Hulda
Jeg har sittet og fundert litt på dette med skrogdesign på seilbåter, kun halve båter. Catamaraner vet jeg lite om. Kun det jeg har sett på YouTube, der de raser av gårde og det smeller så det braker når de går i motsjø.
I utgangspunktet er havet det samme som det alltid har vært. Vinden er den samme. Ønsket om å komme fra A til B er det samme. Seilbåter har alltid vært bygget ut fra det formålet de skal dekke. Slik sett er verken flatbunnede og brede båter, eller dypgående og smale båter noe nytt. Vikingene bygget flatbunnede båter. På unnavind seilte de så det peip. I tillegg til at de var flatbunnede, hadde byggeteknikk og skrogform den egenskap at luft ble sugd inn under båten og reduserte friksjon. Ulempen var at de lakk så det spruta. De samme skrogformene kan man se i fembøringer og andre -børinger. En annen egenskap var å kunne seile på grunt vann, slepes over land, legges på grunna der det ikke var kai. Går vi noen hundre år nærmere vår tidsregning, kommer regatta inn i bildet. Og regler for hvordan båtene skal se ut for at man skal kunne konkurrere epler mot epler. Noen av reglene gikk på vannlinjelengde. Dette førte til skrogformer med vanvittig overhengende hekker og bauger. Når de la seg over under seil, ble vannlinjen vesentlig forlenget og med dette økte fartsegenskaper. I tillegg ble de vanvittig overrigget. Hos opplaget til Herbern på Killingen lå det et par slike båter da jeg var tenåring. De hadde et lengde/breddeforhold på rundt 5/1. Altså 2 meter båtbredde ville gi 10 meter lang båt. De var relativt dypgående og hadde blykjøl. Under krigen hadde Wehrmacht rappa blykjølene. Båtene var bygget i Hondurasmahogny. De stod som spett i sjøen. La seg fort over til 20 grader krenging. De var et resultat av regattaregler. Ikke videre egnet til turbruk. Og, dette med å miste kjøler er ikke noe nytt. De ble konstruert med stålspant, jern i kjølboltene og jern eller bly i kjølen. Bolter røk og kjølen forsvant. Kjølplanker sprakk og båtene lakk så det spruta, så lenge de ikke lå i ro. Men de seilte vanvittig bra på kryss, og tåle dårlig bølger, grunnet overhengende hekker og bauger. Colin Archer og andre konstruerte skøyter. Omkvedet er at de seiler som 'ku i hengemyr'. Det er en sannhet med modifikasjoner. Redningsskøytene var ikke beregnet på hurtighet, men soliditet og overlevelse. De båtene skulle være de siste som gikk til land i dårlig vær. Losskøytene, derimot, hadde andre oppgaver. De skulle være først ute til å kapre losjobber. I all slags vær. Så den gangen jeg funderte på å bygge meg skøyte, var det etter tegninger fra Colin Archer, 'Losskøite til Nevlunghavn'.
Lengde/bredde ble etter hvert rundt 4/1. Og båtene kunne krysse uten at verken båt eller mannskap druknet i sjøsprut, om været dro på litt. Plastbåten kom på 70-tallet, endrede fasonger. Negativ hekk, fy faen så stygt, vi som var vant til positive hekker og spissgattere. Til nød rett hekk kunne estetikken godkjenne. Men det gled over og ble normalen. Baugene ble vinklet mer negativt (overhengende) utover 70- og 80-tallet. 'Det var for at man skulle kunne legge til i uthavner med anker akter' ble det hevdet. Det er feil. Grunnen var at etter hvert som lengde/bredde krympet, ble båtene rene plaskebaljer. Slikt ville man den gangen ikke ha. Overhengende baug ga reserveoppdrift og 'mykere nedslag'. Så lenge ikke skroget rett etter baugen var flatt. Legger ut samme bilde som i forrige innlegg, her er diverse bauger:
Den blå er en amerikaner fra sent 80-tall. 14.95 meter lang 4,5 meter bred. Glassfiber, svingkjøl og ca. 30 tonn. I henhold til eieren, som har seilt verden rundt i 40 år på forskjellige båter, 'excellent for long passages'. Og den lengste var i drittvær fra Nova Scotia til Asorene. Innenfor ser vi baugen på en 55 fot Hanse. Den baugen er svakt positiv. Til venstre i bildet to båter med enda mer positiv baug. Denne konstruksjonen gir klart mer bo-volum i baugen. Innerst ligger en båt som er konstruert som ekspedisjonsbåt. All slags vær, is, hva enn naturen har å tilby, bygget i aluminium.
