Edit History

Takk, takk. Da er vi tilbake til normalen igjen. Det ville hjelpe med snor og fjær for å holde slipemaskinen. På vertikale flater. Beklageligvis er mesteparten av Hulda tilnærmet horisontal. Det er slik at noen ganger kan man med fordel gå tilbake til det man brukte før skjøteledningen var allemannseie, nemlig malingsskrapen. Som man ser av presentpresentasjonen over, midt på, er det to flate pakker. Dette er vanlige stålskjær til Biltema malingsskrape. Bredde 50 mm. Den slipes litt ned i kantene, ikke skarpe kanter. Da skjærer den maling så det suser. Problemet er knallhard 2-komp. primer. Konsistensen blir som toppcoat. Og denne primeren har sluppet her og der. Og så får jeg blanding av bunnstoff og primer som tynt støv nedover halsen, som gir utslett og kløe nå i varmen.

Her er stort sett utstyret:

Krakken er støtte for motorbåter. Den har en universalleddfunksjon under setet. Så jeg kan vingle hit og dit. Tok et krafttak med skrapen og beina ble for lette. Setet snurret, jeg pivioterte en halv halling og landet på ryggen oppi full bøtte med avfall. Malingavfallet sprutet utover, skaftet på feiekosten knakk. Feiebrettet er i blikk og det holdt. Jeg er feit i ryggen, så den holdt også. Så her er det skrape, fil og sparkelspade som gjør jobben. Halve jobben er å kunne sette opp skrapen. Det er ikke mange dragene mellom hver gang filen brukes. Det ligger en pakke våtservietter der. Suverende til å gjøre ren pustemasken. Når krakken blir for høy, tar jeg av setet. Det kommer til syne et rør. Jeg legger en plankebit over røret for å ha som sete. Det er om å gjøre å holde balansen. Slik at det ikke bir Rør i Rectum. Skal være ubehagelig. På en uke har jeg kommet drøyt halvveis med undervannsskroget:

Og nå funker internett igjen. Plutslig forsvinner det.

Takk, takk. Da er vi tilbake til normalen igjen. Det ville hjelpe med snor og fjær for å holde slipemaskinen. På vertikale flater. Beklageligvis er mesteparten av Hulda tilnærmet horisontal. Det er slik at noen ganger kan man med fordel gå tilbake til det man brukte før skjøteledningen var allemannseie, nemlig malingsskrapen. Som man ser av presentpresentasjonen over, midt på, er det to flate pakker. Dette er vanlige stålskjær til Biltema malingsskrape. Bredde 50 mm. Den slipes litt ned i kantene, ikke skarpe kanter. Da skjærer den maling så det suser. Problemet er knallhard 2-komp. primer. Konsistensen blir som toppcoat. Og denne primeren har sluppet her og der. Og så får jeg blanding av bunnstoff og primer som tynt støv nedover halsen, som gir utslett og kløe nå i varmen.

Her er stort sett utstyret:

Krakken er støtte for motorbåter. Den har en universalleddfunksjon under setet. Så jeg kan vingle hit og dit. Tok et krafttak med skrapen og beina ble for lette. Setet snurret, jeg pivioterte en halv halling og landet på ryggen oppi full bøtte med avfall. Malingavfallet sprutet utover, skaftet på feiekosten knakk. Feiebrettet er i blikk og det holdt. Jeg er feit i ryggen, så den holdt også. Så her er det skrape, fil og sparkelspade som gjør jobben. Halve jobben er å kunne sette opp skrapen. Det er ikke mange dragene mellom hver gang filen brukes. Det ligger en pakke våtservietter. Suverende til å gjøre ren pustemasken. Når krakken blir for høy, tar jeg av setet. Det kommer til syne et rør. Jeg legger en plankebit over røret for å ha som sete. Det er om å gjøre å holde balansen. Slik at det ikke bir Rør i Rectum. Skal være ubehagelig. På en uke har jeg kommet drøyt halvveis med undervannsskroget:

Og nå funker internett igjen. Plutslig forsvinner det.

Takk, takk. Da er vi tilbake til normalen igjen. Det ville hjelpe med snor og fjær for å holde slipemaskinen. På vertikale flater. Beklageligvis er mesteparten av Hulda tilnærmet horisontal. Det er slik at noen ganger kan man med fordel gå tilbake til det man brukte før skjøteledningen var allemannseie, nemlig malingsskrapen. Som man ser av presentpresentasjonen over, midt på, er det to flate pakker. Dette er vanlige stålskjær til Biltema malingsskrape. Bredde 50 mm. Den slipes litt ned i kantene, ikke skarpe kanter. Da skjærer den maling så det suser. Problemet er knallhard 2-komp. primer. Konsistensen blir som toppcoat. Og denne primeren har sluppet her og der. Og så får jeg blanding av bunnstoff og primer som tynt støv nedover halsen, som gir utslett og kløe nå i varmen.

Her er stort sett utstyret:

Krakken er støtte for motorbåter. Den har en universalleddfunksjon under setet. Så jeg kan vingle hit og dit. Tok et krafttak med skrapen og beina ble for lette. Setet snurret, jeg pivioterte en halv halling og landet på ryggen oppi full bøtte med avfall. Malingavfallet sprutet utover, skafetet på feiekosten knakk. Feiebrettet er i blikk og det holdt. Jeg er feit i ryggen, så den holdt også. Så her er det skrape, fil og sparkelspade som gjør jobben. Halve jobben er å kunne sette opp skrapen. Det er ikke mange dragene mellom hver gang filen brukes. Det ligger en pakke våtservietter. Suverende til å gjøre ren pustemasken. Når krakken blir for høy, tar jeg av setet. Det kommer til syne et rør. Jeg legger en plankebit over røret for å ha som sete. Det er om å gjøre å holde balansen. Slik at det ikke bir Rør i Rectum. Skal være ubehagelig. På en uke har jeg kommet drøyt halvveis med undervannsskroget:

Og nå funker internett igjen. Plutslig forsvinner det.