Jump to content

Edit History

Hulda

Hulda

Takker, takker!

 

By George, we have allready havna langt bake her. Had problems finding myself. We have to go international, have been speaking to Sweeds, Estonians, Germans and Norwegians! And the job is killing me. I have sår i trynet fra allergi mot bottomstuff- and epoxystøv. Nå greier vel selv ikke en svenske med tilleggsutdannelse å følge dette vrøvlet her. Mer seriøst. Men noe artige observasjoner er gjort. 35 fot motorbåt etter coronaperiode i Strömstad:

20210720_131509.jpg.b31bac296d0783199507ff68e8384825.jpg

Altså, dette er et betydelig lass. En halv vanlig, norsk trillebår. Etter en enkel høytrykkspyling. Den ene båten etter den andre kommer inn som har ligget ute to coronaår. Container etter container med råtne skjell går ut. Miljøaspektet begynner jeg å tvile på. Når kobberoksid, som er et vanlig opptredende grunnstoff, er løsningen. Så ikke klag på batterier i båt. Groningen på Hulda etter to år kunne fått plass på en middagstallerken etter to fulle år i sjøen.

 

Ellers gnager og skraper/sliper jeg. Koblet til støvsuger. Har fått av mesteparten av det som skal av under vannlinjen. Jeg har sår i ansiktet fra støvet, selv om jeg ser slik ut under jobb:

20210715_105241.jpg.d7641308bdbd4321a3fe7df4216417e5.jpg

Ser ut som en koreansk verftsarbeider på 70-tallet. Like forbanna feier støvet inn under hjelmen og opp der jeg fra naturens side en gang i tiden var forsynt med hår. Nå er det svette og sår.

 

I går kom det første strøket med maling på plass:

20210719_175716.jpg.c547abf86d077c1611b60e441646c17d.jpg

Ikke forbanna imponerende. I hovedsak har jeg jobbet med mailingskrape fra Biltema, eksenterslipere fra Clas Ohlson og Bosch. I dag ga begge opp ånden. Først trodde jeg at det var feil på strømmen, at det var 400 V ut på linja. For begge maskinene oppførte seg plutslig som vinkelslipere på sterioider. Tilkoblet støvsuger gikk på håytrykk, men sugde ikke opp mer enn 10 % av produsert støv. På ti minutter avvirket jeg mer areale enn det for en lunch siden greide å avvirke på to timer. Samtidig tålte ikke maskinene belastning, og de blir gloheite. Tenker vi lar dem fortsette en stund til som overhoppheta fruentimmere. Problemet er at jeg støver ned og må dusje to ganger om dagen. I motsetningen til den vanlige månedsdusjen.

 

Annet interessant? Tja. Det kom opp en nordmann som hadde gått på ved Breivik på Sydkoster. Da han hadde forlatt plassen ved siden av meg, kom en annen motorbåt, svenske denne gangen, som hadde gått på Nordmannen, som har ligget W av Sydkoster siden siste istid. Og et par andre. I løpet av en drøy uke. Den ene båte blir taua inn etter den andre. Strömstad Marina tar imot alle. Virker som de har en proffesjonell holdning. Og fikser ting kjapt. Gutta som jeg har sett hittil er i hvert fall dyktige nok. Har ikke oppdaget noen 'cowboy-aktiviteter'.

 

Har en artig en. Det kom opp en ca. 45 fot plastbåt som er rigget som stagseilskonnert. Herr og fru stagseil seilte jorden rundt for åtte år siden. Den gangen i en svensk 27-foter. Den var så løen da de kom hjem at det var ikke et skott som satt skikkelig fast. Utrustning ble plukket av for salg og skroget gikk til gjennvinning. Neste prosjekt, nå med to døtre, er å seile jorden rundt. Holdt ikke med en gang. Altså, Hulda kan skryte av Læsø rundt fire ganger. Så da startet man med en 'midten av 1980'-båt for å seile fra Göteborg, rundt Skagen og videre rundt. Oppe i Norra Bohuslän fant Leyland-dundra ut at den ikke likte sjøvangen. Stakk av fra motorfundamentene, knakk et skott, bøyde propellakslingen og stanset. Derfor er damen på land for fiksing. Nytt cutlesslager, ny aksling, bytte propell og så videre rundt Skagens Rev. Ny motor var på forhånd budsjettert. Men 700 kg Leyland er det nok vanskelig å bli kvitt, de har det med å holde et havari eller to. Jernklumpen gir ikke mer enn 120 hk.

 

Det kommer mer, det kommer mer. Nå sitter jeg og depper sammen med ei daff rype fra Skottland. Som hevder å være berømt, attpå til.