Så skal det være så innmari bra med senkekjøl og svinkjøl, med ditto ror. Legge seg rett inn på grunna og la tidevannet renne ut. Spasere rundt båten. Cool asse. Jeg har til nå ikke hørt om en eneste 10 år gammel båt av det designet som ikke har problemer med kjølen. Mye fordi kjølopphenget og andre materialer ligger i galvanisk konkurranse. Deretter vanlig slitasje.
Så er det dette med at gamle båter krenger så mye og moderne designer krenger ikke. Moderne båt:
C42. Den krenger. Den er så rett og butt i baugen at den skuffer sjøen. Hekken er rett, med nedfellbar lem. Nydelig 'spacy' innredning i lyse og vennlige materialer. Store, limte panoramavinduer nær vannlinjen. Det jeg leser er at dette er en plaskebåt, egnet for medvindsseilas, innredning der man kan få seg et par meter luftseilas- ingenting å gipe fatt i. Lekkasjer, kondens. Kjempebåt å ligge hekk til brygge i subtropiske farvann.
Gamle båter krenger mye, seiler som ku i hengemyr, take 2:
Hulda på skarp kryss over Skagerrak i lett vind:
Så her er Hulda i lett bris (har ikke vindmåler) med vinden forenom tvers (kryss) fra Donsö mot Læsø i 72, knop og krenger mellom 5- og 10 grader. Krengningsmåleren er klokken på veggen under skyveluken.
Læsø til Malö Havn:
Bidevind, 6,8 knop og krenger 5- til 10 grader. Og Hulda har en 22" fast trebladet propell, som nok bremser en god del i lett vind.
Det jeg vil til livs er disse bastante oppfatningene om at alt moderne er best og alt gammelt er noe dritt. Det er rett og slett ikke sant. Mye kan kanskje tillegges dårlige seil, gamle seil, dårlig satt rigg, manglende kunnskap hos vedkommende som seiler. Seilene til Hulda er ikke mer enn 20 år gamle. Problemet med 'Huldadesignet' er at undervannsskroget grunner fort opp, gir dårlig fart for motor, dårlige surfe-egenskaper. Hellingen på baugen:
Der er det to meter som ikke er til noe annet enn ankerboks. Her ville C42 hatt plass til dobbeltkøye med dass og dusj.
Så det hele, etter min mening, er valget mellom en bo-kasse, eller en sjøsterk båt. Og så er det alle variasjoner i mellom. Og jeg har seilt Hulda i brott som jeg tenker 'nå smeller det som faen', for det ville det gjort i vår forrige hurtig-seilende-båt, men Hulda glir rett gjennom i 7 knop. Aldri et plask fra undervannsskroget. Så,, det er et valg man tar. Men at gamle båter nødvendigvis må krenge, det er absolutt feil.
Må legge til: En YouTub'er ved navn 'Distant Shores' har fått bygd og seilt båt i 32 år, i hht egereklamen. Nå har de en superseiler i aluminium under bygging i Holland. Og så sa mannen som med 3-d design sitter og forklarer stolt:"We provide passage for condensation to drain into the bildge". Et nytt skrog til flere millioner som har designet inn kondensproblematikk!! Kondens = mugg = farlig inneklima. Den båten vil ikke jeg ha, ikke engang om den har tre dusjer og fire dasser!
