Jump to content

Edit History

Hulda

Hulda

 

 

 

Milde himmel for noe styr. Nå kan jeg kanskje begynne å skrive. 

 

Kommer tilbake til dette med vanvittig mye vedlikehold på stålbåter. Her er to dager gammelt bilde av Hulda langskips:

20220125_133719.jpg.4d03ef3b3862e84bb82df7d7f475eadf.jpg

Det som er rødt er maling fra juni 2014, opprinnelig en del rødere. Nå er damen falmet tomatfarget og matt. Det hadde sikkert hjulpet med vask og polering et par ganger i løpet av sesongen. Men her ligger det ute hele året, uten verken vask eller polering. Dekk og overbygg ble malt i mai 2016, og er OK. Overdelen blir vasket hver sommer, kraftvask fra bondebutikken og høytrykkspyler. Er fremdeles helt greit. Hadde tenkt og male dekket med noe som gir godt grip om vinteren. Det er noe som heter OwlGrip, men den malingen er 1-komponent, og uaktuelt av den grunn. Funderer videre.

 

Ellers så jeg en danske på YouTube som hadde fått laget seg nedgang og dør fra cockpit i iroko. Treverket minnet av farge mer om ramin. Men han håpet at det skulle mørkne til mahognyfarge etter hvert. Da tror jeg han skal vente forbanna lenge, for skikkelig iroko ser slik ut:

20220128_150632.jpg.8d4f7430c9062a14e0d507c5c7c154f9.jpg

Det avispapiret han brukte, er det ikke håp for.

 

Så har vi et lite triks for fylling av diesel fra kanne. Problemet mitt har alltid vært at om vinteren er plastslangen jeg bruker stiv som armeringsjern. Her er trikset:

20220128_122211.jpg.11017fbd96a5111138efc31d5821667f.jpg

Inne i slangen har jeg stukket et kobberrør. Da holder slangen seg i bunnen av kannen. 

20220128_122003.jpg.8d118764dd4865813f36c64d8d39926c.jpg

Jeg får ut tilnærmet alt. Kun noen få centiliter igjen i kannene. Uten søl og minimalt med banning. 

 

Snekringen rusler videre. De som tror at det jeg gjør skjer uten besvergelser, svette, feilskjær og ukvemsord, må tro en gang til. Det er en av grunnene til at jeg ikke kan legge ut på YouTube. Det ville blitt utstedt fatwa og inkvisisjon. Men her kom endelisten på plass som avslutting på trinnet i forpiggen. Blir ferdig i morgen. Limt og skrudd med messingskruer:

20220128_142144.jpg.0740067728ddf6c0a88150a3e158754f.jpg

Et lite dypp med vaselin, så sklir skruene glatt inn. Plugger (heter 'kapuner') er laget med verktøy fra Biltema. De selger kapunbor i millimeter og ditto bor i tommer. Det går ikke i hopes uten pussing og banning. Det er så få slike jeg trenger nå, at jeg gidder ikke å bale med det. Fikses med sandpapir. Har et annet sett hjemme der sakene matcher.

 

Neste post på programmet er diverse kanting. Etter grovtilpassing:

20220128_153421.jpg.ac47e44fc7e2a88dbe0493a15839c23f.jpg20220128_153427.jpg.ea4ba5bfe24679420782b461efb9029f.jpg20220128_153444.jpg.c4311667ec562bb117a90184d6707705.jpg

Så skal etter en del besvergelser det rette biten møte den buede biten. Og det skal se ut som hel ved. Tro det den som kan.

 

Men følg med, følg med. Her skjer det saker og ting. Skal til Son på søndag kveld. Tilbake til Strömstad tirsdag. Da kommer datteren innom for overnatting og videre på jobb. Der er hun den eneste på jobben som ikke har grøfta med Covid de siste fire ukene. Slik sett er det lovbrudd å omgås med damen. Hun fikk først Covid da viruset kom (og ble skikkelig syk), har deretter fått to doser med Pfitzer (er det vel det heter). Slik sett har hun greid seg bra så langt. Men hun jobber innen 'omsorgstjenesten' og blir viktigere og viktigere, inntil regjeringen slipper opp. Og lar oss alle bli smittet.

