Hulda
Lenger oppi her skrev jeg om septiktanken. Når det er rått og jævlig i garasjen, alt stålet dugger når det blir varmet opp, så er det kul kramp å sveise tynnplate med pinne. Dette vet jeg, må være mistanke om promille, som gjør at det går galt. Så, nå kan en eller annen melde fra til moderator, så blir denne tråden satt usynlig. Jeg har tråds alt kone og barn som kan ta skade. Og så får jeg et spark bak, og bruker tiden til noe mer fornuftig enn å flikke på denne tråden.
Derfor ventet jeg med septiken til det ble folka vær. Tok meg et par timer i dag for å sveise rørene for septik inn og lufting. Deretter sveise lokket på plass. Det tar forbausende kort tid når ting spiller på lag. Innsveising av rørene helt ut i kanten at platen ga som forventet skikkelig krymp. Se under:
Noen ville vel fått hetta av slik bukling. Men med litt godsnakking:
Rørene er for øvrig sveiset fast fra septiksiden for ikke å skape inneslutninger som vil gi spaltkorrosjon, garantert. Og det var en av feilene fra de som lagde tanken en gang i verden. Det som står igjen er frisering av sveiser og fiksing av rørene ut av tanken. De skal ikke se slik ut som på bildet over.
Så da var siste endebunnen på plass. Ikke så dårlig sveis av en skranglete 75-åring. Det har noe med syn og skjelving å gjøre, utholdenhet å kunne sitte i én ubekvem stilling å sveise en hel pinne. Mye lettere med andre sveiseformer i så måte. En av gutta jeg jobbet sammen med på Statfjord A, mente han måtte slutte som sveiser da han var 50 år. Det var grensen for hvor lenge syn og koordinasjon ville være med når det gjaldt presisjonssveising.
Neste er å passere grensen til Sverige, og det å kunne komme tilbake igjen, uten å bli parkert i karantene.
