Hulda
Flott bilde @5nacks, lurte på hvem det var som prøvde å treffe Hulda midt i baugen :-)
Ellers så gikk turen fra Donsö 29.6.2022 for motor, hele dagen. Vinden var ikke over 3 m/s. Medstrøm gjorde at Hulda på 1600 rpm gikk for >5,5 knop. Hvilket er rasende fort for motor. Slik ser Evert Taubes, Vinga ut fra utsiden:
Dette er rett og slett ikke nok vind for at Hulda skal bevege seg fra A til B med fremdrift der man kan telle flere knop.
Vest av Tjørn er det ankerplass for de store gutta:
Fra Vinga og forbi ankerplassen var det teppebombet med fiskebøyer. Dette er et 'gruntvannsområde' som er rundt 40 meter. Det vil si, de grunneste plassene er på drøye 10 meter. Et helvetes område når det blåser kuling. Så det ble motring hele dagen. Gikk forbi et proppfullt Käringön og nord til ankerplass Hermanö/Rissholmen. Her droppet vi anker nokså langt ute u bukta:
Vi kunne gått lenger inn. Så ingen grunn til å forstyrre kveldsfreden for de andre. Bakket ankeret på plass, flyttet seg ikke en millimeter. Vi gikk inn på et kart fra 2012. Det nye kartet inne i salongen var satt slik at det var fullt navigerbart, viste ingen varsler. Da vi slo på ankervakten, kom meldingen at vi lå innenfor Hermanö Naturreservat opp. Det er ankerplasser langs Hermanö innenfor 9-meterkoten. Og lengst syd i bukten. Hva som er reglene for selve naturreservatet, er ikke omtalt i kartet. Vi er vant med fra Koster at det er angitt tidsbegrensninger og tydelig ankring forbudt i perioder. På Hermanö er det null informasjon. Vi re-ankret ikke. Men nøt solnedgangen i fred og ro:
Dagen etter, 30.06.2022, brakk anker og gikk nord forbi Islandsberg og inn fjorden mot Lysekil. Det er underlig hvordan, spesielt svenske seilere, oppfører seg i trange leder. Selv om de har manøvreringsrom nok, virker det som de skal pukke på sin rett som seilfartøy og prøve å tvinge motgående trafikk inn på grunna. Underlig holdning. For fra Käringön og til Lysekil er det en del trange passasjer.
Etter at vi hadde passert Lysekil, sprang det opp en slags svak landbris. Vi satte seil og fosset av gårde:
I
i 2,8 knop. For oss er det å gå fremover. Vi gikk mellom et par staker som gir fri led ved Svartskärsbrottet. Vi kommer nå ut i Brofjorden, som har trafikksystemet inn til raffeneriet ved Lysekil. Vi er dårlige seilere, innrømmer det, enkelte passerer oss, der vi ligger i 2,5 knop. Passerer oss for fulle seil så det skummer om baugen:
Uti der ligger noen 'tårn' som definerer selingsleden for takskipene ut og inn til raffeneriet.
Det er på dager som dette man må kjøre periodisk vedlikehold av systemene, her ligger 'Styrbjörn' og utfører service:
Vinden tok seg opp, og plutselig begynte gamla og røre på seg:
Vi vurderte det dithen, at selv om det var meldt nordlige vinder, ville vi heller gå ut i 'havet' enn å klistre langs fjæresteinene innaskjærs. Vi har nå kommet til den datoen at konkurransen om leden spisser seg til.
Nå er ikke Hulda bygget etter CAD-tegninger, beregninger og modelltesting. Båten er sveiset sammen slik jeg mente at båten ville oppføre seg normalt. Ikke som en balstyrig tulling. Så da står turseilene slik på skarp kryss i løy vind/lett bris, muligens rundt 4 m/s (har ikke vindmåler):
Det som er igjen av lus på storseilet står rett ut. Genoaen (110 %) har noen lus som ligger stort sett horisontalt klistret til duken. Storseilet er skjøtet til lo for midtlinjen. Og da låser jeg roret, og damen styrer seg selv. Vinden endrer seg, Hulda endrer kurs tilsvarende. Man går nedenunder og tar seg en kopp kaffe. Slapper av. Ikke en båt innenfor en radius på flere NM. For dypt for fiskere med bøyer.
Så da ser kursen slik ut. Vi slo tre ganger fra Lysekil til Gluppö. Det er innseilingen til Fjällbacka. Og det var en dagstur. Vi er under veis, det er turen som er opplevelsen for oss. Andre har andre prioriteter, og det er naturligvis helt greit. Noen trives i 40 knop, andre i 4 knop.
Det begynte og tette seg i Gluppö-bassenget. Vi hadde bestemt oss for å droppe anker der. Men, voila, det var en ledig SKX bøye! Den første så langt på turen. Der er det seks bøyer. Hulda var den eneste båten som kunne skilte med bøyeflagg. Så der har @Ove Tog gutta en utfordring. For vi i våre karter er bøyene merket som 'visitors berth' eller 'visitors mooring'. Eller 'tilgjengelige bøyer for besøkende, til fri avnyttelse'. Uten begrensninger. Nord for oss lå en 20 tonns norsk cabincruiser, som så ut til å ha ligget på samme plassen noen dager. Det er ingen som leser teksten som står på bøyene.
Vi brakk anker morran etter og seilte fra Gluppö, forbi hytta til Ingrid Bergmann, ut i sjøen ved Väckersten fyr. Viden dro på noe skikkelig fra SW rett etter fyret. Vi gikk mellom Hjälmebåden og St Hjämen i 7,5 knop. Det er ganske nervepirrende å stryke langsmed skjæra utover der. Når man er på grensen av å måtte reve seil. Men igjen, Hulda tar kommandoen og flesker avgårde.
Etter endt tur sier Garmin 1022 dette:
Tok en liten utregning. På denne ferien har Hulda konsumert 0,13 liter diesel pr nautisk mil.
For noe underlig har skjedd. Dieselnivået på hovedtakens peilenivå har begynt å stige! Båten produserer diesel!. Det er to muligheter:
- Tanken fylles av vann
- Gjennomløpet mellom forre og aktre skvalpeskott har tettet seg
Vi tok en dieselprøve etter at vi kom hjem. Det kom opp en 'møkkaklump', nok til å fylle et fingerbøl. Det var absolutt null vann i prøven. Så da blir det en liten tanksjau før vi skal ut på høstseilas. Når de fleste har parkert båten for sesongen. Akkurat nå har vi forlatt Hulda. Jeg har et lite oversettingsprosjekt for et foretak i Latvia. Så er det Hallinghovda Arbeidsleir som kaller. Klegg og sauemøkk. Blir så fint atte.
Må bare legge til: Vi kjøpte oss en Alpicool fryseboks. Ved 28 grader inne i båten, ikke problemer å holde 14 minusgrader. Helt topp! Boksen er nå i bilen og blir med på fjellet.
For etter at vi fjernet Garmin 4012 til fordel for Garmin 1022, har strømforbruket om bord redusert seg, selv om vi har fått en fryseboks i tillegg. 4012 var et utrolig strømsluk.
