Edit History

Bare en liten oppatering.

Ray (Raymarine autopilot): Som skrevet tidligere fulgte jeg rådet fra 'Nikk' og satte inn bryter for å styre clutcfunksjonen til Ray. Erfaringen er at det fungerer. Ikke bare at det fungerer, det er mye bedre enn tidligere. Før så var det slik at Ray brukte litt tid for å tenke når clutchfunksjonen skulle engasjeres/kuttes. Tenke, tenke, tenke. Nå er det å klappe inn en bryter, bang vekk, og jeg kan manuelt ta over styringen. Eller jeg trenger å låse styringen, her har jeg låsing på rattet. I tung sjø glipper denne låsingen, og Hulda viker kurs. Med den nye funksjonen kan jeg ute eller inne engasjere clutchen selv om Ray ikke har startet og roret står pal låst. Beveger seg ikke en millimeter før jeg slår av strømmen. Enda en tilleggsfordel er at Ray har blitt mer responsiv. Jeg vurderer nå å kutte opplegget med joystick. Ray reagerer så momentant at behovet er borte når vi styrer fra innvendig styreposisjon. Det blir omtrent som å ha joystick.

Fjerning av halve vinkeljernet bak på roret: Styringen har blitt lettere, effekten ved sving er beholdt. Propellvannet går omtrent 75 grader på båtens lengdeakse ved 35 grader rorutslag. Nesten som Becker-ror. Nesten.

Ny Robertson: Heter Robert om bord. Det har vært litt av en historie. Først kjøpte vi saken, og leverandøren skulle merke den med vårt navn og legge den i hentehylla. Leverandøren hadde jo nettopp hatt fadesen med ikke å greie å reparere Ray. Vi mottok faktura og betalte. Tok en telefon: "Bare for å sjekke før jeg henter den, systemet er 12 V ?" "Naturligvis, to sekunder, skal sjekke for sikkerhets skyld. Duverden, den er 24 V". "OK, da hever vi kjøpet og dere refunderer beløpet". "Kjenner gutta i Egersund, dette skal vi fikse !" Så ble vi enige om at de skulle ha saken ferdig før ferien, og sende den over fjorden. Etter ferien, ingen Robert. Vi tok en tur over fjorden. Der lå dingsen med 12 V motor ved siden av. Men de skulle ta den med en gang. Og så skulle de sende den over med sin lokale forhandler på vår side av Oslofjorden, omgående! Men mannen ble sykemeldt. Så var vi ute i august, ringer og purrer. "Jada, nå ligger den klar her, skal bare fylle litt olje". "Er solenioden 12 V ?" "Oi, skal sjekke". Den var 24 V. De prøvde om den kunne funke på 12 V, hvilket den naturligvis ikke gjorde. Heve kjøpet, NU! Ok, fikk en tjanse til. De fant en solenid hos Parker i Tyskland. Sjefen skulle til Oslo og vi avtalte hentepunkt på østsiden av fjorden. Ingen sjef kom, han hadde måttet reise på jobb til Lofoten. Glemte å gi beskjed. Enda en bomtur. Til slutt tok vi enda en tur over til Vestsiden av fjorden, og nå var den pakket og klar. Det var for to uker siden. Det tok i praksis tre måneder å få Robert i hus. Jeg begynte å bli nervøs for at vi verken skulle se innbetalte penger eller Robert. Jeg får ikke testet den nye Robert før enn til våren, håper den fungerer som den skal. I mellomtiden kjører 'Robert den eldre'. Men solenoiden på 'Robert den eldre' er så varm at jeg ikke kan holde fingeren på den mer enn noen sekunder. Der går det mye unødvendig strøm. Det blir aldri helt perfekt.

I morgen er det Valdres og møkk fra mus og røyskatt igjen. Mus er ikke noe stort problem. Røyskatt som har spist nok mus driter noe helt hinsides. Jeg fant også en halv skjære inniblant isolasjonen. De lager ganger i isolasjonen, lager ganger, pisser og driter:

Jeg har ikke hjerte til å selge noe slik når jeg har blitt klar over det. Noen som kjøper hytta setter kanskje en gravemaskin i den og river. 4,6 mål flat og sydvendt tomt på fjell 950 moh er kanskje bra i seg selv. Men det kan også være en blakk familie som har strukket seg til det ytterste. Og har ti tommeltotter midt i handa. Da er det ikke greit. Derfor jobbes det nå iherdig med å lokalisere innganger for smågnagerene. Og så blir loftet slik:

Isolasjonen øker fra 10- til over 30 cm på oppbevaringsloftet. På toppen 18 mm OBS 'for fuktig miljø'. På innerste loftet, luken i veggen, øker isolasjonen fra 10- til 40 cm. Uten innslag av mus og røyskatt. Faren for musepest er overhengende:

Derfor blir det ikke mye Hulda for tiden.

