Hulda
Det ble Biltema skiver denne gangen også. Så var det elektroder, det var en historie for seg selv.
Ringte til Tools i Moss:
Her snakket jeg med en dame. Jeg ville ha OK 63.20 eller 63.30 i 2,0- og 1,6 mm. Jada, sa damen, det har vi i 2,0 mm på lager i Bodø. 1,6 mm lagerfører vi ikke. Da jeg lurte på om de kunne bestille, var svaret at det ikke lot seg gjøre, fordi det ikke var lagerstandard. Etter hvert kom det frem at telefonnummeret til Tools i Moss var en dame som satt sentralt et eller annet sted i Norge og ikke hadde peiling på elektroder. Men hun var kjapp på PC'en, det skal hun ha. Prisen var hinsides.
Ringte Würth i Moss:
Her snakket jeg med en mann som faktisk var plassert i butikken i Moss. Hyggelig og forekommende. De hadde 63.20 i 2,0 på lager. De handlet med proffmarkedet. Bestille 1,6 mm kunne gjøres, men leveringstiden var 2- til 3 uker. Prisen fullstendig hinsides.
Ringte til Ahlsell i Moss:
Pratet litt frem og tilbake. 63.20 og 63.30. Jeg ville ha 63.30, den er mer sveisevennlig, lettere re-start, men svakere. De hadde 63.20 på lager i 2,0 mm. Det ville ta et par dager å skaffe 1,6 mm. De har ikke kasse, slik at kunder som ikke har konto må dra kortet. Jeg er verdensmester i å dra kortet, OK. "Da får du SMS når varene ligger klare her". SMS kom etter to dager. Prisen fornuftig. Beklaget at det ble 63.20 og at det ikke var 1,6-, men 1,7 mm.
Ahlsell i Moss stakk av med seieren innen kommunikasjon, fleksibilitet i organisasjonen, produktkunnskap, pris og alt mulig annet man kan tenke seg.
En liten betraktning om skrog på seilere og greier, fundert litt på dette etter diskusjoner her på baatplassen. Selv mener jeg at de forskjellige utformingene har sine ulemper og fordeler. Det samme har forskjellige materialvalg. Det samme gjelder tidspoker og materialer tilgjengelige. Som at Colin Archer ville meget sikkert ikke bygget redningsskøyter som spissgattere med klyverbom og skrog i eik. Han var ganske radikal, i og for seg, og båtene ville nok blitt selvrettende greier i karbonfiber. Går vi fra salige Colin og til 30-tallet, dukker det opp regattamaskiner som var så smale at de stod som spett i vannet, vantene på disse langsmale monstrenen måtte bygges ut- og på utsiden av skroget for å få nok moment til å holde masten. Hver generasjon hadde det eneste riktige. Og jeg er av den generasjonen der man bedrev diskusjoner om formstabilitet kontra vektstabilitet, og hvor man burde lande. For også dette er et kompromiss. En formstabil båt har mye av sin stabilitet fundert i skrogformen. En skoeske på vannet er et slikt eksempel på en formstabil båt. En utpreget vektstabil båt er de omtalte 30-tallets regattamaskiner. Det er ikke en båt som slår sistnevnte i kryss mot vinden og fart i smul sjø. Samtidig som det ikke er noe som slår en formstabil båt på lens og slør. Hvis man tar Hulda som et eksempel:
Så er skroget et typisk kompromiss. Hadde jeg lagt sideplatene (den røde delen) lenger ned, ville bunnen, gitt konstant bredde, blitt flatere. Hadde gått helt utmerket. Hadde jeg laget hekke bredere, ville lenseegenskapene blitt myyye bedre, men jeg ville fått en baug som ville slå i motsjø. Nå har jeg en båt som beveger seg mykt og fint uansett vær, det er hva vi var ute etter:
Glem rygghavariet som ligger og pynter i forgrunnen.
Og slik kan man fortsette. Så Hulda er kompromisset med ikke stor fart, mot meget høy styrke. Og dette betyr mer masse. Hulda er kompromisset på det settet at det skal lite vind til før båten krenger ned til 10- til 15 grader. Over dette kreves relativt mye vind. Altså, Hulda er i stor grad vektstabil. Det skal nesten ingenting til før vi krenger når vi er under seil. Her er et eksempel:
Se wateret inne i den sorte sirkelen. Båten krenger mot SB. Hvorfor? Jo, jeg har fjernet en septiktank og ryddet sidelugaren der tanken måtte ut. Det handler om 40 kg ute i borde for å sende 17 tonn seilbåt ut av lodd. Og hvorfor et ikke lengdebobla i midten? Har stæsjet for mye dritt inn i aktern på båten. På en moderne flygepapp ville ikke dette merkes. Tror man må nøye vurdere hvilke egenskaper man er ute etter. Og det ene er nødvendigvis ikke verre eller bedre enn det andre, sett ut fra brukerens ønsker.
