Hulda
En liten oppdatering. Varme, Eber D4. Varmeren er montert omtrent 7- til 8 meter fra uttak lengst vekk. Tenker på dette med at man ikke merker noe om man legger inn ekstra obstruksjoner, ikke skjønner hvorfor man skal slippe ut varmen, og tetter båten. Hvorfor skal man ta kald uteluft når man kan kjøre varmeren på varm inneluft, og så videre. I dag er det i Strömstad 4 kuldegrader og 8 m/s vind fra SE, på skrått inn i hekken. Hulda er ikke dekket til. Termostaten er satt på 17 grader, og den er lokalisert ved nedgangen. Varmeren har varmet opp båten og den går på minimum: Her er måleren plassert på toppen av avfukteren i 'tørkerommet'. Det er her vi kan henge inn vått tøy og støvler. Uttaket er det som er lengst unna varmeren. Avfukteren er slått av for vinteren:
Når termometeret blir plassert oppå tørkeristen, ser det slik ut:
Nå er luften så tørr at den ligger utenfor måleområdet til hygrometeret. Og som nevnt, Eber går på minimum. Det høres er fjern tikking fra pumpen. Kan ikke høre støy fra luften som kommer ut av dysene. Når varmeren går for fullt, kan luften ut av dysene høres. Som skrevet over, i dag er det 4 kalde og signifikant 8 m/s der Huda er parkert. Uansett, etter en times tid, går innevarmen fra 3,1 grader og RF= 54 %, som det var i morges, og opp til 17 grader som termostaten er stilt inn på. I salongen er det 17,4 grader og RF= 38 %. Selve varmeren kan høres, den er ikke lukket inne enda, det kommer etter hvert. Denne varmeren er installert etter installasjonsanvisningen. Og for oss er det ikke noe som tilsier at vi skal montere noen ekstra fix for å få det til å virke eller fjerne generende støy, manglende varme osv.
Kanskje noe for @Bitteliten?
Skjøting av forseil, selvslående fokk. Den blå plastikken midt på bildet er ankerwinchen. Foran denne kommer kutterstaget ned med egen strammer. Fokken har kroker. Rett aktenfor winchen står det opp en sjakkel. Her er det koblet inn en talje og tau (skjøte) til den selvslående fokken. Det snør i dag. Poenget er at på Hulda går ikke skjøtet frem til punktet for kutterstaget. Nå står man ganske fritt når det gjelder montering av den slags på en jernbåt.
Selve den selvslående fokken har et par muligheter for skjøting, foruten selve skinnen:
Ved foten/dekksfestet tilskinnen, er det sveiset inn en doblingsplate med 10 millimeter hull. Her kan det sjakles inn et skjøtepunkt. Videre ved forre undervant er det en sjakkel der det kan sjakles inn et skjøtepunkt. I akterkant av overvantet er det sveiset inn en bøyle som også kan benyttes for skjøting av kryssfokken. Kryssfokken er tilstrekkelig til å drive Hulda forover med vinden inn forenom tvers, men da må det blåse mer enn 15 m/s.
For genoaen ser det slik ut:
Jeg vil tro at denne skjøtevognen er noe kraftigere enn den som Bitteliten har. Nå veier Hulda noen flere tonn, og er svært tung i bånn. Der vognen er nå, er 'normalposisjonen' for hård vind. UK Syversen har bommet lite grann, dette punktet skulle vært litt lenger akterover. Det kan se ut som om skinnen har en liten bøy i forkant av skjøtevognen. Og det har den. Aluprofilen er festet til et 10 millimeter flatjern, og genoaen har dratt by i hele greia. Samme på andre siden. Skinnen skal forsterkes i dette området.
Sånn ser det ut på Hulda. Festet ute i borde er ikke beregnet til skjøting av seil, det er for svakt.