Bare en liten oppatering.

Ray (Raymarine autopilot): Som skrevet tidligere fulgte jeg rådet fra 'Nikk' og satte inn bryter for å styre clutcfunksjonen til Ray. Erfaringen er at det fungerer. Ikke bare at det fungerer, det er mye bedre enn tidligere. Før så var det slik at Ray brukte litt tid for å tenke når clutchfunksjonen skulle engasjeres/kuttes. Tenke, tenke, tenke. Nå er det å klappe inn en bryter, bang vekk, og jeg kan manuelt ta over styringen. Eller jeg trenger å låse styringen, her har jeg låsing på rattet. I tung sjø glipper denne låsingen, og Hulda viker kurs. Med den nye funksjonen kan jeg ute eller inne engasjere clutchen selv om Ray ikke har startet og roret står pal låst. Beveger seg ikke en millimeter før jeg slår av strømmen. Enda en tilleggsfordel er at Ray har blitt mer responsiv. Jeg vurderer nå å kutte opplegget med joystick. Ray reagerer så momentant at behovet er borte når vi styrer fra innvendig styreposisjon. Det blir omtrent som å ha joystick.

Fjerning av halve vinkeljernet bak på roret: Styringen har blitt lettere, effekten ved sving er beholdt. Propellvannet går omtrent 75 grader på båtens lengdeakse ved 35 grader rorutslag. Nesten som Becker-ror. Nesten.

Ny Robertson: Heter Robert om bord. Det har vært litt av en historie. Først kjøpte vi saken, og leverandøren skulle merke den med vårt navn og legge den i hentehylla. Leverandøren hadde jo nettopp hatt fadesen med ikke å greie å reparere Ray. Vi mottok faktura og betalte. Tok en telefon: "Bare for å sjekke før jeg henter den, systemet er 12 V ?" "Naturligvis, to sekunder, skal sjekke for sikkerhets skyld. Duverden, den er 24 V". "OK, da hever vi kjøpet og dere refunderer beløpet". "Kjenner gutta i Egersund, dette skal vi fikse !" Så ble vi enige om at de skulle ha saken ferdig før ferien, og sende den over fjorden. Etter ferien, ingen Robert. Vi tok en tur over fjorden. Der lå dingsen med 12 V motor ved siden av. Men de skulle ta den med en gang. Og så skulle de sende den over med sin lokale forhandler på vår side av Oslofjorden, omgående! Men mannen ble sykemeldt. Så var vi ute i august, ringer og purrer. "Jada, nå ligger den klar her, skal bare fylle litt olje". "Er solenioden 12 V ?" "Oi, skal sjekke". Den var 24 V. De prøvde om den kunne funke på 12 V, hvilket den naturligvis ikke gjorde. Heve kjøpet, NU! Ok, fikk en tjanse til. De fant en solenid hos Parker i Tyskland. Sjefen skulle til Oslo og vi avtalte hentepunkt på østsiden av fjorden. Ingen sjef kom, han hadde måttet reise på jobb til Lofoten. Glemte å gi beskjed. Enda en bomtur. Til slutt tok vi enda en tur over til Vestsiden av fjorden, og nå var den pakket og klar. Det var for to uker siden. Det tok i praksis tre måneder å få Robert i hus. Jeg begynte å bli nervøs for at vi verken skulle se innbetalte penger eller Robert. Jeg får ikke testet den nye Robert før enn til våren, håper den fungerer som den skal. I mellomtiden kjører 'Robert den eldre'. Men solenoiden på 'Robert den eldre' er så varm at jeg ikke kan holde fingeren på den mer enn noen sekunder. Der går det mye unødvendig strøm. Det blir aldri helt perfekt.

I morgen er det Valdres og møkk fra mus og røyskatt igjen. Mus er ikke noe stort problem. Røyskatt som har spist nok at mus driter noe helt hinsides. Jeg fant også en halv skjære inniblant isolasjonen. De lager ganger i isolasjonen, lager ganger, pisser og driter:

Jeg har ikke hjerte til å selge noe slik når jeg har blitt klar over det. Noen som kjøper hytta setter kanskje en gravemaskin i den og river. 4,6 mål flat og sydvendt tomt på fjell 950 moh er kanskje bra i seg selv. Men det kan også være en blakk familie som har strukket seg til det ytterste. Og har ti tommeltotter midt i handa. Da er det ikke greit. Derfor jobbes det nå iherdig med å lokalisere innganger for smågnagerene. Og så blir loftet slik:

Isolasjonen øker fra 10- til over 30 cm på oppbevaringsloftet. På toppen 18 mm OBS 'for fuktig miljø'. På innerste loftet, luken i veggen, øker isolasjonen fra 10- til 40 cm. Uten innslag av mus og røyskatt. Faren for musepest er overhengende:

Derfor blir det ikke mye Hulda for tiden.