beste av alle.)
Strömstad (men risikosport når det blåser fra vestlig kant, ellers helt toppers.)
Hermanö er i seg selv en topp vedlikeholdt perle. Det er altså så flott. Föreningen holder sports- og lekeplasser med utstyr.
Ellers treffer man en mengde hyggelige mennesker. Det kom inn en 31 fot seiler, sigende inn bak Hulda. Jeg gikk ut på brygga for å ta imot. Svenske pensjonister. Damen på fordekket. Fortøyningstauet lå i en bunt på dekket foran henne. Hun så fortvilet på meg: "Jag vet inte hva jag skal göra!". Tok fatt i båten. "Bare kom på land og hold båten, så skal jeg fikse det". Damen jumpet ned på brygga, lett som en kork. Jeg tok tauet og fortøyde. Mannen var ikke videre mer bevandret, fant ikke kryssholtet bak. Hjalp til, båten fortøyd for storm. Story: Han hadde seil siste gang for 35 år siden. Hans første kone døde, han ville ikke mer og solgte båten. Så traff han denne damen, som nå var i båt for første gang. Hadde aldri satt sine bein i en lystbåt tidligere i livet. Denne båten hadde de leid for en uke, bare for å prøve. Men helt ukjent med vannet var de ikke. For de hadde padlet kajakk rundt i Bohuslän i 30 år! Dessuten er de ivrige golfere. Så de hadde styrken og spensten. Vi pratet mye, og hyggelig. Samme med skipperen på Sunbeam. Så kom det en artig til:
Daisy fra England. Båten er spesiell. En blanding av seilkano og noe annet. To master som bærer seil. Brønn inne i båten med en Honda påhenger. Det er vel ikke det rareste, men mannskapet. To engelske gentlemen. Jeg er 1,80 høy (etter at jeg ramlet ned fra Hulda da hun var på land for noen år siden, før det var jeg 1,82). Den ene var minst like høy som meg. Den andre raget et god del høyere. De skulle bare innom for å se seg rundt, shoppe litt mat, gå på dass. Deretter skulle de ut til 'Kooo'nm'. 'Hææ??' Etter flere forsøk: "Koön". Oversatt: "Der kan du se hva slags problemer vi har når farvannsbeskrivelsen er på svensk, og vi aner ikke en gang hva disse bokstavene betyr!" Et par dager senere lå vi for anker i Danemark. Da kom de seilende opp gjennom sundet og landet i Hamburgsund. Så de fant veien. Han ene var av typen 'bleik, rød brite'. Frarøvet alt som er av brunende evne. Han var altså så knallrød, jeg har ikke sett noe verre. Han hadde trengt en uke regn.
Transporten her ute er i det vesentligste som på Donsö. Men kanskje mer trehjulsmopper med totaktsmotorer. Og noen sykler:
Nå er det riktignok noen år siden denne ble låst opp. Den var parkert på samme måten i fjor. Og den er dekket av spindelvev, som ikke kommer frem på bildet.
En liten perle til:
I tillegg kom jeg i kontakt med seks tyske jolleseilere. En mann og en dame i hver båt. Tre joller med senkekjøl. Etter noen dager med Alte Liebe, var jeg jo blitt en reser med utvidet vokabular på tysk. Ikke bare 'das ist nur alles scheize'. De kom og seilte inn til bryggen der Hulda lå. Det er ikke plassen for joller. Fikk geleidet dem inn til indre havn. De kokte sin mat og sov i jollene. Med diverse finurlige teltanordninger, helt topp.
Fra Hermanö utaskjærs til Kungshamn. Det krydde av folk og båter på Hermanö. For så vidt også en del båter i Kungshamn. Men da ettermiddagen kom, var vi tre som overnattet i indre havn. Kungshamn virker på nedadgående. Stengte restauranter. Det ene toalettet var møkkete og grisete. Det var i den offentlige delen. Såpedispenseren var tom. I betal-delen lakk dassen. Vannet rant ned mot sluket. Dorullen hadde kilt seg i holderen, umulig å få ut så mye som et frimerke av papir. Pris for Hulda SEK 290 pluss strøm SEK 50. Dette begynner å nærme seg Gribbestad. Det eneste positive er ICA på brygga, en meget bra butikk. Og hyggelige folk på Systembolaget. Så båter var innom og handlet, fant seg andre overnattingsplasser. Det var heller langt fra fullt i Smögen. Var innom og tittet. Da vi var på vei ut, kom Daisy fra Hermanö motrende inn.