 

Oooog, jeg må legge til. Da den heldaffe eksentersliperen fikk dop og gira opp til 14000 rpm mens gnistspruten sto ut fra børstene, glapp jeg maskinen. Slipepapiret kuttet flenge i kjeledressen fra BP. Og fikset et 5 cm hakk i kneet:

20210720_192452.jpg.ecbd91dc179699e7feaa2b2445f0af93.jpg

Ville ikke lagt ut bildet hvis det ikke var for at jeg har slike vakre og ungdommelige knær. Samme kneet som jeg krykker rundt med, så jeg gir faen.

Hulda

Hulda

Takker, takker!

 

By George, we have allready havna langt bake her. Had problems finding myself. We have to go international, have been speaking to Sweeds, Estonians, Germans and Norwegians! And the job is killing me. I have sår i trynet fra allergi mot bottomstuff- and epoxystøv. Nå greier vel selv ikke en svenske med tilleggsutdannelse å følge dette vrøvlet her. Mer seriøst. Men noe artige observasjoner er gjort. 35 fot motorbåt etter coronaperiode i Strömstad:

20210720_131509.jpg.b31bac296d0783199507ff68e8384825.jpg

Altså, dette er et betydelig lass. En halv vanlig, norsk trillebår. Etter en enkel høytrykkspyling. Den ene båten etter den andre kommer inn som har ligget ute to coronaår. Container etter container med råtne skjell går ut. Miljøaspektet begynner jeg å tvile på. Når kobberoksid, som er et vanlig opptredende grunnstoff, er løsningen. Så ikke klag på batterier i båt. Groningen på Hulda etter to år kunne fått plass på en middagstallerken etter to fulle år i sjøen.

 

Ellers gnager og skraper/sliper jeg. Koblet til støvsuger. Har fått av mesteparten av det som skal av under vannlinjen. Jeg har sår i ansiktet fra støvet, selv om jeg ser slik ut under jobb:

20210715_105241.jpg.d7641308bdbd4321a3fe7df4216417e5.jpg

Ser ut som en koreansk verftsarbeider på 70-tallet. Like forbanna feier støvet inn under hjelmen og opp der jeg fra naturens side en gang i tiden var forsynt med hår. Nå er det svette og sår.

 

I går kom det første strøket med maling på plass:

20210719_175716.jpg.c547abf86d077c1611b60e441646c17d.jpg

Ikke forbanna imponerende. I hovedsak har jeg jobbet med mailingskrape fra Biltema, eksenterslipere fra Clas Ohlson og Bosch. I dag ga begge opp ånden. Først trodde jeg at det var feil på strømmen, at det var 400 V ut på linja. For begge maskinene oppførte seg plutslig som vinkelslipere på sterioider. Tilkoblet støvsuger gikk på håytrykk, men sugde ikke opp mer enn 10 % av produsert støv. På ti minutter avvirket jeg mer areale enn det for en lunch siden greide å avvirke på to timer. Samtidig tålte ikke maskinene belastning, og de blir gloheite. Tenker vi lar dem fortsette en stund til som overhoppheta fruentimmere. Problemet er at jeg støver ned og må dusje to ganger om dagen. I motsetningen til den vanlige månedsdusjen.

 

Annet interessant? Tja. Det kom opp en nordmann som hadde gått på ved Breivik på Sydkoster. Da han hadde forlatt plassen ved siden av meg, kom en annen motorbåt, svenske denne gangen, som hadde gått på Nordmannen, som har ligget W av Sydkoster siden siste istid. Og et par andre. I løpet av en drøy uke. Den ene båte blir taua inn etter den andre. Strömstad Marina tar imot alle. Virker som de har en proffesjonell holdning. Og fikser ting kjapt. Gutta som jeg har sett hittil er i hvert fall dyktige nok. Har ikke oppdaget noen 'cowboy-aktiviteter'.

 

Har en artig en. Det kom opp en ca. 45 fot plastbåt som er rigget som stagseilskonnert. Herr og fru stagseil seilte jorden rundt for åtte år siden. Den gangen i en svensk 27-foter. Den var så løen da de kom hjem at det var ikke et skott som satt skikkelig fast. Utrustning ble plukket av for salg og skroget gikk til gjennvinning. Neste prosjekt, nå med to døtre, er å seile jorden rundt. Holdt ikke med en gang. Altså, Hulda kan skryte av Læsø rundt fire ganger. Så da startet man med en 'midten av 1980'-båt for å seile fra Göteborg, rundt Skagen og videre rundt. Oppe i Norra Bohuslän fant Leyland-dundra ut at den ikke likte sjøvangen. Stakk av fra motorfundamentene, knakk et skott, bøyde propellakslingen og stanset. Derfor er damen på land for fiksing. Nytt cutlesslager, ny aksling, bytte propell og så videre rundt Skagens Rev. Ny motor var på forhånd budsjettert. Men 700 kg Leyland er det nok vanskelig å bli kvitt, de har det med å holde et havari eller to. Jernklumpen gir ikke mer enn 120 hk.

 

Det kommer mer, det kommer mer. Nå sitter jeg og depper sammen med ei daff rype fra Skottland. Som hevder å være berømt, attpå til.



×
×
  • Create New...