Hulda
Da blir det nok den siste i denne omgang. Vi pløyde gjennom Sveits og Luxemburg og inn i Belgia uten at vi egentlig merket noe til det. Hva som er å merke med alle de åtte landene vi var innom, er Tyskland det eneste landet som greier å blokkere motorveier med veiarbeide, uten å skilte omkjøring. Google er svært godt oppdatert og merker av motorveiarbeider. Så på siste strekket gjennom Tyskland brukte vi Google Maps brakk vi av motorveien og kjørte gjennom en del landsbyer. Enkelte plasser kunne vi se over på A7, der bilene sto i sju stein.
Ved ankomst til Brugge skulle vi parkere i anlegget til City Park. Hotel Radisson ligger på taket av parkeringshuset. Bommet på innkjøringen. Rushtid. Havnet i en kork foran et trafikklys. Med opplæring i italiensk bykjøring, tittet jeg etter politi, blinket til venstre og tok en U-sving over et dobbelt sperrefelt. Gikk så bra atte.
Hotel Radisson får god omtale. Ikke av oss. Frokost skal være utmerket, til en pris av 20 Euro pr. person. Jeg spiser et rundstykke med gulost. Vi bestilte middag. I spisesalen var det oss tre, et ektepar og en enkeltperson. Vi bestilte hereford beef, med grønnsaker. Etter 40 minutter kom retten. Biffen var fire munnfuller og grønnsakene en munnfull. Det suverent dårligste og dyreste på hele turen. Klokken 08:30 ble vi vekket av en larm fra borhammere:
Dette var støyen fra én borhammer. Når begge kjørte, var støybildet så vi ikke kunne kommunisere med vanlig stemmebruk. Hotellet hadde ikke noe med det å gjøre og kunne ikke gjøre og i det heletatt. De fikk beskjed om at hotellet burde blitt evakuert, fordi støyen er over grenseverdien for skade. Plutselig hadde kjerringa problemer med engelsk. Madrassene er noen jævla hengekøyer. Skal du til Brugge, ikke velg Radisson eller Iris. Det er 150 andre hoteller i Brugge. Og det går fint å parkere i City Park, ta trillekofferten over gata og inn i gamle Brugge. Det blir ikke dårligere enn Radisson. Helt umulig.
Brugge er gamle hus og kirker:
Enorme kirker for en bitte liten by. Minst tre av katedralstørrelse. Plutselig plasket regnet ned. Vi stakk inn i en liten kaffé. Tre omeletter, tilbredt i lokalet, tre drikker, 40 Euro. Koselig plass, med munter innehaver. Det er ikke billig noen plasser etter covid. Det er hestedrosjer i Brugge, en søkkvåt gamp passerte mens vi satt ved bordet.
Må bare legge til, vi spiste en sen middag inne i Brugge. Da vi skulle dra kortet, lurte kelneren på om vi ikke ville legge til litt for å støtte en verdig sak. Var ikke uvillig til det, hvilken sak støttes?? "My ex wife, mother in law". Den var så munter og frekk at han fikk 4,5 Euro ekstra.
Så, i og med at Brugge ikke var noen happening, tok vi dagen etter toget til Antwerpen. Det var andre boller! Den gangen jeg jobbet offshore på 80-tallet, jobbet jeg sammen med tidligere sjøfolk som hadde blitt robbet og akterutseilt i Antwerpen. Nå er havneområdets utstrekning ganske enormt. Der vi var, var det helt greit. Toget er greit, prisen for pensjonister er forbausende lav, tur retur- 7,2 Euro;
To-etasjes tog, slikt vi ikke får til i Norge. Satt i Annen Etg. med flott utsikt. Jernbanestasjonen i Antwerpen er et palass. De måtte øke kapasiteten kraftig for noen år siden. I stede for den norske varianten, der man river en bydel eller to for å få plass tok man her en annen tilnærming:
Man la skinner i tre etasjer. Og beholdt den gamle hallen:
Ankomsten fra gaten er ikke verst, den heller:
Snur man seg rundt:
Det er flere som har oppdaget stasjonen, sjekk denne her.
De selger øl i Belgia:
De har mengder av restauranter:
Sånne hvitingfigurer er vel forbudt i Norge. Vi ble etter hvert sultne. En innkaster fikk oss på kroken. Sjefen skal aldri sitte der jeg foreslår. Men denne gangen fikk jeg viljen min. For jeg hadde observert en skyrull over himmelen, og det kom varme- og hissige vindkast. I løpet av et kvarter var det kontinuerlig torden, som om tunge kjerrer med jernhjul rullet over brosteinene. Det var ikke opphold mellom lyn og torden, i ett sett. En skikkelig kaldfront. For det hadde vært 29 varmegrader. Og temperaturen datt 10 grader. Vi satt tørt og fint under en markise, som tålte vind- og regntykk. De som satt nærmest gaten hadde det slik:
Ser man nøye etter, så fosser vannet rundt stolbeina. Det regna oppover:
Plutselig var gaten tom for folk. Så da ble det pizza og desert hos:
Og så kan jeg legge ut bilder av havna og alt det der. 6 meter tidevannsforskjell. Lektere:
Og alt det der. Men jeg gidder ikke. Denne hadde RIB og bil parkert bak styrhuset. Mann og kone båt.
Turen fra Brugge gikk til Tarp, der vi overnattet på nedturen. Helt utmerket, og maten absolutt førsteklasses. Der vi overnattet i Ulm var også helt prima.
Men nå blir det jobbing:
Ting skal monteres, bannes over og konfigureres.