 

Hulda

Hulda

 

 

 

Milde himmel for noe styr. Nå kan jeg kanskje begynne å skrive. 

 

Kommer tilbake til dette med vanvittig mye vedlikehold på stålbåter. Her er to dager gammelt bilde av Hulda langskips:

20220125_133719.jpg.4d03ef3b3862e84bb82df7d7f475eadf.jpg

Det som er rødt er maling fra juni 2014, opprinnelig en del rødere. Nå er damen falmet tomatfarget og matt. Det hadde sikkert hjulpet med vask og polering et par ganger i løpet av sesongen. Men her ligger det ute hele året, uten verken vask eller polering. Dekk og overbygg ble malt i mai 2016, og er OK. Overdelen blir vasket hver sommer, kraftvask fra bondebutikken og høytrykkspyler. Er fremdeles helt greit. Hadde tenkt og male dekket med noe som gir godt grip om vinteren. Det er noe som heter OwlGrip, men den malingen er 1-komponent, og uaktuelt av den grunn.

 

Ellers så jeg en danske på YouTube som hadde fått laget seg nedgang og dør fra cockpit i iroko. Treverket minnet av farge mer om ramin. Men han håpet at det skulle mørkne til mahognyfarge etter hvert. Da tror jeg han skal vente forbanna lenge, for skikkelig iroko ser slik ut:

20220128_150632.jpg.8d4f7430c9062a14e0d507c5c7c154f9.jpg

Det avispapiret han brukte, er det ikke håp for.

 

Så har vi et lite triks for fylling av diesel fra kanne. Problemet mitt har alltid vært at om vinteren er plastslangen jeg bruker stiv som armeringsjern. Her er trikset:

20220128_122211.jpg.11017fbd96a5111138efc31d5821667f.jpg

Inne i slangen har jeg stukket et kobberrør. Da holder slangen seg i bunnen av kannen. 

20220128_122003.jpg.8d118764dd4865813f36c64d8d39926c.jpg

Jeg får ut tilnærmet alt. Kun noen få centiliter igjen i kannene. Uten søl og minimalt med banning. 

 

Snekringen rusler videre. De som tror at det jeg gjør skjer uten besvergelser, svette, feilskjær og ukvemsord, må tro en gang til. Det er en av grunnene til at jeg ikke kan legge ut på YouTube. Det ville blitt utstedt fatwa og inkvisisjon. Men her kom endelisten på plass som avslutting på trinnet i forpiggen. Blir ferdig i morgen. Limt og skrudd med messingskruer:

20220128_142144.jpg.0740067728ddf6c0a88150a3e158754f.jpg

Et lite dypp med vaselin, så sklir skruene glatt inn. Plugger (heter 'kapuner') er laget med verktøy fra Biltema. De selger kapunbor i millimeter og ditto bor i tommer. Det går ikke i hopes uten pussing og banning. Det er så få slike jeg trenger nå, at jeg gidder ikke å bale med det. Fikses med sandpapir. Har et annet sett hjemme der sakene matcher.

 

Neste post på programmet er diverse kanting. Etter grovtilpassing:

20220128_153421.jpg.ac47e44fc7e2a88dbe0493a15839c23f.jpg20220128_153427.jpg.ea4ba5bfe24679420782b461efb9029f.jpg20220128_153444.jpg.c4311667ec562bb117a90184d6707705.jpg

Så skal etter en del besvergelser det rette biten møte den buede biten. Og det skal se ut som hel ved. Tro det den som kan.

 

Men følg med, følg med. Her skjer det saker og ting. Skal til Son på søndag kveld. Tilbake til Strömstad tirsdag. Da kommer datteren innom for overnatting og videre på jobb. Der er hun den eneste på jobben som ikke har grøfta med Covid de siste fire ukene. Slik sett er det lovbrudd å omgås med damen. Hun fikk først Covid da viruset kom (og ble skikkelig syk), har deretter fått to doser med Pfitzer (er det vel det heter). Slik sett har hun greid seg bra så langt. Men hun jobber innen 'omsorgstjenesten' og blir viktigere og viktigere, inntil regjeringen slipper opp. Og lar oss alle bli smittet.

