Hulda
Da er vi et lite hakk videre. Traff en bryggekompis som jeg ikke har sett siden i fjor. Han sto i t-skjorta inne under kalesjen i god varme. Jeg sto ute der det bøtta ned. En kort konservasjon. Konversasjon. Vi var skjønt enige om at vi hang i en evig limbo mellom barnebarn og fruer. For mitt vedkommende barnebarn og bestilte permanenter (frissan). Skal vel ikke klage, men jeg bruker en slik. Det skal sies at jeg ikke har vekst for permanentkrøller. Men etter at en frisør som verken snakket norsk eller svensk skulle ha 250 spenn for å ødelegge den lille sveisen jeg hadde igjen, kan jeg like gjerne ødelegge skalpen selv. Båt, nå. Den svenske vestkysten nord for Göteborg er meget våt. Våren kommer med 4 blå grader om et par dager. Dog med sol. Seilturen nærmer seg, og det er et par prosjekter som skal sluttføres. Her er ett av dem, men først Makita. Jeg kjøpte en svært dyr båndsliper som jeg har skrytt av tidligere, her ligger den som stasjonær sliper:
med avtrekk til halvproff syklon. Bøtta under var nesten tom da jeg startet på forpiggen for noen uker siden. Nå er den kliss full:
Og da har jeg tatt unna det jeg trenger i garasjen for å ta opp oljesøl. Det er over 10 kg eikeplank som ligger oppi der. Slik er det når materialene ikke er helt på topp rent kvalitetsmessig. Det blir mer avfall.
Slik ser forpiggen ut:
Det har blitt mer snobbete. Så kommer det noen hyller og slikt etter hvert. Men det ligger lenge frem i løypa. Grunnen til at 'låsen' sitter så høyt opp, er at kjettingrommet også er et vanntett skott helt opp til der luken starter. Bak det hvite treverket er det sveiset inn en stålplate som går helt ned i bunnen. Langt borti der er det sveiset inn en rød plate:
Før maling og tak så det slik ut, bildet er fra 2012, så det er nokså gammelt:
Nå håper jeg på bedre vær slik at jeg kan gjøre ferdig det jeg holder på med i cockpit. Jeg skulle også vasket overbygget før påske, men med den kulden som er meldt blir neppe vannet satt på.
