Hulda
Bare gjøre meg ferdig med Østerby på Læsø. For de som kommer hit er det også utmerket for barn, rett bortenfor ligger sandstranden. Ikke at det er noe spesielt, mesteparten av Danmark er sand, rappa fra Norge under siste istid. De kan beholde sanden, for min del:
Nå er det mange år siden vi var her sist. "Og her" sa jeg til Admiralen, "lå det bestandig en skikkelig stabel med eikeplank". Og den lå der fremdeles, nå under tak:
Sist vi var der, var det mye aktivitet ved båtbyggeriet Det var et par båter på slippen, og båter inne i hallen nå er det den eneste gammel kutter der som virker til å ha stått på slippen veldig lenge. Portene til verftet er steng og det er null aktivitet:
Fiskeriene virker til å være i sunn tilstand, og det er garn utover torget, som snart blir overtatt av turistene:
Fiskebutikken til høyre i bildet, egentlig utenfor bildet, har blitt solgt. Det er nye eiere som driver den videre i samme ånd som tidligere. Østerby har også eget universitet, som tidligere lå på torget, i bakkant av der fiskegarnene ligger. Der er det nå en sjappe som selger båtutstyr av ymse slag. Typisk slik som er åpen i sommersesongen for så å stenge. Man har dog bygget et nytt universitet:
Det ligger bortgjemt bak det gamle turistkontor/havnesjefbygget. Litt vekk fra allmennheten. Her kan elevene trene Bayere i fred. På den andre siden kan de ikke se noe særlig av livet som utspinner seg på torget og i lystbåthavnen. Derfor har man anlagt en uteservering der knallerter og sykler samles til en av dagens mange Bayere. Det skal trening til det der.
Kvelden før vi skulle dra, kom en dansk X Yachts 46 og spurte pent om de kunne legge seg på utsiden av oss. Det var ikke en eneste ledig plass og oppdrive. For oss var det greit. Nedsiden var at vi hadde planlagt avreise neste dag kl. 05:00. "Vi er alligvel oppe". Så da så. Det hele gikk fullstendig knirkefritt. 05:30 dagen etter var vi under veis, og danskene snurret rundt og tok vår plass. De kom fra Anholt og skulle videre til Marstrand. Det hadde blåst mye mellom Anholt og Læsø, så de hadde vært oppe i 9 knop. Men nå er en X 46 litt av en regattamaskin.
Vi skulle motsatt vei, syd til Anholt. Windy ga W 7,5 m/s. MSHI, som Admiralen sverger til, ga W 5 m/s med 11 m/s i kastene. De to neste bildene er kursen vi holdt:
Admiralen er en forsiktig general. Så vi startet ut med kun genoa den første timen, eller to. Så fremmet jeg synspunktet at det var for ille og sitte her med den flotte vinden og bare gjøre under fem knop. En seiler tok innersvingen oppe ved Engelskmannboen og parkerte oss fullstendig. Admiralen godkjente fullt storseil. Da ble det liv i blytunge Hulda.
Plutselig dro ikke seileren foran oss fra oss. Vi lå og skygget hverandre hele dagen, til vi brakk av ved Anholt, og seileren fortsatte videre sydover. Hulda la seg vakkert over, se bildet over, og seilte av gårde i 7 knop. Vinden tok seg opp, og bølger ble skuffet over lo baug. Vinden var rett forenom tvers til ganske (for oss) skarp kryss. Max fart logget var 9,7 knop. Og rekka var ikke under vann en eneste gang, så vidt jeg kunne registrere. Dagen var blygrå, kald, med (hva man på engelsk kaller) squalls. Regn og vindkast. Elmer tok seg av styringen (autopiloten) og vi satt inne og hadde det varmt og trivelig. Sikten var god, med unntak av når en bølge traff feil og øste grønn sjø over fordekket. Det var rett og slett en rå seilas. Jeg vil anta at etter 7 timer i den farta, er damen nokså fri for slim under. Mer en annen dag. Det som er fint med slik vind og lokalitet, er at Danmark ligger rett borti der, slik at sjøene får ikke tid til å bygge seg mer enn en meter eller så. Det er nesten som å rase bortover flatt vann.