Så skal jeg gi en vurdering av de forskjellige plassene, etter pris og kvalitet:
Vinneren er Gullholmen: SEK 160. Praktfull plass, hyggelig betjening, topp personell. Minus for septik
Nummer to, og meget nær er Varberg: SEK 250. Noe høyere pris oppveies av service og tilgjengelighet. Her kan man til og med vaske klær og kjøre tørketrommel, inkludert i prisen. Dusje til du går opp i liminga. Råbra betjening. Flott by og meget sentralt. 4 timer med tog til Oslo.
Donsö: SEK 270. Bra. ekstra for tøyvask, men ellers fritt. Bra butikk rundt bukten. Ikke mulig for Hulda å tømme septik når trålerene er inne.
Sist kommer Kungshamn: SEK 290 og pluss SEK 50 for el, som er inkludert hos de øvrige. Da jeg betalte for forbrukt strøm på Anholt, brukte jeg for DKK 11,00 på to døgn. En ting til er bra med Kungshamn. Det går en trapp fra sjøen og opp på Smögen-broen. Den trappen må jeg gå minst en gang hver dag. Trappen er inkludert i prisen. Utsikt mot W fra broen.
Da vi lå for anker i Danemark, dykket jeg ned og rensket propellen for rur. Det var da jeg fikk kinket i nakken. Farten for motor økte med 1 knop på gitt turtall.
Vi gikk for motor fra Kungshamn til Havstensund. Dog en del fra Fjällbacka til Gribbestad for seil. Kun genoa. Hulda går som et tog for bare genoaen. Vinden døde ved leden til Gribbestad. Slapp ankeret rett N for Havstensund. Fikk problemer med tømming av toalettet. Dagen etter skulle vi gå opp til hjemmehavn Strömstad. Seilte for genoaen. SW til W opp til 14 m/s, maks fart 8 knop. Det gikk unna så det peip. Septiktanken like tett. Tenkte at seiling og bølger skulle løsne proppen. Nix. Gikk inn til sugestasjonen i Strömstad havn. Uten fendere, kaien er ikke pr. kasse, og det blåste rett inn mot kaien. Den er vel kanskje fem meter lang, Hulda er 13 meter. Og man har anlagt flytebrygge for tanking av små fiskebåter ved en flytebrygge fortøyd til septikbryggen, der lå det en jäkel. Dessuten kom det inn et av skipene til Kustvärket som tok halve løpet. Hulda fikk manøvrert seg parallelt med septikbryggen. Men sideveis går det ikke å bremse. Så Hulda gikk i kaia med et par knop. Ikke så mye. Men når 17 ufendrede tonn treffer i to knop, er det så brygga krøllet seg.
Sugemekanismen er annerledes enn de fleste andre plassene. Les bruksanvisningen, da jeg holdt på kom en svenske å lurte på hvordan sakene fungerte. Det er ikke alle som noen gang har prøvd. Tror mye bæsj går i sjøen fremdeles. Lite trafikk på disse stasjonene. Opp med skrulokket. Satte i gang sugingen. Kom bare litt vann, og litt brunt. Satte vannslangen ned i sugehullet. Vann og septik strømmet ut av luftingen. Etter et par runder løsnet flaket som tydeligvis hadde parkert seg i tanken over tømmehullet. Da ble det fart i sakene. Fylte ferskvann og sugde opp et par ganger. Helt rent.
Hadde jeg bruk for baugpropell da jeg skulle ut? Definitivt. Ikke kommer jeg akterover, fiskebrygge og grunt. Ikke kommer jeg særlig forover, vil gå på land med pålandsvind. Kunne jeg brukt spring og bakket ut? Ville krasjet både kaia, fiskebåten og Kustvärket. Kulefender på akterskipet, full rulle på baugpropellen, Hulda svingte rundt. Da vi lå med hekken mot do-brygga, var det vel et par meter fra Hulda og bort til båtene som lå i gjestehavnen. Hadde det ligget to utenpå hverandre, hadde vi ikke kommet rundt. Men det er slikt vi vurderer før vi går inn på slike plasser.
Sommerturen ble avsluttet 28.06.2018 kl. 14:03. Ferien var på 486 nm. Snitt fart har vel vært på rundt 4,5 knop. Hulda er en typisk fem-knoper. Dieselforbruket datt med 2 liter/time (minst) etter at jeg var nede og fikk kink i nakken sammen med propellen. Dett var dett.