 

Hulda

Hulda

 

 

 

Milde himmel for noe styr. Nå kan jeg kanskje begynne å skrive. 

 

Kommer tilbake til dette med vanvittig mye vedlikehold på stålbåter. Her er to dager gammelt bilde av Hulda langskips:

20220125_133719.jpg.4d03ef3b3862e84bb82df7d7f475eadf.jpg

Det som er rødt er maling fra juni 2014, opprinnelig en del rødere. Nå er damen falmet tomatfarget og matt. Det hadde sikkert hjulpet med vask og polering et par ganger i løpet av sesongen. Men her ligger det ute hele året, uten verken vask eller polering. Dekk og overbygg ble malt i mai 2016, og er OK. Overdelen blir vasket hver sommer, kraftvask fra bondebutikken og høytrykkspyler. Er fremdeles helt greit. Hadde tenkt og male med noe som gir godt grip om vinteren. Det er noe som heter OwlGrip, men den malingen er 1.komponent, og uaktuelt av den grunn.

 

Ellers så jeg en danske på YouTube som hadde fått laget seg nedgang og dør fra cockpit i iroko. Treverket minnet av farge mer om ramin. Men han håpet at det skulle mørkne til mahognyfarge etter hvert. Da tror jeg han skal vente forbanna lenge, for skikkelig iroko ser slik ut:

20220128_150632.jpg.8d4f7430c9062a14e0d507c5c7c154f9.jpg

Det avispapiret han brukte, er det ikke håp for.

 

Så har vi et lite triks for fylling av diesel fra kanne. Problemet mitt har alltid vært at om vinteren er plastslangen jeg bruker stiv som armeringsjern. Her er trikset:

20220128_122211.jpg.11017fbd96a5111138efc31d5821667f.jpg

Inne i slangen har jeg stukket et kobberrør. Da holder slangen seg i bunnen av kannen. 

20220128_122003.jpg.8d118764dd4865813f36c64d8d39926c.jpg

Jeg får ut tilnærmet alt. Kun noen få centiliter igjen i kannene. Uten søl og minimalt med banning. 

 

Snekringen rusler videre. De som tror at det jeg gjør skjer uten besvergelser, svette, feilskjær og ukvemsord, må tro en gang til. Det er en av grunnene til at jeg ikke kan legge ut på YouTube. Det ville blitt utstedt fatwa og inkvisisjon. Men her kom endelisten på plass som avslutting på trinnet i forpiggen. Blir ferdig i morgen. Limt og skrudd med messingskruer:

20220128_142144.jpg.0740067728ddf6c0a88150a3e158754f.jpg

Et lite dypp med vaselin, så sklir skruene glatt inn. Plugger (heter 'kapuner') er laget med verktøy fra Biltema. De selger kapunbor i tommer og ditto bor i millimeter. Det går ikke i hopes uten pussing og banning. Det er så få slike jeg trenger nå, at jeg gidder ikke å bale med det. Fikses med sandpapir.

 

Neste post på programmet er diverse kanting. Etter grovtilpassing:

20220128_153421.jpg.ac47e44fc7e2a88dbe0493a15839c23f.jpg20220128_153427.jpg.ea4ba5bfe24679420782b461efb9029f.jpg20220128_153444.jpg.c4311667ec562bb117a90184d6707705.jpg

Så skal etter en del besvergelser det rette biten møte den buede biten. Og det skal se ut som hel ved. Tro det den som kan.

 

Men følg med, følg med. Her skjer det saker og ting. Skal til Son på søndag kveld. Tilbake til Strömstad tirsdag. Da kommer datteren innom for overnatting og videre på jobb. Der er hun den eneste på jobben som ikke har grøfta med Covid de siste fire ukene. Slik sett er det lovbrudd å omgås med damen. Hun fikk først Covid da viruset kom (og ble skikkelig syk), har deretter fått to doser med Pfitzer (er det vel det heter). Slik sett har hun greid seg bra så langt. 

 

Hulda

Hulda

 

 

 

Milde himmel for noe styr. Nå kan jeg kanskje begynne å skrive. 

 

Kommer tilbake til dette med vanvittig mye vedlikehold på stålbåter. Her er to dager gammelt bilde av Hulda langskips:

20220125_133719.jpg.4d03ef3b3862e84bb82df7d7f475eadf.jpg

Det som er rødt var maling juni 2014 en del rødere. Nå er damen falmet tomatfarget og matt. Det hadde sikkert hjulpet med vask og polering et par ganger i løpet av sesongen. Men her ligger det ute hele året, uten verken vask eller polering. Dekk og overbygg ble malt i mai 2016, og er OK. Overdelen blir vasket hver sommer, kraftvask fra bondebutikken og høytrykkspyler. Er fremdeles helt greit. Hadde tenkt og male med noe som gir godt grip om vinteren. Det er noe som heter OwlGrip, men den malingen er 1.komponent, og uaktuelt av den grunn.

 

Ellers så jeg en danske på YouTube som hadde fått laget seg nedgang og dør fra cockpit i iroko. Treverket minnet av farge mer om ramin. Men han håpet at det skulle mørkne til mahognyfarge etter hvert. Da tror jeg han skal vente forbanna lenge, for skikkelig iroko ser slik ut:

20220128_150632.jpg.8d4f7430c9062a14e0d507c5c7c154f9.jpg

Det avispapiret han brukte, er det ikke håp for.

 

Så har vi et lite triks for fylling av diesel fra kanne. Problemet mitt har alltid vært at om vinteren er plastslangen jeg bruker stiv som armeringsjern. Her er trikset:

20220128_122211.jpg.11017fbd96a5111138efc31d5821667f.jpg

Inne i slangen har jeg stukket et kobberrør. Da holder slangen seg i bunnen av kannen. 

20220128_122003.jpg.8d118764dd4865813f36c64d8d39926c.jpg

Jeg får ut tilnærmet alt. Kun noen få centiliter igjen i kannene. Uten søl og minimalt med banning. 

 

Snekringen rusler videre. De som tror at det jeg gjør skjer uten besvergelser, svette, feilskjær og ukvemsord, må tro en gang til. Det er en av grunnene til at jeg ikke kan legge ut på YouTube. Det ville blitt utstedt fatwa og inkvisisjon. Men her kom endelisten på plass som avslutting på trinnet i forpiggen. Blir ferdig i morgen. Limt og skrudd med messingskruer:

20220128_142144.jpg.0740067728ddf6c0a88150a3e158754f.jpg

Et lite dypp med vaselin, så sklir skruene glatt inn. Plugger (heter 'kapuner') er laget med verktøy fra Biltema. De selger kapunbor i tommer og ditto bor i millimeter. Det går ikke i hopes uten pussing og banning. Det er så få slike jeg trenger nå, at jeg gidder ikke å bale med det. Fikses med sandpapir.

 

Neste post på programmet er diverse kanting. Etter grovtilpassing:

20220128_153421.jpg.ac47e44fc7e2a88dbe0493a15839c23f.jpg20220128_153427.jpg.ea4ba5bfe24679420782b461efb9029f.jpg20220128_153444.jpg.c4311667ec562bb117a90184d6707705.jpg

Så skal etter en del besvergelser det rette biten møte den buede biten. Og det skal se ut som hel ved. Tro det den som kan.

 

Men følg med, følg med. Her skjer det saker og ting. Skal til Son på søndag kveld. Tilbake til Strömstad tirsdag. Da kommer datteren innom for overnatting og videre på jobb. Der er hun den eneste på jobben som ikke har grøfta med Covid de siste fire ukene. Slik sett er det lovbrudd å omgås med damen. Hun fikk først Covid da viruset kom (og ble skikkelig syk), har deretter fått to doser med Pfitzer (er det vel det heter). Slik sett har hun greid seg bra så langt. 

 



×
×
  • Create New...